Farlige MDMA

Når politiet i Bergen ikke bruker tiden sin på å henlegge drap som overdose eller barneselvmord tenker de en del på narkotika. Der resten av verden har beveget seg videre til en skadereduskjonstilnærming holder Bergenspolitiet fortsatt nullvisjonen høyt hevet. Dette får noen rare utslag. Bergenspolitiet jager svake grupper rundt og gir narkomane bøter på mange tusen kroner kun for bruk av rusmidlene sine - bøter det er god grunn til å tro at er ulovlige. Nå er jo dette med rettssikkerhet og lov og orden og slikt noe Bergenspolitiet generelt har et nokså frirettslig forhold til. Etter først lovstridig å ha bortvist folk fra FHN, fått knallhard kritikk for dette og så vært nødt til å innrømme at det var en feilvurdering så gjør de det igjen.

Oppryddingen i den omfattende ukulturen i Bergenspolitiet er et tema for politikerne. Det er imidlertid noe generelt nevrotisk med debatten i regnbyen. Nå i juni er dette fint illustrert ved pressedekningen av Bergensklinikkens rusrapport (Føre Var) for 2015 som kom nå i juni. Denne rapporten viser at det har vært en klar økning i bruken av MDMA på bekostning av andre rusmidler spesielt Amfetamin hvor tilgjengeligheten har gått ned i samme periode som MDMA-bruken har gått opp. på samme tid går bruken av Xanax og Valium ned. I media presenteres dette selvsagt som "rusforskerne frykter dødelige doser". I virkeligheten er dette meget gledelige nyheter. Ikke minst om vi går bak tallene og ser på hvorfor MDMA-bruken øker.

 

Risikoprofilen ved MDMA vs andre rusmidler

Enhver bruk av rusmidler bærer i seg risiko for skade. Så også med MDMA. MDMA er heldigvis et av de best studerte midlene som finnes. Vi kan derfor si ganske så mye om skadevirkninger både på lang og kort sikt ved MDMA-bruk. Jevnt over kan vi si at det knapt finnes et middel det er tryggere for mennesker å putte i seg om de holder seg til en relativt ansvarlig bruk. The Economist oppsummerte for noen år siden de ulike rusmidlenes skadevirkninger i en graf basert på forskning publisert i the Lancet.  


Ecstacy (som Economist valgte å kalle MDMA) hviler helt nederst på skadeskalaen. Nesten helt nede sammen med LSD og sopp (eller rettere sagt Psilocybin som er virkestoffet i magisk sopp). Enhver rusmiddelbevegelse nedover denne skalaen har en folkehelsegevinst. Når da Bergenserne flytter seg ned fra Amfetaminer og Benzodiazepener (Xanax / Valium) til MDMA er det et varsel om færre rusmiddelrelaterte skader i Bergen.

Om ungdommer i tillegg velger å redusere alkoholforbruket sitt fordi de velger å benytte MDMA som sosialt glidemiddel i stedet for øl (rapporten viser til at en Russebuss har kalt seg for Molly) er den eneste taperen på det Hansa bryggerier.I tillegg til å ha en betraktelig mildere risikoprofil for den enkelte bruker enn det alkohol har er MDMA til motsetning fra alkohol et utpreget prososialt middel. MDMA er et empathogen. Det ligger i stoffets virkemåte at brukerne blir minde agressive, bedre konfliktløsere og tar bedre vare på hverandre den tiden rusen pågår. Enhver som har stått i en taxikø 03:30 på en fredagskveld vet at alkohol ikke alltid har den effekten. Dette, og det at stoffets virkemåte også for de fleste rett og slett medfører impotens akkurat mens rusen pågår gjør at MDMA - i motsetning til alkohol - ikke er knyttet til voldtekt og annen vold mot kvinner. Heldigvis viser rapporten at økningen av bruk har skjedd mest hos unge menn. 

I risikobildet ligger også at MDMA ikke er avhengighetsskapende. Dette skyldes virkningsmåten. Det Britiske statlige Advisory Council on the Misuse of Drugs skriver i den største uavhengige gjennomgangen av MDMA og skadevirkninger som noensinne er gjort at:

" The relative lack of dependence liability probably reflects the significantly different pharmacology of MDMA to other stimulants; MDMA has more effect on brain serotonin and less effect on brain dopamine function. "

 

Absolutt risiko ved MDMA - virkemåte

Aller først hvordan funker egentlig MDMA?

Selv om noe er mindre farlig enn andre ting betyr det ikke at det ikke skal behandles med respekt. Også MDMA har sine potensielle skadevirkninger. For å forstå disse bør man forsøke å forstå hvordan stoffet virker og hvilken effekt denne virkemåten har på kroppen.

MDMA påvirker hjernen. Skummelt ikke sant? En liten hemmelighet før vi går videre; alt  du stapper i deg påvirker hjernen. Alkohol påvirker hjernen. Sjokolade påvirker hjernen. Meditasjon påvirker hjernen. Inni hjernen din sitter en haug med hjerneceller. De ser slik ut:



Hjernecellen består av en cellekropp som lagrer DNA og resten av det hjernecellen trenger for å gjøre jobben sin. Dendritter mottar kjemikalier fra andre celler og et axon som transporterer elektriske signaler fra cellekroppen til noen kontakter ytterst som vi kan kalle axonterminaler. Axonterminalene inneholder noen kjemikalier som vi kaller for nevrotransmittere. Disse kjemikaliene er beskjedsendere. Et av de kjemikaliene (altså nevrotransmitterne) er Serotonin. 

 


Når to hjerneceller snakker sammen sender den til venstre sine nevrotransmittere over til cellen til høyres dendritter (husker dem fra rett over?). MDMA får de cellene som sender ut nevrotransmitteren Serotonin til å sende ut en hel haug (alt de har om du tar skikkelig mye). 

Flesteparten av serotoninproduserende celler ligger i et område av hjernen vi kaller raphe nuclei. Dendrittene er her og cellekropen er her, men de har veldig lange axoner (eller ledninger om du vil) som kryper inn i alle andre deler av hjernen. De er faktisk så lange at omdu skulle strukket ut et serotoninaxon på bordet foran deg ville det kunne være like langt som foten din, men så tynt at du ikke ville være i stand til å se det.Grunnen til dette er at serotonin har en viktig rolle i å gi hjernen beskjed om hvordan den skal regulere humør, matinntak, søvn føle smerte og en hel masse annet.

MDMA får som nevnt serotonincellene dine til å sende ut en masse serotonin som ligger lagret i nevronene. Om du ser på de gule streken på illustrasjonen under ser du hvordan dette skjer. Serotonincellene i hjernestammen nederst har axontråder ut i hele hjernen og treffer alle andre områder når beskjedene skal gis.

Det er her det begynner å bli gøy for brukerne. På andre siden har dendrittene reseptorer som tar i mot serotonin. Det finnes reseptorer for mange forskjellige nevrotransmittere. Et serotoninmolkeyl passer fint inn i en serotoninreseptor, men vil ikke passe inn i en reseptor for feks dopamin (tenk at hjernen her spiller tetris). Når et serotoninmolekyl binder seg til en reseptor sender reseptoren kjemisk informasjon ned i dendritten til cellekroppen som basert på den informasjonen bestemmer seg for om den skal sende ut sin neurotransmitter ned sitt axon. Dette er måten hjernen din kommuniserer på hele tiden.

Humør og velvære påvirkes blandt annet av nivået av Serotoninbinding i reseptorene. Litt tabloid kan man si at mye serotonin i reseptorene betyr glad og fornøyd og lite betyr deppa.Positive hendelser i livet ditt (som å finne en kjæreste, vinne i Lotto eller se Brann tape i fotball) medfører økt frigjøring av serotonin med økt opptak i reseptorene. Når du tar MDMA kickstarter du den prosessen uten at du trenger å lever inn noen lottokupong. Etter en stund vil reseptoren slippe serotoninmolekylet. Axonet i den første cellen har da en gjenopptaksmekanisme i axonet og kan pushe molekylet tilbake for gjenbruk eller destruering gjennom såkalt monoamin oksidase (mange antidepressive virker på den måten at de demper dette gjenopptaket i håp om at serotoninmolkeylet skal binde seg til reseptoren igjen og øke happyfølelsen). 

Når du tar MDMA får du altså en real serotonindusj i hele hjernen. Dette medfører at du blir glad, får redusert appetitt, ser andre mennesker på en positiv måte, blir åpnere på hva du syns det er greit å snakke om (derfor brukes det i behandling av folk som har depresjon / har opplevd traumatiske ting i livet), får bedre evne til å verdsette sanseinntrykk etc. Opp til et dosepunkt blir du altså rett og slett en bedre versjon av deg selv. over et visst dosepunkt blir effektene så kraftige at du vil ha problemer med å fungere normalt. Alt er så flott og fint og  fantastisk at du blir overveldet av lykkefølelsen. Dette er basisen for at stoffet i sin tid fikk navnet Ecstacy - folk ble ekstatisk lykkelige.

 

So far so good - det finnes ingen gratis lunch; hva er baksiden av medaljen?

Serotoniner er ålreite chems. Det er kjekt å ha en del av dem tilgjengelig. Som jeg skrev over blir frigjorte serotoniner til slutt destruert av kroppen. Så; om du da tenker "slipp serotoninene fri det er vår" har du etterhvert ikke så mange igjen. Dette er en utfordring. Fra å ha vært oppe på den høye lykketind kan du havne ned i en dyp dal. Der alkoholhangover gir deg hodepine, og generell uggenhet er MDMA-hangover, eller comedown som brukerne pleier å kalle det, en tilstand av å føle seg litt melankolsk. Kari Bremnes beskriver det godt i Cohen på norsk når hun synger at "Aille går å føl sæ ganske ute som om hunden eller far'n va dø". Jo mer du tok og høyere opp du var (og slik forbrente mer serotonin) jo tøffere comedown får du. Kroppen bruker noe tid på å bygge opp igjen serotoninlagrene til normalt nivå. Dette gjør at det ikke er å anbefale å bruke MDMA (teksten er noe justert basert på bedre kunnskap - se fotnote nederst) hver helg flere ganger i uken. Effekten er såpass uttalt at brukerne regulerer dette selv. De færreste bruker MDMA noe særlig mer enn en gang i måneden. Brukere som har lest seg godt opp på effektene tar kosttilskudd som stimulerer kroppens serotoninproduksjon slik at man raskere kommmer opp på nivå. Dette gjelder spesielt kosttilskuddet 5-HTP som er et forstadium til serotonin. Også trening, bra kosthold, gode søvnvaner og forsiktighet med alkohol vil hjelpe. (Edit; se 3 under): Det må også presiseres at det ikke kan isoleres noe comedowneffekter å snakke om av normal enangsbruk (opptil 200 mg fordelt over en session). Når man opplever comedown etter en isolert MDMA-sesjon vil det som utgangspunkt skyldes at man 1)har tatt ekstremt høye doser og/eller 2) har drevet helgefesting kombinert med alkohol og lite søvn.

 

OK - det var hangover / comedown - men hva med mens det pågår. Jeg har hørt at man kan dø?

Ingen rusmidler er trygge. Det har vært rapportert om MDMA-relaterte dødsfall. Skal man hodle seg trygge for disse må vi vite hva de er. I media blir dette ofte presentert som overdoser. Det er tull tøys og forbasket dikting. Det finnes nesten ingen eksempler på overdoser av MDMA. Dødsfall relatert til Ecstacy faller i to grupper. Dødsfall reelatert til faktisk MDMA-bruk og dødsfall relatert til andre drugs folk har puttet i seg i den tro at det er MDMA. Vi tar det siste først.

Pass deg for farlige stoffer

Ecstacy kan være farlig. Du vet ikke hva du putter i deg og det finnes kyniske drittsekker der ute som stapper piller fulle med ting som ikke er MDMA, men som er lettere å smugle eller  billigere å produsere. Verst av disse er PMMA (ParaMetoksyAmfetamin). folk dør av PMMA. Forrige gang det var en runde med dette i Norge var i 2011. Da døde det 12 stykker. MDMA har en comeup etter ca 30 minutter.PMMA virker langt saktere (opptil 90 minutter før comeup). Folk tar dette, merker at de ikke får effekt, tar mer og går over i PMMA-overdose (stoffet er GIFTIG). Selv om det er en stund siden vi har hatt problemet i Norge er det ikke løst. Senest i mai i år døde 18 år gamle Ana Hick etter å ha tatt PMMA i Dublin.

Det er to måter du kan beskytte deg mot dette (ut over å holde deg unna rusmidler og begynne i Ten Sing kors). For det første bør du ikke si ja til piler på byen (no shit Sherlock). Det har vært et voldsomt fall i Europa av dårlig vare fordi mye av handelen har flyttet over til nettet. På nettbutikker hvor man kan handle får selgere reviews på varene sine og de mister kunder veldig fort om de selger dårlig vare. Ting som er kjøpt på nett av seriøse leverandører er stort sett trygt. UK Psychedelic Society har laget en guide for netthandel (Denne fremmer en side som heter Nucleus som er veldig populær i UK. Det finnes mange andre som feks Agora som etter sigende er mer populær i Norge) de som er interesserte kan bruke. Vær oppmerksom på at dette kjøpet fortsatt er ulovlig. Se ikke på dette som en oppfordring til å kjøpe eller bruke, kun som en henvisning til hvordan det kan gjøres tryggere om man først gjør det. 

Finn ut hva du har kjøpt

 OK. Du har da skaffet deg (i pulver, krystall eller pilleform) noe du tror er MDMA. Du hørte ikke på det jeg skrev over for han kule fyren på klubben sa at det var HELT rent. Så da er det vel bare å kjøre på? Nei. Du MÅ vite at det du får i deg ikke er skumle greier. Dette gjør du relativt enkelt ved å teste. På nett kan man kjøpe MDMA test kits. Dette er små flasker med kjemikalier som endrer farge når de utsettes for ulike drugs. Man skraper av en liten bit av pillen eller man  legger litt pulver/krystall et sted, så drypper man en liten dråpe fra flasken ned på stoffet. Er det det han kule fyren sa det var så blir det svart. Blir det ikke svart har du blitt lurt og det du har i hånda er potensielt farlig. På kontinentet hvor man har kommet lengre på skadereduksjon enn vi har her hjemme er det to slagord som brukes på festivaler og annet. Om du skal huske to ting fra dette blogginnlegget husk de to slagordene:

"Don't ingest it before you test it"

 og 

"If it doesn't turn black - give it back"

 

Uansett hvor trygt MDMA er som sådan handler du i et ulovlig marked. Du er utsatt for slusker og slasker som prøver å lure deg. Dette er ikke annerledes enn dem som prøver å kjøpe smuglersprit. Det er en risiko for å våkne opp blind dagen etterpå fordi fyren hadde fylt metanol på flaska.

 

Risiko ved ekte MDMA

Det har også vært sykehusinnleggelser (og faktisk et par dødsfall) ved ekte MDMA. Disse faller i følgende kategorier (merk at risikoen her er ekstremt lav, spesielt vannforgiftning er så sjeldent at det er på grensen til å kunne karakteriseres som urban legend. De fleste akuttmedisinere vil gå gjennom en hel karriere uten å se et eneste tilfelle av vannforgiftning, hverken med eller uten MDMA - se punkt fire under på svar på innspill):

a. Heteslag / dehydrering; heteslag er den vanligste helseproblemstillingen ved MDMA i festsetting. MDMA-bruken i seg er da kun en medvirkende årsak (MDMA kan øke kroppstemperatur opp til en grad og begrenser til en viss grad kroppens evne til temperaturregulering). Dette kombinert med veldig varme og tette danseområder hvor folk danser hele natten kan få vanskelige følger. Folk klapper sammen av hetelsag på konsert også uten MDma, men siden du fort vekk tar dette fordi du har lyst til å danse og slå deg litt løs må du være oppmerksom. Gå ut. Få luft. Ta pauser. Slapp av.   

b. Hjertesykdom; MDMA øker hjerterytmen og blodtrykket moderat. For mennesker som har påvist hjertesykdom kan dette være farlig. Selv i vanlige doser kan MDMA være fatalt for mennesker med forstørret hjerte. Går du på hjertemedisin hold deg unna MDMA. (Hold deg også unna alle andre rusmidler).

c. Vannforgiftning; yeah really. Mange har hørt om risikoen for dehydrering (som jo egentlig ikke er et resultat av MDMA, men av å ha danset hele natten og glemt å drikke) så de bøtter nedpå med vann. Vel, en av effektene av MDMA er at du ikke tisser så mye. Når du da drikker veldig mye kan kroppen rett og slett får for masse. Dette er en større risiko hos kvinner enn hos menn da østrogen spiller en klar rolle i fordelingen av vann i kroppen. Etterhvert som man har blitt mer klar over dette har DanceSafe som er den beste skadereduserende organisasjonen i verden endret sitt vannråd fra "remember to drink water" til "remember to drink water, but don?t drink too much water, and Gatorade or sports drinks with electrolytes are better".

 

Hva da med dosering? Hvor mye kan jeg ta?

Grunnen til at MDMA er i vekst som rusmiddel er blant annet at netthandel som beskrevet over drastisk har redusert risikoen for at det du får egentlig er et annet middel som er farlig. Det har imidelrtid også en annen effekt du må være oppmerksom på. Ikke bare utblanding med farlige stoffer har falt, men også utblanding med fyllstoff for å drøye stoffet har det blitt mindre av. MDMA som selges på nett holder nå regelmessig 84% renhet (som er det praktisk maksimale) og pillene som kjøpes inneholder nå mer MDMA per pille enn tidligere. Fra et helseperspektiv er dette strålende nyheter, men om du er langvarig bruker av MDMA må du være oppmerksom på dette. Effekten du tidligere trengte 180 milligram for å få fra din forrige leverandør kan nå komme på bare 100 milligram. Det er derfor lett å ta for mye frem tuil man har vent seg til den nye og bedre markedssituasjonen. I UK er det derfor i disse dager lansert en meget god kampanje som heter Crush-Dab-Wait. Hovedtakeaway: 1) Ha respekt for stoffet, ikke ta for mye og 2) vent minst 1-2 timer før du fyller på

 

Alt dette høres skummelt ut!

Sikkert. Ingenting er risikofritt. Men om du synes dette høres skummelt ut ville du virkelig ikke likt å lese artikkelen om alkohol. MDMA er nokså ufarlig om du bruker det fornuftig. (Aller først; ikke ta det i det hele tatt - det er jo ulovlig, men så om du velger å gjøre det:) Ikke ta for mye. Ikke ta for ofte. Pass på kroppen din mens du tar det. Pass på kroppen din mellom de gangene du tar det. Pass på vennene dine om de tar det. 

Og; ikke drikk alkohol. Det er farlig.

----------------------------------------------------------------------------------------------

EDIT: BRUKERINNSPILL

---------------------------------------------------------------------------------------------

Man behøver ikke gjøre mer enn å ta en titt rundt på en del av forumene hvor folk deler erfaringer for å se at MDMA-brukere har et ganske så realistisk og godt bilde av risikoprofilen ved egen bruk. Dette kan jo selvsagt skyldes (som noen studier peker på) at MDMA-brukere jevnt over har et høyere utdanningsnivå enn brukere av andre rusmidler. Som de konkluderer med i en studie fra Iran "Higher educational levels and higher ages in boys were related to higher substance use.".

Det er derfor ikke så rart at jeg har fått en del kunnskapsbaserte innspill til teksten fra MDMA-brukere. Noen av dem gjør at jeg må gjøre noen justeringer i teksten, noen av dem svarer jeg bare på under. 

Første innspill: Du burde nevne at det også er noen legemidler / kosttilskudd som ikke går bra sammen med MDMA slik som SSRI og MAOI midler.

Åpenbart en riktig kommentar. Kun utelatt av plasshensyn. Det korte svaret er at SSRI-baserte legemidler (lykkepiller som feks Prozac) vil redusere selve MDMA opplevelsen. Dette litt på samme måten som Prozac flater ut alt annet. (På siden: Seriøst, ikke bruk Prozac. Livet ditt ble lagd for at du skulle kunne føle både dybder og daler. Er det stort sett daler så deal med grunnen til det; ikke bli en Zombie.). Når det gjelder MAOI-preparater som Nardil og Marplan (det samme gjelder for dem forøvrig, slutt med dem - de er farlige, de sløver deg ned, de er avhengighetsskapende og de reduserer livskvaliteten din) er det korte svaret mer alvorlig; disse er en kotraindikasjon. De virker på en slik måte at de forhindrer den nedbrytingen av Serotonin jeg beskrev i virkemåten over. Man risikerer derfor å få for mye Serotonin i hjernen, noe som i ekstreme tilfeller kan være farlig. (Smak på den; om du spiser disse spiser du altså piller som gjør det farlig å være glad!). (kun svart her - ikke endret teksten)

 

Andre innspill: Savner at du klargjør at det ikke er gjort noen studier som viser effekten av DMA på svært unge tenåringer. Man kan derfor ikke si at MDMA er ufarlig for dem.

Herved gjort. Det finnes ikke (av naturlige årsaker) studier som viser at MDMA er ufarlig også for mindreårige. Det kan man derfor ikke si. Virkemåten gjør at det har formodningen mot seg at det er skadelig, men du har kun en hjerne så ikke test dette ut. Hjernen til unge tenåringer er fortsatt i utvikling, og man kan ikke si med 100% sikkerhet hvordan eksterne stimuli vil virke. Så; er du under 18, hodle deg hjemme og spill rollespill. Forhåpentligvis klarer du da å lure din religiøse tante til å tro at du har blitt satanist eller noe slikt, så kan du ta ut ungdomsopprøret ditt på den måten i stedet. (kun svart her - ikke endret teksten)

 

Tredje innspill: Teksten er nok OK, men det etterlatte inntrykket er at du overdriver Serotonindepletion etter kun litt bruk (se vedlagte studier)

Jeg skriver litt tabloid og maler derfor med nokså bred penn. Det er åpenbart at en runde med Serotoninbruk medfører et kroppslig behov for å bygge opp lagrene igjen. Det er likevel slik at vi alle har en ganske god buffer. Når man har testet 125 milligram MDMA (en nokså voksen dose) med påfyll på 50-75 milligram litt senere  tatt på morgenen har man ikke sett "comedown blues" etc dagen etterpå. Mange ganger faktisk motsatt. Man får ikke nedtur, men lever veldig godt på den positive opplevelsen man har hatt slik at brukere snakker om "afterglow" i stedet for "comedown". Tøff comedown er assosiert med at man bringer seg ned til et nivå av serotonin som ligger under det kroppen liker å ha. Det krever at man enten går berserk med dosen om vi snakker en gang (det er igjen vanskelig å måle - da de som går berserk ofte gjør det på natt i helg, kombinert med andre rusmidler og lite søvn slik at det blir vanskelig å isolere comedown fra bare dagen derpå) eller at man har så hyppig bruk (flere ganger i uken) at man forbruker mer per kveld enn kroppen klarer å bygge opp i løpet av tiden mellom bruk. Det må jo også presiseres med det at det da bare er å ta et par ukers pause. (jeg ser at den opprinnelige teksten er litt alarmistisk så jeg har lagt inn en demping).

Fjerde innspill: Dehydrering og vannforgifting er anekdotiske eksempler, man kan ikke knytte dette direkte til MDMA

Dette er et korrekt innspill. For det første har folk flere ganger i forbindelse med konserter blitt innlagt eller dødd av både dehydrering/heteslag og vannforgifting helt uten at det har vært fnugg av rusmidler til stede. En ekstremt varm konsert eller storfest er mer enn tilstrekkelig. For det andre har det i de uønskede hendelsene som har skjedd vært vanskelig å isolere ut MDMA som noen årsaksfaktor fordi alle de andre faktorene har vært tilstede (varmt, crowded, hele natten etc etc). Vil derfor presisere at jeg ikke sier at MDMA medfører økt risiko for dehydrering eller vannforgiftning, kun at vi ikke kan utelukke at det gjør det. Da blir det et skadereduseringsspørsmål hva rådet er. Er rådet potensielt skadelig skal man unngå å gi det om forbindelsen mellom rusmiddelet og den negative effekten er så svak som det den er her. Her er imidlertid rådet "husk å drikk vann, men ikke for mye". Dette rådet er lurt uansett MDMA eller ikke om du er på fest (det er jo egentlig lurt også på dagen når du er på jobb). Det er derfor - slik jeg ser det - innafor å fortsette å gi dette rådet i MDMA-sammenheng. Andre vil kanskje mene at det er med på å gi MDMA et ufortjent dårlig rykte (og kan jo kanskje ha rett i det). Velger likevel å opprettholde rådet. (Har ikke endret teksten over, men lagt inne en referanse til at man bør supplere med teksten på dette punktet).

 

4 kommentarer

24.06.2015 kl.16:45

84% renhet er en myte produsenter eller selgere ofte perpetuerer for å kunne få en større profittmargin og holder ikke vann om man kan grunnleggende kjemi. I hvilket som helst annet stoff teller man ikke med saltet (som her er HCl), men dette gjelder tydeligvis for MDMA.. Det finnes et par darknet vendors som er klar over dette og selger MDMA med høyere kvalitet, godt opp mot 98% renhet i enkelte tilfeller. Dette kan sees ved at krystallene faktisk er tilnærmet gjennomsiktige og ikke har den klassiske brungule etterfargen ifra safrol man ofte finner. Ellers en meget bra artikkel, godt skrevet!

Per

24.06.2015 kl.22:03

Studien du referer til har blitt kritisert for å bare være basert på ekspertvurderinger, også kalt "synsing" av forbudstilhengere. Saken er at i Februar i år ble det publisert en artikkel der de testet forgiftningspotensialet i de vanligste rusmidlene for å kvantifisere risikoen ved normal bruk. Studien replikerer i stor grad resultatene i studiet du viser til, og det er basert på naturvitenskapelige metoder. Studien er publisert i et tungt fagfellevurdert tidskrift; Journal of Scientific Reports. Bemerkelsesverdig nok er det ingen norske medier som har publisert noe om saken selv om den er behørig dekket over hele verden, blant annet her:

http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2015/02/23/marijuana-may-be-even-safer-than-previously-thought-researchers-say/

Uavhengig av hva man "føler" om rusmidler og narkotika, er det uakseptabelt at man i et land som Norge skal ha et lovverk basert på moral, skremselspropaganda og synsing fremfor vitenskap og opplysning. Du gjør en utmerket jobb med å belyse kontroversielle tema på en godt skrevet og lettfattelig måte. Media bør kjenne sin besøkelsestid og dekke temaet på en seriøs måte, slik du har gjort her. Jeg ser frem til fortsettelsen!

Annette Svae

26.06.2015 kl.21:44

Jeg må komme med en liten rettelse. Bergenspolitiet bortviste varamedlem Kim-Jørgen Arnetvedt først. Det var på onsdagen. Jeg fikk da en advarsel om at hvis jeg delte ut utstyr i Vågsbunnen ville jeg også bli bortvist. Hvorpå nestleder senere snakket med et par av dem og fikk vite han ville bli bortvist om han delte ut utstyr.

På søndagen gikk jeg og nestleder ned for å dele ut utstyr og ble bortvist, akkurat slik de hadde advart oss om.

Angjeldende at bergenspolitiet gikk ut og sa det var en feilvurdering, så gjaldt det bare i forhold til hendelsen på søndagen, men ikke den på onsdag da bildet ble tatt. Dette synes vi er forskjellsbehandling.

Gatejuristen har sendt klager til Hordaland politikammer ved politimesteren på vegne av oss som privatpersoner men i egenskap av å være FHN Hordaland-representanter.

Vi to som fikk beskjed om at de hadde feilvurdert er likevel interessert i å få en skriftlig forklaring på hvorfor og angående episoden på onsdagen så har den ikke blitt beklaget fra politiet sin side.

Nå gjenstår det å vente på svar og høre hva de har å si.

Hilsen leder i FHN Hordaland

Aftenstierne

26.06.2015 kl.22:14

Anette Svae: tusen takk. God presisering.

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits