Turn on. Tune in. Drop out.

Jeg har tidligere skrevet om skadevirkningene og forsiktighetsregler ved bruk av MDMA. oppsummert kan man si at MDMA ikke er farlig (i en normal betydning av ordet - alle menneskelige aktiviteter brer i seg risiko) ved normal og ansvarlig bruk. Tidligere myter om at MDMA skader hjernen har stort sett blitt tilbakevist eller trukket tilbake av de originale forfatterne. Tilbaketrektningen ble forvrig av Nature karakterisert som"one of the more bizarre episodes in the history of drug research". For dokumentere at Ecstacy var farlig sprytet forskeren (som hadde bygget hele sin karriere p dokumentere at forskjellige drugs var farlig og s selge resultatene til amerikanske myndigheter) forsksdyrene fulle med ekstremdoser av Metamfetamin, et helt annet og svrt farlig stoff. Nr han da ble oppdaget sa han "ups jeg hadde visst byttet om p eskene.

Denne falske studien som umiddelbart ble brukt for lose gjennom den amerikanske Anti-Ecstacy loven.Dette fikk Nature til p lederplass stille store sprsml rundt amerikanske helsemyndigheters "ability to maintain its independence in the face of the immense pressures brought to bear by those who stand behind America's interminable 'war on drugs'." Gitt at dette ike var den eneste episoden hvor helsemyndighetene hadde latt seg misbruke mente Nature at de - for opprettholde sin troverdighet - "needs to safeguard its independence, rather than pander to the Bush administration's jihad against recreational drug use."

Vi har den siste tiden i Norge hatt anspor av en lignende debatt. Folkehelseinstituttet publiserer skalte faktaark om forskjellige typer rusmidler. Instituttest faktaark om LSD fremstr slett ikke som et evidensbasert informasjonsgrunnlag utgitt av en offentlig institusjon, men er til forveksling likt propagandamaterialet til Forbundet mot Rusgift og andre ekstremistorganisasjoner.

Oppsummert synes FHI tro at:

- LSD er avhengighetsskapende (det er internasjonal enighet om at LSD ikke er avhengighetsskapende overhodet)

- LSD gir risiko for langvarig psykose (dette er en urban legend fra 70-tallet uten fnugg av dokumentasjon)

- LSD gir flashbacks definert av FHI som "en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak" (dette er i stor grad en myte. HPPD finnes kanskje, men det er noe annet som jeg kommer tilbake til under.)

-Bruk av LSD under svangerskapet synes vre forbundet med en kt risiko for spontanabort og en hyere hyppighet av misdannelser hos fosteret. (Dette er fri diktning. Det finnes s og si ikke studier p bruk av LSD under svangerskap. Det som finnes konkluderer med at "animal studies on LSD have not shown adverse effects on pregnancy". Uansett; dette er ikke et poeng for si at du skal trippe nr du er gravid. Graviditet og rus hrer ikke sammen. Snipp snapp. End of story. Det hadde bare vrt fint om FHI kunne komme med det poenget uten ljuge.)

Konfrontert med kritikk fra Andreas Wahl Blomqvist og Halvard Hrklau rrer FHI noe voldsomt i sitt svar.

For komme seg rundt avhengighetssprsmlet velger FHI frst definere avhengighet som "fortsatt bruk til tross for negative konsekvenser", en definisjon som plasserer alle som har gjort noe dumt i fylle men likevel tar en l igjen ved en senere anledning som "avhengige". Jeg m som forfatter av denne bloggen under FHIS definisjon rett og slett da komme ut av skapet som alkoholavhengig. Etter frst ha beredt grunnen med det utvidede avhengighetsbegrep snur s FHI bevisbryrden p hodet. Det er ikke nok at det ikke finnes fnugg av dokumentasjon p at avhengighet kan oppst. Det er tilstrekkelig for konkludere med fare for avhengighet i et faktaark at det ikke er vitenskapelig dokumentert at ikke avhengighet "kan oppst". Vitenskapsteoretisk er dette s far out at det hrer hjemme p alternativmessa p Lillestrm. Det er like umulig dokumentere at avhengighet ikke kan oppst som det er dokumentere at man ikke kan bli avhengig av roselukting, turging eller tennis. Bertrand Russel (1872-1970) ble kjent i filosofikretser for avkle denne strmannsargumentasjonen ved pst at det flyter en tekanne et sted i rommet mellom jorden og mars. Det er penbart at det er den som fremmer en slik ekstraordinr pstand som m ha bevisbyrden, ikke den som er skeptisk til eksistensen av tekannen. Gitt at vi n har mange titalls millioner LSD-brukere over snart femti r ta av og fortsatt ikke har et eneste dokumentert avhengighetstilfelle er det de som hevder at avhengighet kan forekomme som m kunne substantiere en slik pstand.

Men det ordentlige rotet starter frst nr de skal respondere p det at flashbacks knaptforekommer de virkelig viser at de ikke vet hva de prater om. Lillana Bachs og Vigdis Vindenes fra FHI skriver flgende:

"Wahl Blomkvist og Hårklau påstår videre at forekomsten av unskede flashbacks hos friske individer er rliten. Den er i hvert fall hyppig nok til at den har fått en egen kode i det internasjonale diagnosekodesystemet DSM IV som hallusinogen persisting perception disorder."

Flashbacks og HPPD er ikke det samme. Her har de alts sltt opp i et referanseverk, funnet noe som ligner p det de har skrevet om og tenkt "jaja - det var sikkert det vi mente". Men det var det ikke. Flashbacks har FHI korrekt definert i faktaarket sitt som"en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak". Dette vil de mtte lete seg bde grnne og bl i litteraturen for finne troverdig dokumentasjon p. HPPD som er definert i DSM IV er en tilstand hvor man etter bruk av psykedeliske stoffer i en tid etterp endrer sin persepsjon p enkelte omrder (farger kan bli sterkere, man kan se geometriske figurer om man lukker ynene og konsentrerer seg etc). Dette er milde ettereffekter som de fleste vil oppleve som positive og bevissthetsutvidende. De kommer ikke plutselig, de kommer ikke lenge etterp og de gr som oftest over etter et par dager. Det er uenighet i faglitteraturen om HPPD reelt finnes, eller om det vi egentlig har er en situasjon hvor folk gjenkaller minner etter en god opplevelse. Alts en mild form for dagdrmming. Uansett er det ikke farlig og gr over av seg selv.

FHI er ikke alene. Den offentlige helseinformasjon rundt rusmidler er generelt preget - ikke bar i Norge - av et lavt kunnskapsniv kombinert med hy skrsikkerhet og dommedagstenking. De fleste ler i dag av filmen Himmel og helvete fra 1969 hvor et trekk Cannabis medfrer at ungdommen umiddelbart reiser til Kbenhavn for hoppe fra hustak i LSD-rus. Men den offentlige informasjonen har ikke beveget seg stort lengre. Jeg skal derfor her forske gi en rundown p 1)hvor farlig er LSD, 2)Hvordan virker LSD og 3)Hva kan man bruke LSD til?

Hvor farlig er LSD? P en skala fra 1- 10: Null

La oss gjre dette kort, greit og enkelt med konklusjoen frst: LSD er ikke farlig (SE EDIT 1 UNDER). Null niks. Zap. Zip. Den Stratosen du sitter og spiser mens du leser dette innlegget? Way more dangerous. Legg den vekk! Kaffe fra Starbucks? I en helt annen liga.

Det er umulig peke p et annet rusmiddel som er mindre skadelig (med et unntak og det er Psilocybin som er i samme kategori psykedelika).

Da jeg skrev om MDMA la jeg inn noen forsiktighetsregler bde hva gjaldt bruksfrekvens og under konkret bruk. Med LSD kan du fint se bort fra disse.

Bruksfrekvens / avhengighet

Bruksfrekvens er sjelden en utfordring for noen brukere (med et mulig unntak av John Lennon som etter sigende skal ha tatt 1000 LSD-doser p noen f r, p de annen side m han tilgis det da bdeWorking Class Hero, Imagine og flere andre klassikere ble skrevet med LSD-hjelp). rsaken til at bruksfrekvens ikke er en utfordring er flere. For det frste tar en LSD-tripp 12 timer. Det gjr at du m sette av dagen til trippen. Selv om mange andre rusmidler kan plassere deg i russituasjon i opptil 12 timer skjer dette ofte gradvis (kom igjen gutter; vi tar en l/joint/pille til). Her m man ha bestemt seg i forkant for sette av 12 timer til en LSD-opplevelse. For det andre er brukerne klare over at LSD-opplevelsen sterkt pvirkes av omgivelsene (kommer tilbake til det under). Det innebrer at risikoen for "kjellerstuebruk" er lav i motsetning til feks Cannabis. Folk planlegger i forkant og drar p hytta eller lignende. For det tredje har LSD en voldsom toleranseutvikling. Etter ha tatt LSD m du ha noen dagers pausefor f effekt av det igjen. Dagen etter m du ta nesten tre ganger s mye. Denne grafen viser det greit:

I praksis betyr dette at folk ikke utvikler et problematisk forbruk av LSD. Virkemten i seg selv motvirker det. Nr man da legger p at LSD ikke fungerer slik at det utlser fysisk avhengighet/craving (Avhengighet er et komplisert tema for en annen post, men om du vil lre litt og har et par dollar til overs kan du kjpe dette kurset som gir en grei primer; en kjapp teaserreklame her) kan du anse LSD som totalt frikjent p bruksmnstersiden.


Fare for overdose / forgiftning
La meg gjenta: LSD er ikke farlig. Man mler ddelighet av et stoff i LD50 - alts den dosen som skal til for drepe halvparten av dem som fr dosen. Infographicen under setter LD50 i perspektiv ved vise den for noen ting vi ofte putter i oss:


Det har ikke vrt mulig finne LD50 for LSD. Det er s godt tolerert av kroppen at man har kunnet pse p med doser som ligger p en annen planet fra normal brukerdose uten at brukeren hverken dr eller fr andre negative effekter. En vanlig 2015-brukerdose av LSD ligger p 100 microgram. Folk bruker rekreasjonelt opptil 10 ganger dette nivet uten problemer (kommer tilbake til bruk under). Det hyeste dokumenterte tilfelle av LSD-bruk i historien var 8 personer (4 menn og 4 kvinner) som sniffet LSD i pulverform i den tro at det var kokain. Ikke bare overlevde alle sammen, men "without residual effects". De kunne g hjem selv. Ingen vet eksakt hvor mye de fikk i seg, men basert p blodprver som viste "plasma levels of 1000 - 7000 μg per 100 mL blood plasma" kan vi regne med at de l p ca 250 milligram(!) per person. Dette tilsvarer tjuefemtusen ganger vanlig brukerdose. Om vi krysskjrer rusmidler og sierat en vanlig kveld ute inneholder 5 l og at det tilsvarer 100 microgram LSD tilsvarer dette at du skulle kunne drikke 125 000 pils p en kveld og likevel ta taxi hjem 12 timer etterp. Utenfor den vitenskapelige litteratureneksisterer det ogs fortellinger om skalt Thumbprinting. Mye av LSD i USA ble i en periode distribuert av miljet rundt Grateful Dead (For mer info les denne boken) . For komme inn i de "innerste gemakker" i distribusjonsringen mtte man ta et skalt thumbprint. Det innebar at man stakk tommelen oppi en boks med LSD i krystallform slik at man fikk et tynt lag med LSD p tommelen som man slikket av. Det gir et LSD-inntak p ca 20-40 milligram, alts opp til fire tusen ganger vanlig dose. Dette var en svrt effektiv mte forhindre politiinfiltrasjon. Distributrene hadde eksperimentert nok til vite at det var ufarlig. Ingen fra law enforcement turde p noe tidspunkt ta en slik dose for vise seg verdige da de trodde det ville drepe dem.

I kontrollerte apeforsk har man injisert med spryte 1mg LSD per 1 kilo kroppsvekt (alts ca 100 mg LSD) "without any lasting somatic effects". Den eneste gruppen dyr man klarer f til d noe srlig av LSD synes vre kaniner. Selv de har en LD50 p 0,3 milligram per kilo kroppsvekt. Om en sunn kanin veier ca 2 kilo innebrer det at du m opp p 6 ganger vanlig menneskelig dose for kverke halvparten av dem. Oversatt til alkohol igjen ca 30 halvlitereper kanin. Skl.


langtidseffekter / kognitive problemer

Der alkohol kan gi demensog sigaretter i tillegg til kreft, kols og annet svineri ogs kan gi kognitive problemerer det ikke dokumentert slike negative langtidsrisiki ved LSD-bruk. Tvert i mot er LSD assosiert med etterflgende kt kreativitet (tenk John Lennon igjen) og problemlsing(tenk Steve Jobs). p populasjonsniv堠er det slik at man kan si at mennesker som har en LSD-historie har noe lavere risiko for psykiske problemer enn mennesker som ikke tar det.

Hvordan virker LSD?

S. N nr vi har ryddet LSD-propagandaen ut av veien og er enige om at stoffet ikke er farlig kan vi snu oss litt rundt til hvordan det virker og hva det faktisk er. Jeg skal ikke g gjennom hele historien. Den er s fascinerende at den krever en egen post.

LSD er en syre som ble oppdaget av Albert Hoffman i 1938. Det tok noe tid (til 19. april 1943) fr han skjnte hvordan det virket. I pvirket tilstand syklet han hjem. Dagen kalles derfor fortsatt for sykkeldagen.

LSD binder seg til Serotoninreseptorene i hjernen. I MDMA-posten beskrev jeg hvordan disse virket. Merk at LSD ikke gjr som MDMA og forrsaker utlsing av serotonin. LSD legger seg selv inni stedet for serotonin i reseptoren. Byggeklossen passer. Man bruker derfor ikke opp noe av kroppens serotoninlagre ved LSD-bruk.

Jeg skal forske gi en kort forklaring p hvordan LSD virker p hjernen. (SE EDIT 3 UNDER - Vitenskapen beveger seg fort.)Robert Carhart-Harris(merk dette navnet; nobelpris in the making)ved Imperial College i London driver akkurat n MR-basert forskning for f enn mer kunnskap. (En fin gjennomgang av forskningen hans her). De gir pasienter LSD og legger dem inn i MR-maskiner som ser p hvordan hjernen jobber annerledes under pvirkning av LSD vs normalt.

Kort fortalt har hjernen flere seksjoner med distinkte oppgaver. Prefrontal cortex oganterior cingulate cortex jobber for regulere vr adferd og sortere vre sanseinntrykk. Fungerer disse omrdene drlig er det assosiert med adferdsproblemer.Barn med ulike nevropsykiatriske tilstander, som for eksempel ADHD, risikoatferd og atferdsproblemer, har ofte avvik der. Utfordringen gr imidlertid ogs andre veien. Vi utsettes for s mye sanseinntrykk at disse omrdene sorterer mesteparten bort. Med et bilde er disse omrdene portvaktensom jobber med srge for at ting fungerer omtrent som i gr og at ingen ting skjer som rokker med det vante. Nr LSD binder seg til serotoninreseptorene i hjernen medfrer dette redusert aktivitet i disse to omrdene. Portvakten blir slvere. Dette igjen medfrer (om man ser p forelesningene til Carhart-Harris har han noen fine slider om dette) at deler av hjernen som vanligvis ikke snakker s mye sammen fr kontakt igjen. Sannsynligvis skjer dette fordi man tilnrmer seg sanseinntrykk med nysgjerrighet. Portvakten sitter ikke der for fortelle deg at "dette s du i gr, dette er bare et tre" - du m finne det ut p nytt. Man introduserer alts en ptvunget kreativ tilstand. leve snn hele livet ville vrt voldsomt slitsomt. ha det slik noen timer pner opp for muligheten til se verden fra en litt annen vinkel enn det man vanligvis gjr.

Hvordan bruke LSD

Rekreasjonelt/festligheter

De fleste bruker LSD p gy. De fleste bruker de fleste rusmidler p gy. Selv om MDMA kan hjelpe mot PTSD vil de fleste bruke det for ha det gymed vennene sine. Det er helt fint. Om man bruker LSD p moro br man likevel vre oppmerksom p noen forhold, hovedsakelig, set, setting og dose.

Begrepene Set and setting ble introdusert av den amerikanske Harvardpsykiateren Timothy Leary for beskrive bruk av psykedelika. (SE EDIT 4 UNDER) Hans hypotesevar - og Carhart-Harris sin forskning sttter opp om det - at det LSD og andre psykedelika gjr kun er pne opp (i moderne terminologi alts dempe aktiviteten i prefrontal cortex og anterior cingulate cortex). I ppna landskap kan sinnet g i mange retninger. For sikre at opplevelsen er postitiv m man ha kontroll p sin egen innstilling til opplevelsen (set). og sikre at man har hyggelige og gode omgivelser (setting). Tar man LSD med et positivt sinn, sammen med folk man liker og i omgivelser man synes er hyggelige er man nesten garantert en hyggelig opplevelse som man kan se tilbake p med glede. Tar man LSD i kjipe omgivelser, med sure folk og med en drlig innstilling er det en risiko for at hjernen nr den skal nyfortolke sanseinntrykk gjr det p en negativmte. Verden kan oppleves truende og man kan bli redd eller lei seg. Dette er det man historisk har kalt bad trips. Kommer man i den situasjonen m man da erindre disse ordene "set" og "setting" og forske endre p det ved for eksempel g en tur eller minne seg selv p at det bare er LSDen som gjr at man opplever ting slik man gjr det akkurat n. De fleste klarer bytte retning p sin trip slik at opplevelsen blir positiv likevel ved gjre dette.Selv for dem som ikke klarer det med en gang vil det som oftest vre slik at det kun er en liten stund p virkningsplat man har det slitsomt. Den siste delen av turen er man uansett bare glad og fornyd - LSD har ogs en oppstemthetsvirkning. Virkningsgraden ser omtrent slik ut (varierer selvsagt litt fra person til person):



Nr det gjelder dose er dette et sprsml om hvilken virkning man nsker oppn. Som nevnt over er ikke LSD farlig uavhenging av dose. Man kan stappe i seg nesten hva som helst uten at det er giftig. MEN: rusvirkningen kan vre noks forskjellig basert p dose. Den normale 2015-dosen p 100 mikrogram er s lav at problemstillingen bad-trip i realiteten er ikke eksisterende (SE EDIT 2 UNDER - ikke eksisterende er litt voldomt. Uvanlig vil vre et bedre ord.). P internet verserer denneoversikten av de forskjellige dosenivene. Siden den kun er basert p subjektive erfaringer fra en poster og s spredd er det umulig g god for det som skrives. Imidlertid refereres den til mer eller mindre overalt p internet og gs "god for" av andre erfarne brukere. Man kan slik sett si at den har gjennomgtt en slags brukerbasert peer review. Skal man tro den kan man oppleve noen relativt tffe opplevelser p veldig hye doser. Det samme rdet gjelder derfor her som det gjr med alle andre drugs; start low and take it slow. Frste gang br vre en lav dose (maks 110 microgram) slik at man venner seg til en rus som er annerledes enn den alkoholrus man tidligere har opplevd. S kan man t ade derfra. nsker man eksperimentere med hye doser br man ha noen sammen med seg som ikke har tatt noe og som kan passe p en om opplevelsen blir tff og vanskelig (brukerchartet anbefaler en slik "sober sitter" fra 400 microgram. Dette handler ikke om de urbane legendene om folk som tror at de kan fly og hopper ut av vinduer og slikt (dette er bare spryt og har s vidt vi vet aldri skjedd), men mer om at man kan bli redd og lei seg om man bommer p "set" og "setting" og p grunn av den hye dosen kan ha litt problemer med hente seg inn en liten stund. Da kan det vre greit ha noen holde i hnda en times tid til det gr over. Er man kun ute etter rekreasjonell gy er det egentlig ikke noen vits i g opp p slike doser uansett. Man klarer seg fint med opp til 200 mikrogram hvor man vil kunne ha opplevelser av kt kreativitet, hyere forstelse av musikk, etc etc uten risikere tffe ting.

Meditasjon/spirituell vekst

De rekreasjonelle brukerne av LSD kan deles i to grupper. Gruppen over er nok den strste. De vil ha det fint p en festival eller oppleve nye ting med vennene sine. Mange opplever imidlertid at dette ikke er nok. Den effekt LSD har p hjernen kan p mange mter sammenlignes med den effekt man vil f av dyp meditasjon.Jeg skal ikke skrive "F**k mindfulness", men det er liten tvil om at effekten man fr av LSD brukt riktig overstiger den positive effekt man kan f av meditasjon, om man ikke da velger dedikere livet sitt til bli Buddhistisk munk, med liten innsats og lav risiko. Forresten, nr det gjelder Buddhistiske munker s er det n en stor debatt gende i Buddhistiske miljer i verden rundt psykedelika. En god bok p dette er Zig Zag Zen. The dirty secret er nemlig at du har gjort deg fortjent til finnerlnn om du klarer finne en vestlig Buddhistisk lrd som ikke benyttet psykedelika i form av LSD, DMT eller andre ting for komme seg til det nivet vedkommende er p n. Det skal ikke s mye mer enn en liten titt p Tibetansk Buddhistisk kunst og hvilke stoffer plantene som vokser i regionen nneholder for legge to og to sammen nr det gjelder hvor Dalai Lamaens innsikter kommer fra.

Dalai Lamas gamle livvakt og favorittmunk Sam Harris sier det slik:

Many people wonder about the difference between meditation (and other contemplative practices) and psychedelics. Are these drugs a form of cheating, or are they the only means of authentic awakening? They are neither. All psychoactive drugs modulate the existing neurochemistry of the brain?either by mimicking specific neurotransmitters or by causing the neurotransmitters themselves to be more or less active. Everything that one can experience on a drug is, at some level, an expression of the brain?s potential. Hence, whatever one has seen or felt after ingesting LSD is likely to have been seen or felt by someone, somewhere, without it.

However, it cannot be denied that psychedelics are a uniquely potent means of altering consciousness. Teach a person to meditate, pray, chant, or do yoga, and there is no guarantee that anything will happen. Depending upon his aptitude or interest, the only reward for his efforts may be boredom and a sore back. If, however, a person ingests 100 micrograms of LSD, what happens next will depend on a variety of factors, but there is no question that something will happen. And boredom is simply not in the cards. Within the hour, the significance of his existence will bear down upon him like an avalanche. As the late Terence McKenna[4] never tired of pointing out, this guarantee of profound effect, for better or worse, is what separates psychedelics from every other method of spiritual inquiry."

Harris har ogs en interessant betraktning rundt Psykedelika/LSD-bruk vs andre drugs i forhold til akkurat dette med spirituell vekst og det bli voksen.

I have two daughters who will one day take drugs. Of course, I will do everything in my power to see that they choose their drugs wisely, but a life lived entirely without drugs is neither foreseeable nor, I think, desirable. I hope they someday enjoy a morning cup of tea or coffee as much as I do. If they drink alcohol as adults, as they probably will, I will encourage them to do it safely. If they choose to smoke marijuana, I will urge moderation. Tobacco should be shunned, and I will do everything within the bounds of decent parenting to steer them away from it. Needless to say, if I knew that either of my daughters would eventually develop a fondness for methamphetamine or crack cocaine, I might never sleep again. But if they don?t try a psychedelic like psilocybin or LSD at least once in their adult lives, I will wonder whether they had missed one of the most important rites of passage a human being can experience."

Dette fr meg til erindre en samtale jeg en gang hadde med Dr. Amrito, den Indiske guruen Oshos personlige lege. Han sa til meg at "You know [Aftenstierne], this is humanitys dark secret. We all walk around half asleep. And we never talk about it. When was the last time someone walked up to you on the street and asked - are you sleeping to? Are you to walking through life without experiencing it?." Det ble en lang samtale. Slik som vre liv har blitt med tidsklemme og onlinetid, fritidsaktiviteter og jobb flyter vi gjennom livet uten egentlig leve? De som velger bruke LSD (og andre psykedelika) spirituelt bruker det for i seg selv en periodisk oppvkning. De bruker det alts p samme mte som menneskeheten i alle r har brukt religion, bnn og meditasjon.

Behandling

Jeg har ofte betraktet de tidligere alkoholikere i evangeliesenteret og frelsesarmeen og tenkt at behandlingen de har ftt rett og slett har vrt gi dem noe annet enn alkohol som har vrt viktig i livet deres. Gitt psykedelikas spirituelle - tilnrmet religise - natur er det derfor ikke rart at LSD er voldsomt effektivt ved behandling av avhengighetslidelser som for eksempel alkoholisme. Bare en behandling med LSD har strre trrleggingseffekt (ca halvparten) enn noen av de behandlingsprogram som brukes i dag til voldsom kostnad (ca en fjerdedel). I Acid Testbeskriver Tom Schroder hvordan skillet mellom den halvparten som lot seg trrlegge og den andre var om de hadde hatt en eksistensiell opplevelse da de tok stoffet. Gitt dosechartet over og hvor trygt det er er den logiske konsekvensen at store deler av den andre halvparten ogs kan trrlegges om man ker dose og antall behandlinger.

Depresjon virker p mange mter. En av dem er at "portvaktene" i hjernen lser seg fast. De har vent seg til fortolke sanseinntrykk negativt og fortsetter med det. Alt blir trist. Nr LSD lar oss gi portvakten litt ferie og slik sett reorganisere hvordan vi fortolker virkeligheten er LSD og andre psykedelika noe av det mer lovende vi har for behandling av depresjon.

En av de tffeste tingene som skjer med oss her i verden er d. Etterhvert som befolkningen blir eldre kommer vi i den situasjonen at flere vil mtte konfrontere dden. Vi dr saktere enn fr. Der du tidligere klappet sammen med hjertefeil p gata fr du n vite at du har et r igjen leve. Forskning gjort p psykedelika viser at det er det aller mest lovende vi har for hjelpe folk mte dden. The New Yorker har beskrevet det slik i intervju med en av forskerne:

"I don?t want to use the word ?mind-blowing,? ? Griffiths told me, ?but, as a scientific phenomenon, if you can create conditions in which seventy per cent of people will say they have had one of the five most meaningful experiences of their lives? To a scientist, that?s just incredible.?

Incredible indeed. N som den frste generasjonen av narkokrigere er pensjonister og snart dde kan vi igjen begynne se rasjonelt p disse substansene. LSD er i strid med faglig konsensus plassert p niv 1 i FNs psykotropkonvensjon (noe som fikk psykiatere verden over til grte av fortvilelse da de mistet det eneste stoffet som faktisk hjalp pasientene i stedet for slve dem ned). Dette har i over 30 r vanskeliggjort forskning. Den nye generasjonen av fagfolk aksepterer ikke det lengreog en reklassifiserign kan kanskje komme allerede i 2016.

I mellomtiden: Turn on. Tune in. Drop out.

----------------------------------------

EDIT ETTER FEEDBACK:

Som alltid nr jeg skriver om konkrete substanser kommer det inn en del tilbakemeldinger. Akkurat som ved MDMA kommer de fra folk som har erfaring med substansene og som synes jeg kan vre mer nyansert. Her har det vrt noen gode poenger.

1. LSD er "ufarlig". Ufarlig er et skummelt ord. Ingenting i verden er ufarlig. I en kronikk i VG oppsummerer forskerne Teri Krebs og Pl-rjan Johansen p en god mte det jeg mener med ufarlig: "Eksperter på feltet er enige om at psykedelika ikke forårsaker avhengighet, eller skader hjernen eller andre deler av kroppen.".I lekmannstermer oversettes det til "ufarlig". S er det slik at alle menneskelige aktiviteter brer i seg risiko. Man kan ha ubehagelige opplevelser p LSD. Spesielt flsomme kan oppleve at minnet om en slik ubehagelig opplevelse er noe de synes er slitsomt bre med seg.

2. Dosering. Jeg skriver over at dosering under hundre mikrogram br gjre at du neppe kommer i en situasjon med negative opplevelser. Det er likevel ingen 100% garanti. Brukere deler erfaringer p nettsteder som Erowid, Shroomery og andre. Det at det knapt deles negative opplevelser p et s lavt doseniv innebrerikke at det ikke kan forekomme. Det skal brukere vite.

3. Virkemte: Vi er begynnelsen av skikkelig skjnne hvordan LSD virker p hjernen i detalj. Det er et felt under stadig utvikling. Den forklaringsmodell jeg viser til kommer fra Imperial College i London. Den har ikke en 100% oppslutning blant alle vitenskapsfolk enn og har ikke et omfang studiemessig som gjr at man kan sette 2 streker endelig under svaret. Her m man stay tuned. Om fem r kan forklaringsmodellen vre vesentlig revidert eller endog forkastet. (Dette er noe av det som gjr vitenskap gy!)

4. Tim Leary; Leary er en rd klut for mange. Han var en raring som med sin personlige stil fikk mange mot seg. P et tidspunkt ble han endog utropt til vre den farligste mannen i USAav President Nixon. Mange ansvarlige brukere av LSD fler at referanser til ham er referanser til en uansvarlig kultur de ikke opplever vre en del av. De bruker LSD for ke sitt velvre, ha gode opplevelser og styrke sin mentale helse. Jeg ser et poenget. Nr jeg referer til ham er ddet mest p gy. Fyren er en del av vr historie og en fascinerende karakter. Men ta ham for det han var.

7 kommentarer

Dag

09.07.2015 kl.11:14

Frst takk for en velskrevet og velinformert artikkel.

Ang. bad trips: Hadde en i 1977. "Normal" 70-talls dose: Lilla tnner. Rett ut i 9 timers angsthelvete. Trippet alene men var sammen med venner. Egentlig trygg og god "setting". Det var meg det var noe galt med. Hallusinasjonene startet med at mine venner ble seende ut som pappfigurer. Deretter ble tankekjrene verre, og jeg forskte komme ovenp ved hjelp av mine venner og diverse planlse handlinger. Da det ikke gikk ga jeg meg vel mer eller mindre over til trippen. Var antagelig ute av kroppen et par ganger ("jeg er dd, men hva var da det d?"), fr jeg etter 9 timer var nede igjen.

Jeg er ingen erfaren tripper. Har vel spist 30 - 40 syretripper i mitt liv. Den siste i 1985. Det er imidlertid ingen tripper jeg har lrt s mye av som bad trippen i 1977. Jeg tror jeg vil si at jeg ble en helt annen person etterp enn jeg var fr trippen.

Det at jeg s mine venner som pappfigurer var egentlig en beskrivelse av hvordan jeg behandlet menneskene i mitt liv. Som staffasje for mitt eget. Jeg hadde et ego av en annen verden, med en diger ryggsekk prestisje. Etter trippen greide jeg se meg selv slik jeg egentlig var, og sannheten var at jeg langt fra var slik som jeg burde eller nsket vre. Et storstilt oppryddingsarbeid i skallen var flgelig ndvendig. Jobbet intenst i et halvr med forklare for meg selv hva som "var feil", og kom ut med en smrbrdliste med "arbeidsoppgaver". Det sette fra seg ryggsekken med prestisje var enkelt og en stor lettelse. Det var verre gjre noe med egoet og trangen til sette seg selv frst. Nitidig jobbing har imidlertid frt til en betraktelig bedring, uten at jeg kan si jeg er i ml. De senere rene (vel de siste 35;-) har jeg hatt stor hjelp av en del meditasjonsteknikker som har gitt meg et rimelig harmonisk sinn, mental styrke, et godt selvbilde, selvtillit godt over gjennomsnittet og et ego som en snn noenlunde kontrollerbart.

Vel, det jeg forsker si er at en bad trip p LSD er uavhengig av dosering. Etter mitt skjnn kommer opplevelsen av et ubalansert sinn og et kjempestort ego. En bad trip forsker si noe om din mentale tilstand. S er det opp til brukeren ta konsekvensene etter at tripen er over.

I tillegg kan jeg nevne at jeg har over 40 rs erfaring med cannabis-bruk. Rett etter bad trip'en frte bruk til flash backs. Noe som egentlig ble et incentiv til jobbe med min mentale helse.

Takk for oppmerksomheten.

Mvh

Aftenstierne

09.07.2015 kl.13:27

Takk for at du deler din historie. Dette er en viktig samtale ha. Beklageligvis har stigma og forbud i lang tid lagt demper p den type erfaringsdeling du n gjr og som veldig mange ville hatt stor nytte av.

Yoda

09.07.2015 kl.16:13

Takk for nok en innertier. Jeg har selv hatt mine mest overskridende erfaringer i livet under pvirkning av forskjellige psykedelika, og blitt inspirert til lesing av en haug med dypdykk fra ulike budbringere. En av dem, Henry Munn, som var gift med en Mazatec-kvinne ( Mazatecene er en indianerstamme i Mexico som bruker psilocybin-sopp i sermoniell setting) beskriver i artikkelen "The mushroom of language" hvordan soppen blant denne stammen regnes som en slags sprkutlser. Jeg tar med et sitat, og legger ved en link til artikkelen. Lang, men god.

"The Mazatecs say that the mushrooms speak. If you ask a shaman where his imagery comes from, he is likely to reply: I didn't say it, the mushrooms did. No mushroom speaks, that is a primitive anthropomorphization of the natural, only man speaks, but he who eats these mushrooms, if he is a man of language, becomes endowed with an inspired capacity to speak. The shamans who eat them, their function is to speak, they are the speakers who chant and sing the truth, they are the oral poets of their people, the doctors of the word, they who tell what is wrong and how to remedy it, the seers and oracles, the ones possessed by the voice"

http://www.druglibrary.org/schaffer/lsd/munn.htm

Litt off topic, kanskje, siden din artikkel tar for seg LSD. Jeg leser dog alle dine blogginnlegg i en sammenheng, og skal gi deg litt skryt jeg hper egoet tler ( blunketegn)

Du, Aftenstierne, har faktisk vekket et snev av avhengighet i meg. Alt du skriver m jeg lese.

Dine bidrag er viktige som en del av sivilisasjonsbygginga i Norge. Intet mindre. Jeg kan ikke se for meg et felt s skrikende overfylt av fryktpropaganda og uvitenhet i en uskjnn dans som nettopp psykelikadiskusjonen. Her trenger vi gode skribenter fra eget sprkomrde. Jeg opplever selv spontant utvikle nye yogastillinger av forlegenhet og kvalme nr visse lnnede fryktspredere sprer sine fordommer. Desto viktigere da, at kunnskapsbaserte analyser ogs slipper til.

Jeg ser en en ny stjerne p aftenhimmelen. La den lyse. Lenge. Det eneste jeg savner er en funksjon der jeg fr melding om nye bloggposter, men den finnes kanskje allerede?

Einar Lundemo.

09.07.2015 kl.17:25

Spis is og ta en l. Hva med banana split og l brygget etter renhetsloven ?

H. T

10.07.2015 kl.16:24

Fin introduksjon til LSD og en opprydding rundt de typiske misforstelsene som har en tendens til bli gjentatt ukritisk av bde presse og de med medisinutdannelse.

Selv om det strengt tatt ikke er helt ndvendig, kunne du godt tatt med disse momentene:

? LSD og andre psykedeliske stoffers virkning p serotonin-reseptoren 5HT-2A (ogs kalt hjernens "psykedeliske reseptor"). Det er veldig mye som tyder p at denne reseptoren er en av kjernemekanismene bak hvordan bevisthet oppstr i hjernen.

Nr 5HT-2A aktiveres s frisettes ogs oxytocin (empati og nrhets-signalet i hjernen) lettere, dette er noe av grunnen til at LSD og andre psykedelika pner opp folks kapasitet for empati. MDMA har enda strre aktivering av oxytocin, selv om dette ikke kan knyttes direkte til denne reseptoren.

? LSD virker ogs p dopaminreseptorer, selv om det ikke er noen sterk aktivering av disse.

Casper DiNapoli

16.07.2015 kl.14:11

Liliana Bachs er resmedlem hos FMR, fordi hun som forsker har gitt lol-pstanden om at man kan d av cannabis godkjent-stempel:

http://www.nrk.no/norge/to-dodsfall-skyldtes-cannabis-1.11474082

Kristian Soltvedt

16.07.2015 kl.14:48

Meget bra artikkel. Savner som regel godt- og sannferdig materiale av norsk opprinnelse. Hadde selv to-tre r p starten av 1990-tallet hvor jeg kjrte linjen helt ut og brukte store mengder sopp og LSD (microdot`s og papirbiter). Mine tanker, visjoner og konklusjoner p en del av disse tripp`ene har nok uten tvil formet meg som person videre. Velger selv to at jeg ble mer ydmyk, forstelsesfull i forhold til andre mennesker av dette. Husker at jeg som 17-18 ring for frste gang begynte tenke over saker og ting som at "en sak har mange sider" og "det er en hrfin balanse mellom galskap og "normale tilstander" " etc. Trip`et bde alene og sammen med venner. Flte til slutt at jeg hadde "ftt nok" og la det p hylla. Ang. avhengighet har jeg vrt bde hekta p opiater (fysisk) og sentralstimulerende (psykisk),s jeg vet hva avh. er. Psykedelika gir slik jeg ser det, absolutt INGEN avhengighet, bortsett fra at man gjerne gjr det igjen om man liker det.. Tok pause i ca. 10 r fr jeg hadde meg en helaften i Amterdam med bl.a. mexicanske sopp p menyen i 2013. Fantastisk opplevelse, igjen. Jeg kjenner faktisk n person som har vrt psykiatrisk p grunnlag av manier og psykoser siden 1992. Han hadde et overforbruk p sop, men brukte mindre enn for eksempel meg selv. Ingen vet om noe slikt ville hendt anyway, men det kom der og da (etter et par mneders Heavy tripping) som en direkte flge av at han ikke tlte Philosybin`et. S dersom det forhpentligvis blir legalt med tiden ta psykedelika mener jeg likevel at man br vre forsiktig med hvem som bruker det i terapi. Takk for en flott artikkel, Aftenstierne !!!

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits