Kringsatt av fiender - gå inn i din tid!

I løpet av de siste årene har det vært en fantastisk utvikling for LHBT-personers rettigheter. I land etter land gis LHBT-personer samme rettigheter som straighte. Til og med i katolske Irland stemte velgerne tidligere i år så kraftig for like rettigheter at likestillingsministeren sendte ut følgende på Twitter:


Næringslivsledere som for eksempel Tim Cook har endelig funnet det trygt å komme ut offentlig med sin legning. Den offentlige aksepten av homofili har kommet så langt at selv KrF her hjemme på berget har beveget seg fra skamløst å mobbe sin egen ungdomspartileder ut av partiet da han sto frem som homofil i 1992 til nå å ha en ungdomspartileder som åpent støtter homofiles rett til både ekteskap og adopsjon.

Og forrige uke brast endelig demningen i USA. Og den brast skikkelig. Amerikansk høyesterett hadde foran seg en sak hvor to homofile som kom fra Ohio hadde giftet seg i Maryland hvor homofile ekteskap var tillatt. Da den ene døde av ALS ønsket den andre å ha sitt navn på dødsattesten. Dette ble han nektet. Prosessen endte opp i Court of Appeals for the Sixth Circuit hvor konklusjonen ble at det ikke var nødvendig etter Grunnloven for Ohio å respektere Marylands ekteskapslovgivning. Høyesterett kunne valgt en mellomvei hvor man sa at stater er forpliktet til å respektere ekteskap inngått i andre stater. Det ville for alle praktiske formål medført legalisering av homofile ekteskap i USA. Men Høyesterett valgte i stedet å hoppe over gjerdet der hvor det var høyest. I stedet for å gjøre dette til en sak om delstatenes plikt til å godkjenne hverandres rettsavgjørelser (som ville vært den føderalistiske løsningen) valgte retten å gå rett inn og erklære forbud mot likekjønnet ekteskap som diskriminering i strid med helt grunnleggende individuelle rettigheter,

Når Høyesterett da skal begrunne sin avgjørelse blir det nesten poetisk:

The centrality of marriage to the human condition makes it unsurprising that the institution has existed for millennia and across civilizations. Since the dawn of history, marriage has transformed strangers into relatives, binding families and societies together. Confucius taught that marriage lies at the foundation of government. [...] The nature of marriage is that, through its enduring bond, two persons together can find other freedoms, such as expression, intimacy, and spirituality. This is true for all persons, whatever their sexual orientation. 

No union is more profound than marriage, for it embodies the highest ideals of love, fidelity, devotion, sacrifice, and family. In forming a marital union, two people become something greater than once they were. As some of the petitioners in these cases demonstrate, marriage embodies a love that may endure even past death. It would misunderstand these men and women to say they disrespect the idea of marriage. Their plea is that they do respect it, respect it so deeply that they seek to find its fulfillment for themselves. Their hope is not to be condemned to live in loneliness, excluded from one of civilization?s oldest institutions. They ask for equal dignity in the eyes of the law. The Constitution grants them that right.

The judgment of the Court of Appeals for the Sixth Circuit is reversed. It is so ordered.

 

Dette er etter alle solemerker slutten på diskusjonen i den vestlige verden. Noen land vil fortsatt bruke litt tid, men historien er ikke på deres side. Å diskriminere mot homofile er nå klart plassert sammen med all annen rasisme der det hører hjemme. 

Det var interessant i etterkant å følge reaksjonene. Nesten alle store Amerikanske selskaper skiftet logoene sine over til å bli regnbuefarvede. Gikk man inn på Facebook kunne man se at halve vennelista hadde regnbuefargede profilbilder. Flott. Alle som gjorde dette denne uken skal få et klapp på skulderen for det. Det er riktig, det er bra og det viser at man står på riktig side av historien. 

 

Men likevel.

Det er et men. Jeg dumpet tilfeldig over en bloggpost fra Scott Aaronson i går.  Han skriver:

[S]eeing my Facebook page light up with an endless sea of rainbow flags and jeers at Antonin Scalia, there?s something that gnaws at me. To stand up for Alan Turing in 1952 would?ve taken genuine courage. To support gay rights in the 60s, 70s, 80s, even the 90s, took courage. But celebrating a social change when you know all your friends will upvote you, more than a decade after the tide of history has made the change unstoppable? It?s fun, it?s righteous, it?s justified, I?m doing it myself. But let?s not kid ourselves by calling it courageous.

Do you want to impress me with your moral backbone? Then go and find a group that almost all of your Facebook friends still consider it okay, even praiseworthy, to despise and mock, for moral failings that either aren?t failings at all or are no worse than the rest of humanity?s. (I promise: once you start looking, it shouldn?t be hard to find.) Then take a public stand for that group.

Aaronson har åpenbart rett. Den holdningsmessige utviklingen har vært så sterk i den vestlige delen av verden at det moralske kompaset har skiftet retning. Det å være for homofile rettigheter har skiftet fra å være aksepterende i møte med en avvikende og potensielt samfunnsnedbrytende livsstil til å være en som ikke vil være slem mot folk. Å være pro rettigheter har havnet i samme kategori som kildesortering, være mot rasisme og snill med dyrene. (By all means; dette gjelder ikke utenfor vår helt spesifikke vestlige sfære. Man trenger ikke dra lengre enn til Russland eller Tyrkia for å se forferdelig undertrykking og Pride i Latvia måtte ha politibeskyttelse mot fysiske angrep.)

Men i vårt vestlige hjørne er skiftet komplett. Den fantastiske Nate Silver har en god gjennomgang av holdningsendringene (i USA, men det han skriver fremstår nokså alment også for Europa). I 1989 støttet 12% homofile ekteskap. I dag ligger støtten i USA på 60%. Denne grafen viser godt hvordan stemningsskiftet har vært:



Dette er et for stort skift til å kunne forklares med at gamle forstokkede folk dør og blir erstattet av yngre og mer liberale mennesker. Det har selvsagt også skjedd, men folk har massivt skiftet oppfatning. Silver er født i 1978. En som ham ville hatt 45% sannsynlighet for å støtte homofile ekteskap i 2004. I 2014 vil en født i 1978 ha 63% sannsynlighet for det samme. 



Etterhvert som dette toget ruller fremover vil støtten i befolkningen ære så stor at det vil være umulig å gå til valg nasjonalt i USA uten å støtte homofile ekteskap. Moderate republikanske kandidater som Jeb Bush og Marco Rubio veier sine ord på gullvekt vel vitende om at 2016 er det siste valget de kan ha det standpunkt de nå har. 

Tilbake til Aaronson. Hva er vår tids LHBT-personer? Hvem befinner seg nå i 1989 og venter på skiftet hvor vi endelig skal begynne å behandle også dem med den respekt og verdighet de fortjener?

Ole Martin Moen, filosof på Universitetet i Oslo foreslo på Facebook følgende:

"You might start with non-offending pedophiles, sex sellers, sex buyers, people into BDSM, Illegal immigrants, human trafficking organizers, organ traders, low IQ people, illegal medical practitioners, and recreational drug users."

 

Alle disse gruppene er gode kandidater. Antar Moen har et lite bias for ikke-overgripende pedofile siden han har investert tid i å skrive en eminent artikkel om emnet. (Den tabloide VG-versjonen; folk som er født med en legning som gir dem store utfordringer her i livet og som velger å håndtere det på en måte hvor de ikke skader barn, men i stedet lever normalt i samfunnet fortjener vår respekt og vår støtte - ikke vår fordømmelse.Et argument det er fryktelig vanskelig å være uenig i.)

Jeg velger å ta tak i hans siste gruppe - "recreational drug users". Vi har vårt samfunn en betydelig minoritet som er rekreasjonelle brukere av andre stoffer enn alkohol. Denne minoriteten er fortsatt i en absurde situasjon at den straffeforfølges for sin personlige livsutfoldelse. Merk; jeg snakker ikke her om de narkomane. Flere og flere har over de senere årene blitt enige i at det å straffeforfølge narkomane for deres rusbruk er å straffeforfølge helseproblemer. Nei; jeg snakker om dem som bruker andre rusmidler enn alkohol på samme måte som majoriteten bruker alkohol.  

Denne gruppen har noen kjennetegn ifølge Eus overvåkingsenter for narkotika. Kjennetegn som tyder på at rekreasjonell narkotikabruk er en viktig del av det å bli voksen for en gruppe av befolkningen som ligger på rundt 10% (altså samme størrelse som den homofile minoriteten). Det er den samme gruppen som velger å gå mye ut i ungdomstiden. "Surveys carried out in nightlife settings have shown lifetime prevalence for ecstasy as high as [...] 85 % in London. (Vi har ikke tilsvarende tall for Norge, men kloakkanalysene tyder på at MDMA-bruken er høyere i Oslo enn i London)" Når man har funnet ut av sin identitet og skal over til å ta ansvar for hjem og familie faller bruken. Overvåkingsorganet skriver:

"Surveys in a number of EU Member States consistently reveal that most recreational drug use is part of a balanced consumer lifestyle ? and limited to a particular phase in a young person?s life before work and family responsibilities take over"

 Det er altså en betydelig gruppe mennesker (i større grad menn enn kvinner og med hovedvekt på perioden fra 20-30) som bruker psykoaktive stoffer i sin identitetsdanningsprosess. De bruker det som sosialt glidemiddel (MDMA gjør at du jevnt over blir åpnere for kontakt med nye mennesker og slik kan knytte nye vennskap) og de bruker det i søken etter opplevelser med mening i en stadig mer rasjonalistisk og sekulær verden.

Denne søken etter lykke gjennomføres uten bruk av vold, skjer på steder kulturens medlemmer selv aktivt oppsøker (festivaler eller MDMA-vennlige klubber etc) og har vesentlig færre helseproblemer tilknyttet seg en for eksempel den homofile kulturen hadde for 30 år siden Fallet i helseproblemer tilknyttet homsekulturen har forøvrig sterk sammenheng med at den har kommet opp fra undergrunnen, slik at de gode diskusjonene om kondombruk og helse har kunnet bli tatt uten skam. En tilsvarende diskusjon med den psykoaktive kulturen er vanskelig da myndighetene her i stedet satser på skrekkpropaganda og moralsk fordømmelse.

Det er vanskelig å forstå med hvilken moralsk rett samfunnet - med trussel om straffeforfølgelse - kan forfølge disse menneskene kun basert på at de har valgt en minoritetsvei til voksenlivet. 

Noen avsnitt over den panegyriske hyllesten til ekteskapet skriver Amerikansk høyesterett et avsnitt som på mange måter er viktigere juridisk.

Først slår den fast at  "The Constitution promises liberty to all within its reach, a liberty that includes certain specific rights that allow persons, within a lawful realm, to define and express their identity. (min understreking). og at "Under the Due Process Clause of the Fourteenth Amendment, no State shall "deprive any person of life, liberty, or property, without due process of law." The fundamental liberties protected by this Clause include most of the rights enumerated in the Bill of Rights.[...]. In addition these liberties extend to certain personal choices central to individual dignity and autonomy, including intimate choices that define personal identity and beliefs. (min understreking igjen).

 Samfunnet har ikke kommet dit ennå at vi respekterer at valg om å bruke psykoaktive stoffer i prosessen med å bli voksne er ligger innenfor hver enkelts "individual dignity and autonomy" og er et "intimate choice that define personal identity and beliefs". Et valg hver enkelt må kunne ta for å selv kunne "define and express their identity."

Det betyr ikke at vi ikke kommer dit. Det mest spennende og juridisk nyskapende utsagnet i hele dommen kommer et par avsnitt lengre ned. Dommer Kennedy skriver i sitt flertallsvotum at:

"The nature of injustice is that we may not always see it in our own times. The generations that wrote and ratified the Bill of Rights and the Fourteenth Amendment did not presume to know the extent of freedom in all of its dimensions, and so they entrusted to future generations a charter protecting the right of all persons to enjoy liberty as we learn its meaning. When new insight reveals discord between the Constitution?s central protections and a received legal stricture, a claim to liberty must be addressed."

Amerikansk Høyesterett har aldri tidligere så tydelig sagt at rettighetene skal ses som en rettslig standard som vil være i utvikling over tid. En gang i fremtiden når vi ikke lengre er i 1989, men har kommet til 2015 hva gjelder også denne minoritetens rettigheter kan en fremtidig Amerikansk Høyesterett komme til å trekke frem dette utsagnet og slå ned på narkotikaforbudet for det det egentlig er; usaklig forfølgelse av en minoritet.

5 kommentarer

29.06.2015 kl.20:18

Bravo! Flott artikkel.

Christopher

30.06.2015 kl.10:10

Velskrevet og treffende, igjen! Takk

Børge B.

30.06.2015 kl.13:12

Man burde se på prosessene som førte til at homofili ble stuerent og prøve å forstå hvordan disse prosessene kan brukes for å slippe outsidergrupper inn i det mainstreamede fellesskapet.

Et interessant aspekt ved dette er at gruppene som her er valgt ut er basert på subjektive kriterier for hvem som burde slippes inn i fellesskapet. Men det kan også gå veier mange ikke ønsker. Jeg vil påstå at mange høyreradikale har begynt å gjøre dette - jfr. Tybring-Gjedde og Jimmi Åkesson. De benytter seg av metoder som mainstreamer deres utenforskap.

Hvem er neste gruppe til å slippe inn i varmen? Tenkte scenarier: En gråtende Mulla Krekar forteller svarer på "hva føler du nå?" på Skavlan. Vaksinemotstandere står frem og forteller om den vanskelige tiden da venner og familie snudde dem ryggen. Bonden som skjøt hunden Tønes stiller opp til "hjemme hos" reportasjer i VG+.

Camilla

01.07.2015 kl.11:44

Interresant problemstilling Børge B. Personlig tenker jeg at man må få gjøre akkurat hva man vil så lenge man ikke skader andre. Vaksinemostandere og Mullar Krekar får ikke min sympati, fordi holdningene deres er til alle skade for andre. BDSM- ere og brukere av milde narkotikiske stoffer og flere på listen over derimot ser jeg ingen grunn til og ikke slippe inn i varmen.

Jon

02.07.2015 kl.12:11

Leste akkurat denne bloggen:

http://www.salon.com/2015/07/01/outrage_culture_changed_the_world_pc_critics_are_wrong_marriage_equality_happened_because_activists_used_shame_and_rage/

Forfatteren mener at det var verken gode argumenter, eller varme bilder av homofile som holder hender som gjorde at rettighetskampen for LHGB'ere kom dit den er i dag. Det var raseri og uthenging av meningsmotstandere.

I kommentarfeltene og blogger som denne er det mange som argumenterer saklig og velartikulert for regulering av visse ulovlige rusmidler. Men holder det? Lurer på hva som hadde skjedd om man tok de verste av de verste i forbudsfløyen, og kollektivt hengte dem ut, latterliggjorde dem og puttet alle som argumenterer imot i samme bås som disse mørkemennene.

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits