Det edle eksperimentet

Prohibition is an awful flop.
We like it.
It can't stop what it's meant to stop.
We like it.
It's left a trail of graft and slime,
It's filled our land with vice and crime,
It don't prohibit worth a dime,
Nevertheless, we're for it.

Slik oppsummerte Franklin P. Adams i New York World Wichkersham-kommisjonens utredning om kriminalitet i USA. I 14 delutredninger gikk kommisjonen gjennom omrde etter omrde hvor alkoholforbudet hadde medfrt en katastrofe for det amerikanske samfunnet. Men siden rapporten var bestilt av Herbert Hoover for peke p hvordan hndhevelsen kunne forbedres klarte de ikke peke p den penbare lsningen. Alkoholforbudet var forfeilet og mtte bort. Den politiske katastrofen mtte bli mye tydeligere fr USA klarte forsone seg med hvor stort feilgrepet var. P alle omrder gjorde det amerikanernes live verre.

Hvorfor var alkoholforbudet slik en total katastrofe?

Hovedmlet for forbudet var naturligvis f slutt p drikkingen. Samfunnet var utsatt for kostnader ved at fulle folk bde begikk kriminalitet, var uplitelige arbeidstagere og ledet familiene sine inn i fattigdom ved drikke opp lnningsposen. Dette var legitime problemer som mangeforskte gjre noe med. Klimaet bde i USA og i resten av vesten var p dette tidspunktet preget av det historikerne kaller den progressive ra. En tid peget av stor tro p at Staten kunne bruke sin makt for lede borgerne i riktig retning hva gjaldt livsfrsel. I dette klimaet fikk forbudsbevegelser som Anti-Saloon league noks fritt spillerom. Alkoholforbudet ble markedsfrt som "det edle eksperimentet". Edelt fordi mlene var holde familiene samlet og redusere drikkfeldighet med de sosiale og kriminalitetsmessige problemene det bragte med seg. Det var imidlertid noen klare problemer med dette.

Folk drakk likevel

Forbudet ga noen vesentlig reduksjon i alkoholforbruket. Alkoholforbruket hadde allerede begynt falle i forkant av forbudet med den kte bevissthet om alkoholens farevirkninger som var i samfunnet. Faktisk var det slik at forbruket av alkohol kte gjennom forbudstiden. rlig alkoholforbruk hadde falt siden 1910 og traff bunnen i 1921 (ret forbudet traff landet). Etter at folk hadde brukt et r p tilpasse seg begynte forbruket ke igjen allerede i 1922. Under forbudstiden fra 1921 til 1929 kte lkonsumet per innbygger med 463 prosent. Vinforbruket kte med 100 prosent.Slik trenden gikk ville forbruket sannsynligvis overgtt det det var fr forbudet trdte i kraft allerede i 1935 om ikke forbudet hadde blitt avskaffet i 1933.



Folk ble tvunget over p sterkere saker

Selv om forbruket av bde l og vin kte gjennom forbudstiden gjaldt forbudets jernlov ogs da. Amerikanske myndigheter gjorde det de kunne for hamre ls p hndhevelsen. Det rlige budsjettet til "Bureau of prohibition" gikk fra 4.4 millioner dollar i 1921 til 13,4 millioner dollar i 1929 (dette er MYE penger i 1920-talls standard). Den amerikanske kystvakten brukte i snitt over 13 millioner dollar hvert r p patruljere etter smugling. I tillegg kom store kostnader p delstatsniv.

Frem til forbudet hadde man en trend hvor amerikanerne ikke bare drakk mindre, men ogs kjpte merker av hyere kvalitet og med lavere alkoholinnhold. Da forbudet inntrdte brukte den gjennomsnittlige amerikaner like mye penger p henholdsvis l og sprit. Dette endret seg da forbudet kom. Nesten all produksjon - og derfor nesten alt som ble forbrukt - var sprit og sterkvin. l ble relativt dyrere p grunn av transportkostnader. kningen vi etterhvert ser av lforbruk skjer da fra et lavt niv og er stort sett et resultat av hjemmebrygging. Ogs let steg kraftig i alkoholinnhold. I boken How dry we were estimerer Henry Lee at l i snitt l p et alkoholinnhold p 19 prosent under forbudstiden. Effekten av forbudet synes meget godt p denne grafen.





Overgangen til sterkere saker med drligere kvalitetskontroll ble fulgt hnd i hnd av et tap av kontroll over hvor alkohol ble drukket. Frem til forbudet hadde lokale myndigheter kontroll gjennom skjenkebevillingssystemet og srget for at det ikke var alkoholservering nr skoler, kirker og midt i byen. Alkoholservering var mange steder forbudt p sndager og p valgdager. Forbudet fjernet muligheten for bruke slike virkemidler. Sm illegale klubber oppsto overalt. Henry Lee underskte Rochester, New York og fant der at det etter forbudet var dobbelt s mange illegale klubber etter forbudet som det var lovlige saloons fr forbudet. Resultatet var at det fall som hadde skjedd i alkoholrelaterte ddsfall gjennomfrste verdenskrig stoppet opp og at man gjennom forbudet kom opp p det samme niv som fr krigen.

Forbudet skapte voldsom kriminalitet

Et av hovedargumentene for forbudet var at man endelig skulle f bukt med alkoholrelatert kriminalitet. Vekkelsespredikanten Billy Sunday sa det slik i sin feiring av at forbudet var blitt vedtatt:

"The reign of tears is over. The slums will soon be a memory. We will turn our prisons into factories and our jails into storehouses and corncribs. Men will walk upright now, women will smile and children will laugh. Hell will be forever for rent"

Overraskende nok gikk det ikke helt slik. Tvert i mot. Gjennom slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet var det en gradvis nedgang i kriminalitet. Denne positive trenden ble delagt av forbudet. Mordraten kte fra 5,6 per 100 000 i 1910 til 8,4 per 100 000 om et resultat av de to forbudene mot alkohol og narkotika. Alkoholforbudets pvirkning p kriminalitet var slende og umiddelbar. Bare fra 1920 til 1921 kte kriminaliteten i amerikanske byer med 24 prosent. Arrestasjoner for offentlig fyll kte med 41 prosent og arrestasjon for fyllekjring med 81 prosent. Ran kte med 9 prosent og voldskriminalitet med 13 prosent. Alt dette p et r.

Utslagetvar ogs voldsomt p fengselsbefolkningen. Fr forbudet var antallet innsatte i fderale fengsler under tre tusen. I 1932 hadde antallet fderalt domfelte kttil 26 589. Andelen dmte for forbudsovertredelser kte med tusen prosent mellom 1925 og 1930. To tredeler av alle innsatte var i 1930 dmt for forbudsovertredelser. Voldelig kriminalitet og forbudsovertredelser fortsatte ke gjennom hele forbudstiden. I 1933 ndde mordraten nesten 10 per 100 000. Nr forbudet reverseres i 1933 snur trenden umiddelbart og mordraten fortsetter falle i ti r etterp.


Problemet var ikke bare at kriminaliteten kte. Kriminaliteten ble organisert. All voldelig kriminalitet falt p samme vis. Sosiologen John Pandani som ikke synes ha gjort koblingen med avsakeffingen av forbudet beskrev det slik "a major wave of crime appears to have begun as early as in the min 1920s [and] increased contnually until 1933 when it mysteriously reversed itself."

Hva kan vi lre av dette?

Forbudet mot alkohol var en katastrofe.P mange mter ligner det p forbudet vi i dag har mot narkotika. Det er imidlertid to strre forskjeller. For det frste er de negative effektene av narkotikaforbudet mye strre og for det andre er effektene internasjonalt sterkere knyttet til utbytting og urettferdighet. USA fikk i stor grad sine forsyninger av sprit fra Canada, Mexico og fra illegale destillerier i USA. Evnen til holde nabolandene i tylene var ikke p det niv vi har i dag. I narkotikakrigen har vesten i strre grad klart skyve kostnadene over p fattige produsentland. USA flyr over bndene i Colombia og sprayer kreftfremkallende gift p plantasjene deres. I Mexico harantallet drepte og savnede fra de siste tte renes narkotikakrig passert 150 000. Til sammenligning l antallet drepte i den syriske borgerkrigen p 190 000 p denne tiden i fjor.

For konsumentlandene gjelder det samme for narkotika som det gjorde for alkohol. Folk slutter ikke bruke stoffene. Tvert i mot ker bruken. Norge ker mye. Stoffene blir sterkere og farligere. I tillegg til at forbudet har medfrt mer potent cannabis har vi ogs n ftt en utfordring med syntetiske etterligninger som skaper helt undvendige ddsfall. Forbudet skaper bde kte kriminalitet og fyller opp fengslene. Nr en tredel av alle innsatte i Norge sitter med narkotikaovertredelser som hovedforbrytelse. 60 prosent av de innsatte har rus som en del av fengelsbildet sitt. Med en gjennomsnittlig dgnkostnad for en innsatt p 2480 kroner er kostnaden for samfunnet astronomisk. En vpenhvile i narkotikakrigen kunne finansiert bde hurtigtog til Kbenhavn, lrdagsombring av posten og flertallet av de nedleggingstruede lokalsykehus p en gang.

(Plagiatsdisclaimer; denne posten er heavy inspirert av en policy-report fra Cato Institute skrevet av Mark Thornton. Jeg har for eksempel stjlet grafene derfra, flere av resonnementene er hentet derfra og et par avsnitt synte jeg var s bra et de er p grensen til flatt oversatt. Ganske sikker p at DN ville vrt stolt av meg. )

2 kommentarer

Gunnar

20.08.2015 kl.15:10

Synes det kunne gjort seg nevne at sannsynligheten for f i seg noe farlig er langt strre under forbudspolitikken. Slik som metanol under alkoholforbudet, med klare paralleller til dagens PMMA situasjon for eksempel

Rantemannen

27.08.2015 kl.16:55

Godt skrevet!

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits