Farlige MDMA

Nr politiet i Bergen ikke bruker tiden sin p henlegge drap som overdose eller barneselvmordtenker de en del p narkotika. Der resten av verden har beveget seg videre til en skadereduskjonstilnrming holder Bergenspolitiet fortsatt nullvisjonen hyt hevet. Dette fr noen rare utslag. Bergenspolitiet jager svake grupper rundt og gir narkomane bter p mange tusen kroner kun for bruk av rusmidlene sine - bter det er god grunn til tro at er ulovlige. N er jo dette med rettssikkerhet og lov og orden og slikt noe Bergenspolitiet generelt har et noks frirettslig forhold til. Etter frst lovstridig ha bortvist folk fra FHN, ftt knallhard kritikk for dette og s vrt ndt til innrmme at det var en feilvurderings gjr de det igjen.

Oppryddingen i den omfattende ukulturen i Bergenspolitiet er et tema for politikerne. Det er imidlertid noe generelt nevrotisk med debatten i regnbyen. N i juni er dette fint illustrert ved pressedekningen av Bergensklinikkens rusrapport (Fre Var) for 2015 som kom n i juni. Denne rapporten viser at det har vrt en klar kning i bruken av MDMA p bekostning av andre rusmidler spesielt Amfetamin hvor tilgjengeligheten har gtt ned i samme periode som MDMA-bruken har gtt opp. p samme tid gr bruken av Xanax og Valium ned. I media presenteres dette selvsagt som "rusforskerne frykter ddelige doser". I virkeligheten er dette meget gledelige nyheter. Ikke minst om vi gr bak tallene og ser p hvorfor MDMA-bruken ker.

Risikoprofilen ved MDMA vs andre rusmidler

Enhver bruk av rusmidler brer i seg risiko for skade. S ogs med MDMA. MDMA er heldigvis et av de best studerte midlene som finnes. Vi kan derfor si ganske s mye om skadevirkninger bde p lang og kort sikt ved MDMA-bruk. Jevnt over kan vi si at det knapt finnes et middel det er tryggere for mennesker putte i seg om de holder seg til en relativt ansvarlig bruk. The Economist oppsummerte for noen r siden de ulike rusmidlenes skadevirkninger i en graf basert p forskning publisert i the Lancet.


Ecstacy (som Economist valgte kalle MDMA) hviler helt nederst p skadeskalaen. Nesten helt nede sammen med LSD og sopp (eller rettere sagt Psilocybin som er virkestoffet i magisk sopp). Enhver rusmiddelbevegelse nedover denne skalaen har en folkehelsegevinst. Nr da Bergenserne flytter seg ned fra Amfetaminer og Benzodiazepener (Xanax / Valium) til MDMA er det et varsel om frre rusmiddelrelaterte skader i Bergen.

Om ungdommer i tillegg velger redusere alkoholforbruket sitt fordi de velger benytte MDMA som sosialt glidemiddel i stedet for l (rapporten viser til at en Russebuss har kalt seg for Molly) er den eneste taperen p det Hansa bryggerier.I tillegg til ha en betraktelig mildere risikoprofil for den enkelte bruker enn det alkohol har er MDMA til motsetning fra alkohol et utpreget prososialt middel. MDMA er et empathogen. Det ligger i stoffets virkemte at brukerne blir minde agressive, bedre konfliktlsere og tar bedre vare p hverandre den tiden rusen pgr. Enhver som har sttt i en taxik 03:30 p en fredagskveld vet at alkohol ikke alltid har den effekten. Dette, og det at stoffets virkemte ogs for de fleste rett og slett medfrer impotens akkurat mens rusen pgr gjr at MDMA - i motsetning til alkohol - ikke er knyttet til voldtekt og annen vold mot kvinner. Heldigvis viser rapporten at kningen av bruk har skjedd mest hos unge menn.

I risikobildet ligger ogs at MDMA ikke er avhengighetsskapende. Dette skyldes virkningsmten. Det Britiske statlige Advisory Council on the Misuse of Drugs skriver i den strste uavhengige gjennomgangen av MDMA og skadevirkninger som noensinne er gjort at:

" The relative lack of dependence liabilityprobably reflects the significantly different pharmacology of MDMA to otherstimulants; MDMA has more effect on brain serotonin and less effect onbrain dopamine function. "

Absolutt risiko ved MDMA - virkemte

Aller frst hvordan funker egentlig MDMA?

Selv om noe er mindre farlig enn andre ting betyr det ikke at det ikke skal behandles med respekt. Ogs MDMA har sine potensielle skadevirkninger. For forst disse br man forske forst hvordan stoffet virker og hvilken effekt denne virkemten har p kroppen.

MDMA pvirker hjernen. Skummelt ikke sant? En liten hemmelighet fr vi gr videre;alt du stapper i deg pvirker hjernen. Alkohol pvirker hjernen. Sjokolade pvirker hjernen. Meditasjon pvirker hjernen. Inni hjernen din sitter en haug med hjerneceller. De ser slik ut:



Hjernecellen bestr av en cellekropp som lagrer DNA og resten av det hjernecellen trenger for gjre jobben sin. Dendritter mottar kjemikalier fra andre celler og et axon som transporterer elektriske signaler fra cellekroppen til noen kontakter ytterst som vi kan kalle axonterminaler. Axonterminalene inneholder noen kjemikalier som vi kaller for nevrotransmittere. Disse kjemikaliene er beskjedsendere. Et av de kjemikaliene (alts nevrotransmitterne) er Serotonin.


Nr to hjerneceller snakker sammen sender den til venstre sine nevrotransmittere over til cellen til hyres dendritter (husker dem fra rett over?). MDMA fr de cellene som sender ut nevrotransmitteren Serotonin til sende ut en hel haug (alt de har om du tar skikkelig mye).

Flesteparten av serotoninproduserende celler ligger i et omrde av hjernen vi kaller raphe nuclei. Dendrittene er her og cellekropen er her, men de har veldig lange axoner (eller ledninger om du vil) som kryper inn i alle andre deler av hjernen. De er faktisk s lange at omdu skulle strukket ut et serotoninaxon p bordet foran deg ville det kunne vre like langt som foten din, men s tynt at du ikke ville vre i stand til se det.Grunnen til dette er at serotonin har en viktig rolle i gi hjernen beskjed om hvordan den skal regulere humr, matinntak, svn fle smerte og en hel masse annet.

MDMA fr som nevnt serotonincellene dine til sende ut en masse serotonin som ligger lagret i nevronene. Om du ser p de gule streken p illustrasjonen under ser du hvordan dette skjer. Serotonincellene i hjernestammen nederst har axontrder ut i hele hjernen og treffer alle andre omrder nr beskjedene skal gis.

Det er her det begynner bli gy for brukerne. P andre siden har dendrittene reseptorer som tar i mot serotonin. Det finnes reseptorer for mange forskjellige nevrotransmittere. Et serotoninmolkeyl passer fint inn i en serotoninreseptor, men vil ikke passe inn i en reseptor for feks dopamin (tenk at hjernen her spiller tetris). Nr et serotoninmolekyl binder seg til en reseptor sender reseptoren kjemisk informasjon ned i dendritten til cellekroppen som basert p den informasjonen bestemmer seg for om den skal sende ut sin neurotransmitter ned sitt axon. Dette er mten hjernen din kommuniserer p hele tiden.

Humr og velvre pvirkes blandt annet av nivet av Serotoninbinding i reseptorene. Litt tabloid kan man si at mye serotonin i reseptorene betyr glad og fornyd og lite betyr deppa.Positive hendelser i livet ditt (som finne en kjreste, vinne i Lotto eller se Brann tape i fotball) medfrer kt frigjring av serotonin med kt opptak i reseptorene. Nr du tar MDMA kickstarter du den prosessen uten at du trenger lever inn noen lottokupong. Etter en stund vil reseptoren slippe serotoninmolekylet. Axonet i den frste cellen har da en gjenopptaksmekanisme i axonet og kan pushe molekylet tilbake for gjenbruk eller destruering gjennom skalt monoamin oksidase (mange antidepressive virker p den mten at de demper dette gjenopptaket i hp om at serotoninmolkeylet skal binde seg til reseptoren igjen og ke happyflelsen).

Nr du tar MDMA fr du alts en real serotonindusj i hele hjernen. Dette medfrer at du blir glad, fr redusert appetitt, ser andre mennesker p en positiv mte, blir pnere p hva du syns det er greit snakke om (derfor brukes det i behandling av folk som har depresjon / har opplevd traumatiske ting i livet), fr bedre evne til verdsette sanseinntrykk etc. Opp til et dosepunkt blir du alts rett og slett en bedre versjon av deg selv. over et visst dosepunkt blir effektene s kraftige at du vil ha problemer med fungere normalt. Alt er s flott og fint og fantastisk at du blir overveldet av lykkeflelsen. Dette er basisen for at stoffet i sin tid fikk navnet Ecstacy - folk ble ekstatisk lykkelige.

So far so good - det finnes ingen gratis lunch; hva er baksiden av medaljen?

Serotoniner er lreite chems. Det er kjekt ha en del av dem tilgjengelig. Som jeg skrev over blir frigjorte serotoniner til slutt destruert av kroppen. S; om du da tenker "slipp serotoninene fri det er vr" har du etterhvert ikke s mange igjen. Dette er en utfordring. Fra ha vrt oppe p den hye lykketind kan du havne ned i en dyp dal. Der alkoholhangover gir deg hodepine, og generell uggenhet er MDMA-hangover, eller comedown som brukerne pleier kalle det, en tilstand av fle seg litt melankolsk. Kari Bremnes beskriver det godt i Cohen p norsk nr hun synger at "Aillegr fl s ganske ute som om hunden eller far'n va d". Jo mer du tok og hyere opp du var (og slik forbrente mer serotonin) jo tffere comedown fr du. Kroppen bruker noe tid p bygge opp igjen serotoninlagrene til normalt niv. Dette gjr at det ikke er anbefale bruke MDMA (teksten er noe justert basert p bedre kunnskap - se fotnote nederst)hver helg flere ganger i uken. Effekten er spass uttalt at brukerne regulerer dette selv. De frreste bruker MDMA noe srlig mer enn en gang i mneden. Brukere som har lest seg godt opp p effektene tar kosttilskudd som stimulerer kroppens serotoninproduksjon slik at man raskere kommmer opp p niv. Dette gjelder spesielt kosttilskuddet 5-HTP som er et forstadium til serotonin. Ogs trening, bra kosthold, gode svnvaner og forsiktighet med alkohol vil hjelpe. (Edit; se 3 under):Det m ogs presiseres at det ikke kan isoleres noe comedowneffekter snakke om av normal enangsbruk (opptil 200 mg fordelt over en session). Nr man opplever comedown etter en isolert MDMA-sesjon vil det som utgangspunkt skyldes at man 1)har tatt ekstremt hye doser og/eller 2) har drevet helgefesting kombinert med alkohol og lite svn.

OK - det var hangover / comedown - men hva med mens det pgr. Jeg har hrt at man kan d?

Ingen rusmidler er trygge. Det har vrt rapportert om MDMA-relaterte ddsfall. Skal man hodle seg trygge for disse m vi vite hva de er. I media blir dette ofte presentert som overdoser. Det er tull tys og forbasket dikting. Det finnes nesten ingen eksempler p overdoser av MDMA. Ddsfall relatert til Ecstacy faller i to grupper. Ddsfall reelatert til faktisk MDMA-bruk og ddsfall relatert til andre drugs folk har puttet i seg i den tro at det er MDMA. Vi tar det siste frst.

Pass deg for farlige stoffer

Ecstacy kan vre farlig. Du vet ikke hva du putter i deg og det finnes kyniske drittsekker der ute som stapper piller fulle med ting som ikke er MDMA, men som er lettere smugle eller billigere produsere. Verst av disse er PMMA (ParaMetoksyAmfetamin). folk dr av PMMA. Forrige gang det var en runde med dette i Norge var i 2011. Da dde det 12 stykker. MDMA har en comeup etter ca 30 minutter.PMMA virker langt saktere (opptil 90 minutter fr comeup). Folk tar dette, merker at de ikke fr effekt, tar mer og gr over i PMMA-overdose (stoffet er GIFTIG). Selv om det er en stund siden vi har hatt problemet i Norge er det ikke lst. Senest i mai i r dde 18 r gamle Ana Hick etter ha tatt PMMA i Dublin.

Det er to mter du kan beskytte deg mot dette (ut over holde deg unna rusmidler og begynne i Ten Sing kors). For det frste br du ikke si ja til piler p byen (no shit Sherlock). Det har vrt et voldsomt fall i Europa av drlig vare fordi mye av handelen har flyttet over til nettet. P nettbutikker hvor man kan handle fr selgere reviews p varene sine og de mister kunder veldig fort om de selger drlig vare. Ting som er kjpt p nett av serise leverandrer er stort sett trygt. UK Psychedelic Society har laget en guide for netthandel(Denne fremmer en side som heter Nucleus som er veldig populr i UK. Det finnes mange andre som feks Agora som etter sigende er mer populr i Norge)de som er interesserte kan bruke. Vr oppmerksom p at dette kjpet fortsatt er ulovlig. Se ikke p dette som en oppfordring til kjpe eller bruke, kun som en henvisning til hvordan det kan gjres tryggere om man frst gjr det.

Finn ut hva du har kjpt

OK. Du har da skaffet deg (i pulver, krystall eller pilleform) noe du tror er MDMA. Du hrte ikke p det jeg skrev over for han kule fyren p klubben sa at det var HELT rent. S da er det vel bare kjre p? Nei. Du M vite at det du fr i deg ikke er skumle greier. Dette gjr du relativt enkelt ved teste. P nett kan man kjpe MDMA test kits. Dette er sm flasker med kjemikalier som endrer farge nr de utsettes for ulike drugs. Man skraper av en liten bit av pillen eller man legger litt pulver/krystall et sted, s drypper man en liten drpe fra flasken ned p stoffet. Er det det han kule fyren sa det var s blir det svart. Blir det ikke svart har du blitt lurt og det du har i hnda er potensielt farlig. P kontinentet hvor man har kommet lengre p skadereduksjon enn vi har her hjemme er det to slagord som brukes p festivaler og annet. Om du skal huske to ting fra dette blogginnlegget husk de to slagordene:

"Don't ingest it before you test it"

og

"If it doesn't turn black - give it back"

Uansett hvor trygt MDMA er som sdan handler du i et ulovlig marked. Du er utsatt for slusker og slasker som prver lure deg. Dette er ikke annerledes enn dem som prver kjpe smuglersprit. Det er en risiko for vkne opp blind dagen etterp fordi fyren hadde fylt metanol p flaska.

Risiko ved ekte MDMA

Det har ogs vrt sykehusinnleggelser (og faktisk et par ddsfall)ved ekte MDMA. Disse faller i flgende kategorier (merk at risikoen her er ekstremtlav, spesielt vannforgiftning er s sjeldent at det er p grensen til kunne karakteriseres som urban legend. De fleste akuttmedisinere vil g gjennom en hel karriere uten se et enestetilfelleav vannforgiftning,hverken med eller uten MDMA - se punkt fire under p svar p innspill):

a. Heteslag / dehydrering; heteslag er den vanligste helseproblemstillingen ved MDMA i festsetting. MDMA-bruken i seg er da kun en medvirkende rsak (MDMA kan ke kroppstemperatur opp til en grad og begrenser til en viss grad kroppens evne til temperaturregulering). Dette kombinert med veldig varme og tette danseomrder hvor folk danser hele natten kan f vanskelige flger. Folk klapper sammen av hetelsag p konsert ogs uten MDma, men siden du fort vekk tar dette fordi du har lyst til danse og sl deg litt ls m du vre oppmerksom. G ut. F luft. Ta pauser. Slapp av.

b. Hjertesykdom; MDMA ker hjerterytmen og blodtrykket moderat. For mennesker som har pvist hjertesykdom kan dette vre farlig. Selv i vanlige doser kan MDMA vre fatalt for mennesker med forstrret hjerte. Gr du p hjertemedisin hold deg unna MDMA. (Hold deg ogs unna alle andre rusmidler).

c. Vannforgiftning; yeah really. Mange har hrt om risikoen for dehydrering (som jo egentlig ikke er et resultat av MDMA, men av ha danset hele natten og glemt drikke) s de btter nedp med vann. Vel, en av effektene av MDMA er at du ikke tisser s mye. Nr du da drikker veldig mye kan kroppen rett og slett fr for masse. Dette er en strre risiko hos kvinner enn hos menn da strogen spiller en klar rolle i fordelingen av vann i kroppen. Etterhvert som man har blitt mer klar over dette har DanceSafe som er den beste skadereduserende organisasjonen i verden endret sitt vannrd fra "remember to drink water" til "remember to drink water, but don?t drink too much water, and Gatorade or sports drinks with electrolytes are better".

Hva da med dosering? Hvor mye kan jeg ta?

Grunnen til at MDMA er i vekst som rusmiddel er blant annet at netthandel som beskrevet over drastisk har redusert risikoen for at det du fr egentlig er et annet middel som er farlig. Det har imidelrtid ogs en annen effekt du m vre oppmerksom p. Ikke bare utblanding med farlige stoffer har falt, men ogs utblanding med fyllstoff for drye stoffet har det blitt mindre av. MDMA som selges p nett holder n regelmessig 84% renhet (som er det praktisk maksimale) og pillene som kjpes inneholder n mer MDMA per pille enn tidligere. Fra et helseperspektiv er dette strlende nyheter, men om du er langvarig bruker av MDMA m du vre oppmerksom p dette. Effekten du tidligere trengte 180 milligram for f fra din forrige leverandr kan n komme p bare 100 milligram. Det er derfor lett ta for mye frem tuil man har vent seg til den nye og bedre markedssituasjonen. I UK er det derfor i disse dager lansert en meget god kampanje som heter Crush-Dab-Wait. Hovedtakeaway: 1)Ha respekt for stoffet, ikke ta for mye og 2)vent minst 1-2 timer fr du fyller p

Alt dette hres skummelt ut!

Sikkert. Ingenting er risikofritt. Men om du synes dette hres skummelt ut ville du virkelig ikke likt lese artikkelen om alkohol. MDMA er noks ufarlig om du bruker det fornuftig. (Aller frst; ikke ta det i det hele tatt - det er jo ulovlig, men s om du velger gjre det:) Ikke ta for mye. Ikke ta for ofte. Pass p kroppen din mensdu tar det. Pass p kroppen din mellom de gangene du tar det. Pass p vennene dine om de tar det.

Og; ikke drikk alkohol. Det er farlig.

----------------------------------------------------------------------------------------------

EDIT: BRUKERINNSPILL

---------------------------------------------------------------------------------------------

Man behver ikke gjre mer enn ta en titt rundt p en del av forumene hvor folk deler erfaringer for se at MDMA-brukere har et ganske s realistisk og godt bilde av risikoprofilen ved egen bruk. Dette kan jo selvsagt skyldes (som noen studier peker p) at MDMA-brukere jevnt over har et hyere utdanningsniv enn brukere av andre rusmidler. Som de konkluderer med i en studie fra Iran "Higher educational levels and higher ages in boys were related to higher substance use.".

Det er derfor ikke s rart at jeg har ftt en del kunnskapsbaserte innspill til teksten fra MDMA-brukere. Noen av dem gjr at jeg m gjre noen justeringer i teksten, noen av dem svarer jeg bare p under.

Frste innspill: Du burde nevne at det ogs er noen legemidler / kosttilskudd som ikke gr bra sammen med MDMA slik som SSRI og MAOI midler.

penbart en riktig kommentar. Kun utelatt av plasshensyn. Det korte svaret er at SSRI-baserte legemidler (lykkepiller som feks Prozac) vil redusere selve MDMA opplevelsen. Dette litt p samme mten som Prozac flater ut alt annet. (P siden: Serist, ikke bruk Prozac. Livet ditt ble lagd for at du skulle kunne fle bde dybder og daler. Er det stort sett daler s deal med grunnen til det; ikke bli en Zombie.). Nr det gjelder MAOI-preparater som Nardil og Marplan (det samme gjelder for dem forvrig, slutt med dem - de er farlige, de slver deg ned, de er avhengighetsskapende og de reduserer livskvaliteten din) er det korte svaret mer alvorlig; disse er en kotraindikasjon. De virker p en slik mte at de forhindrer den nedbrytingen av Serotonin jeg beskrev i virkemten over. Man risikerer derfor f for mye Serotonin i hjernen, noe som i ekstreme tilfeller kan vre farlig. (Smak p den; om du spiser disse spiser du alts piller som gjr det farlig vre glad!). (kun svart her - ikke endret teksten)

Andre innspill: Savner at du klargjr at det ikke er gjort noen studier som viser effekten av DMA p svrt unge tenringer. Man kan derfor ikke si at MDMA er ufarlig for dem.

Herved gjort. Det finnes ikke (av naturlige rsaker) studier som viser at MDMA er ufarlig ogs for mindrerige. Det kan man derfor ikke si. Virkemten gjr at det har formodningen mot seg at det er skadelig, men du har kun en hjerne s ikke test dette ut. Hjernen til unge tenringer er fortsatt i utvikling, og man kan ikke si med 100% sikkerhet hvordan eksterne stimuli vil virke. S; er du under 18, hodle deg hjemme og spill rollespill. Forhpentligvis klarer du da lure din religise tante til tro at du har blitt satanist eller noe slikt, s kan du ta ut ungdomsopprret ditt p den mten i stedet. (kun svart her - ikke endret teksten)

Tredje innspill: Teksten er nok OK, men det etterlatte inntrykket er at du overdriver Serotonindepletion etter kun litt bruk (se vedlagte studier)

Jeg skriver litt tabloid og maler derfor med noks bred penn. Det er penbart at en runde med Serotoninbruk medfrer et kroppslig behov for bygge opp lagrene igjen. Det er likevel slik at vi alle har en ganske god buffer. Nr man har testet 125 milligram MDMA (en noks voksen dose) med pfyll p 50-75 milligram litt senere tatt p morgenen har manikke sett "comedown blues"etc dagen etterp. Mange ganger faktisk motsatt. Man fr ikke nedtur, men lever veldig godt p den positive opplevelsen man har hatt slik at brukere snakker om "afterglow" i stedet for "comedown". Tff comedown er assosiert med at man bringer seg ned til et niv av serotonin som ligger under det kroppen liker ha. Det krever at man enten gr berserk med dosen om vi snakker en gang (det er igjen vanskelig mle - da de som gr berserk ofte gjr det p natt i helg, kombinert med andre rusmidler og lite svn slik at det blir vanskelig isolere comedown fra bare dagen derp) eller at man har s hyppig bruk (flere ganger i uken) at man forbruker mer per kveld enn kroppen klarer bygge opp i lpet av tiden mellom bruk. Det m jo ogs presiseres med det at det da bare er ta et par ukers pause. (jeg ser at den opprinnelige teksten er litt alarmistisk s jeg har lagt inn en demping).

Fjerde innspill: Dehydrering og vannforgifting er anekdotiske eksempler, man kan ikke knytte dette direkte til MDMA

Dette er et korrekt innspill. For det frste har folk flere ganger i forbindelse med konserter blitt innlagt eller ddd av bde dehydrering/heteslag og vannforgifting helt uten at det har vrt fnugg av rusmidler til stede. En ekstremt varmkonserteller storfest er mer enn tilstrekkelig. For det andre har det i de unskede hendelsene som har skjedd vrt vanskelig isolere ut MDMA som noen rsaksfaktor fordi alle de andre faktorene har vrt tilstede (varmt, crowded, hele natten etc etc). Vil derfor presisere at jeg ikke sier at MDMA medfrer kt risiko for dehydrering eller vannforgiftning, kun at vi ikke kan utelukke at detgjrdet. Da blir det et skadereduseringssprsml hva rdet er. Er rdet potensielt skadelig skal man unng gi det om forbindelsen mellom rusmiddelet og den negative effekten er s svak som det den er her. Her er imidlertid rdet "husk drikk vann, men ikke for mye". Dette rdet er lurt uansett MDMA eller ikke om du er p fest (det er jo egentlig lurt ogs p dagen nr du er p jobb). Det er derfor - slik jeg ser det - innafor fortsette gi dette rdet i MDMA-sammenheng. Andre vil kanskje mene at det er med p gi MDMA et ufortjent drlig rykte (og kan jo kanskje ha rett i det). Velger likevel opprettholde rdet. (Har ikke endret teksten over, men lagt inne en referanse til at man br supplere med teksten p dette punktet).

4 kommentarer

24.06.2015 kl.16:45

84% renhet er en myte produsenter eller selgere ofte perpetuerer for kunne f en strre profittmargin og holder ikke vann om man kan grunnleggende kjemi. I hvilket som helst annet stoff teller man ikke med saltet (som her er HCl), men dette gjelder tydeligvis for MDMA.. Det finnes et par darknet vendors som er klar over dette og selger MDMA med hyere kvalitet, godt opp mot 98% renhet i enkelte tilfeller. Dette kan sees ved at krystallene faktisk er tilnrmet gjennomsiktige og ikke har den klassiske brungule etterfargen ifra safrol man ofte finner. Ellers en meget bra artikkel, godt skrevet!

Per

24.06.2015 kl.22:03

Studien du referer til har blitt kritisert for bare vre basert p ekspertvurderinger, ogs kalt "synsing" av forbudstilhengere. Saken er at i Februar i r ble det publisert en artikkel der de testet forgiftningspotensialet i de vanligste rusmidlene for kvantifisere risikoen ved normal bruk. Studien replikerer i stor grad resultatene i studiet du viser til, og det er basert p naturvitenskapelige metoder. Studien er publisert i et tungt fagfellevurdert tidskrift; Journal of Scientific Reports. Bemerkelsesverdig nok er det ingen norske medier som har publisert noe om saken selv om den er behrig dekket over hele verden, blant annet her:

http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2015/02/23/marijuana-may-be-even-safer-than-previously-thought-researchers-say/

Uavhengig av hva man "fler" om rusmidler og narkotika, er det uakseptabelt at man i et land som Norge skal ha et lovverk basert p moral, skremselspropaganda og synsing fremfor vitenskap og opplysning. Du gjr en utmerket jobb med belyse kontroversielle tema p en godt skrevet og lettfattelig mte. Media br kjenne sin beskelsestid og dekke temaet p en seris mte, slik du har gjort her. Jeg ser frem til fortsettelsen!

Annette Svae

26.06.2015 kl.21:44

Jeg m komme med en liten rettelse. Bergenspolitiet bortviste varamedlem Kim-Jrgen Arnetvedt frst. Det var p onsdagen. Jeg fikk da en advarsel om at hvis jeg delte ut utstyr i Vgsbunnen ville jeg ogs bli bortvist. Hvorp nestleder senere snakket med et par av dem og fikk vite han ville bli bortvist om han delte ut utstyr.

P sndagen gikk jeg og nestleder ned for dele ut utstyr og ble bortvist, akkurat slik de hadde advart oss om.

Angjeldende at bergenspolitiet gikk ut og sa det var en feilvurdering, s gjaldt det bare i forhold til hendelsen p sndagen, men ikke den p onsdag da bildet ble tatt. Dette synes vi er forskjellsbehandling.

Gatejuristen har sendt klager til Hordaland politikammer ved politimesteren p vegne av oss som privatpersoner men i egenskap av vre FHN Hordaland-representanter.

Vi to som fikk beskjed om at de hadde feilvurdert er likevel interessert i f en skriftlig forklaring p hvorfor og angende episoden p onsdagen s har den ikke blitt beklaget fra politiet sin side.

N gjenstr det vente p svar og hre hva de har si.

Hilsen leder i FHN Hordaland

Aftenstierne

26.06.2015 kl.22:14

Anette Svae: tusen takk. God presisering.

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits