Forskning.nos moralske kollaps

Det har åpenbart lenge plaget redaktøren i Forskning.no at forskningsjournalistikken ikke er mer kritisk og undersøkende. I sin leder  12 februar slår hun fast at "mediene mangler det kritiske blikket". Det har hun sikkert rett i. Det er synd både for henne selv og bladet hun er redaktør for at hennes første forsøk på kritisk journalistikk skulle ende med voldsomt presseetisk overtramp. Neste gang bør hun kanskje vurdere å overlate den kritiske journalistikken til noen som kan det.

I en serie med artikler (her, her, herher og sist her) har Forskning.no forsøkt å kaste et kritisk lys på forskningen til Pål_ørjan Johansen og Teri Krebs. Et stykke gjennom arbeidet må de ha skjønt at de ikke hadde så mye å gå på. I mangel av substans har bladet i stedet henfalt til insinuasjoner, beviselig feilaktige påstander, overfortolking av sitater og "jeg bare spør jeg" utsagn i beste Kari Jaquesson stil.

Hovedpoengene til Forskning.no synes å være at forskerne ikke er forskere, at de har løyet om institusjonstilhørigheten sin og at de bare publiserer det som passer dem basert på deres politiske synspunkter. Ut fra det materiale Forskning.no har bragt frem stemmer ingen av delene.

Det er litt vanskelig å navigere i beskyldningene, da Forskning.nos metode er å si ting halvt ut og la det henge i luften at her er det juks ute og går. La oss likevel forsøke å navigere i deres landskap.

Ingen effekt - publiserer ikke

Den første beskyldningen synes å være at forskerparet ikke har publisert resultatet av den studien de samarbeidet med forskningsrådet om fordi de ikke likte utfallet av studien. Studien handlet om hvorvidt MDMA kan redusere det psykologiske forsvaret hos behandlingsresistente pasienter med PTSD. Forskning.no slår med bred penn fast i sin overskrift "Ingen effekt - publiserer ikke." for den alminnelige leser vil dette leses som at man gjennom forskningen fant at MDMA ikke hadde effekt og at man derfor valgte å ikke publisere.  Forskning.no beskriver det selv slik:

"Hypotesen var at MDMA ville gjøre pasienten tryggere og gjøre det lettere å åpne seg for den følelsesmessige læringen som trengs for å bli bedre.

Slik gikk det ikke. "

Til støtte for dette trekker bladet frem en epost fra professor John Halpern ved Harvard som skriver at "Obviously these visiting fellows did not complete that project." Å ikke fullføre et prosjekt er noe helt annet enn å konkludere på et nivå og så unnlate å publisere disse konklusjonene. Årsaken til at det ikke var mulig å konkludere gjemmer seg godt nede i artikkelen. Studien de to skulle gjennomføre baserte seg på gjennomgang av et video og lydmateriale innsamlet fra et MDMA-forsøk gjort med 19 forsøkspersoner i USA. Ut fra dette skulle man fortolke forsøkspersonenes emosjonelle respons i selve behandlingssituasjonen. Dette audiovisuelle materialet holdt for lav kvalitet og en slik meningsfull fortolkning var ikke mulig.

Siden Forskning.no på forhånd har bestemt seg for at resultatene ikke ble publisert fordi konklusjonen ikke støttet bruk av MDMA ved behandling av PTSD velger man å presentere dette i en journalistisk kontekst hvor begrunnelsen fremstår som noe man har diktet opp for å kunne ha et svar når Forskning.no ringer:

"Da vi først spurte Pål-Ørjan Johansen om hvorfor det ikke ble publisert noe fra selve MDMA-studien, benektet han at resultatene var negative og at det ikke ble publisert på studien. Han viser til at andre studier ekteparet har publisert, om andre temaer rundt LSD og MDMA som han mener også faller inn under prosjektet. Han viser også til at det amerikanske forskerparet Mithoefer har gjort studier som viser at MDMA virker. 

Men etter gjentatte spørsmål om hvor det ble av ekteparets egen MDMA-studie, får vi etter noen dager svar: Lyden på det amerikanske datamaterialet var for dårlig."

Etter noen dager kom de altså på dette svaret siden de ikke hadde noe bedre å komme opp med. Eller, vent nå litt. Litt lengre ned i artikkelen kommer det plutselig frem at prosjektlederen for forskningsprosjektet "forteller at han godtok ekteparets vurderinger av funnene og skrev en rund formulering i sluttrapporten om at hypotesen ikke ble bekreftet." Sluttrapporten er fra 2012. Det at den audiovisuelle kvaliteten på materialet ikke var bra nok til å kunne trekke de nødvendige konklusjoner var altså ikke noe nytt forskerne kom opp med "etter noen dager". Det har vært en tydelig premiss siden senest 2012. Muligens lengre. Denne måten å skrive på er betegnende for hvordan Forskning.no har tilnærmet seg hele vinklingen. Det er liten eller ingen grunn til å tvile på at det tar et par dager fra Forskning.no ringer til de får en begrunnelse for hvorfor det ikke har vært publisering. Spesielt siden det tydelig fremgår av artikkelen at det de først har spurt om er hvorfor de ikke har publisert de "negative" resultatene og Johansen på dette har besvart benektende på at resultatene har vært negative. Noe de da - om man legger prosjektlederens forklaring til grunn - heller ikke har vært.

Mistenkeliggjøringen kommer i et ekstra spesielt lys når Forskning.no etterhvert følger opp med en annen vinkling (forskerpartets konflikt med sin første prosjektleder - en konflikt som medførte bytte av prosjektleder og at Forskningsrådet vedtok å fortsette studien) et par dager senere og "plutselig" er klar over at Forskningsrådet allerede i 2009 ble gjort klar over at lydkvalitet på opptakene var en risiko ved prosjektet. Da Forskningsrådet valgte å fortsette var det altså med kunnskap om at lydkvaliteten kunne bli et problem.

Men: Kan det være at forskerne lyver? At MDMA egentlig ikke har noen effekt ved PTSD og at det hele er en dekkhistorie de har holdt fast på siden 2012. Det er selvsagt mulig, men det er svært lite trolig. Hvorfor det? Jo fordi akkurat denne MDMA studien har vært forsket på av flere forskjellige med ulike tilnærminger.  

Mithoefer mfl. skriver i 2011 i journal of Psychopharmacology at (Forskning.no har ikke klart å finne og lenke til denne - selv om Johansen/Krebs referer til den i teksten. De har i stedet lenket til en annen studie av samme forfattere om samme emne.):

"The primary outcome measure was the ClinicianAdministered PTSD Scale, administered at baseline, 4 days after each experimental session, and 2 months after the second session. Neurocognitivetesting, blood pressure, and temperature monitoring were performed. After 2-month follow-up, placebo subjects were offered the option to re-enroll in the experimental procedure with open-label MDMA. Decrease in Clinician-Administered PTSD Scale scores from baseline was significantly greater for the group that received MDMA than for the placebo group at all three time points after baseline. The rate of clinical response was 10/12 (83%) in the active treatment group versus 2/8 (25%) in the placebo group. There were no drug-related serious adverse events, adverse neurocognitive effects or clinically significant blood pressure increases. MDMA-assisted psychotherapy can be administered to posttraumatic stress disorder patients without evidence of harm, and it may be useful in patients refractory to other treatments."

Dette er en meget sterk konklusjon hva gjelder resultatet av studien. Urelatert til Krebs/Johansens forskning er det verdt å merke seg at en oppføgingsstudie fra de samme konkluderte med at effektene holdt seg også etter flere år og at en studie som fulgte en tilsvarende gruppe i Sveits også rapporterte om signifikant bedring av selvrapportert tilstand.

Dette beviser på ingen måte at resultatene fra Krebs/Johansens studie ville vært positive om datagrunnlaget hadde vært sterkt nok. Men det at alle andre har fått positive resultater når de har vurdert det samme materialet gjør i alle fall at det kan være lurt å holde litt tilbake før man med bred penn konkluderer med at de ikke publiserte fordi de -som Forskning.no skriver - fant "ingen effekt" når de selv har en annen historie som de har hatt i over tre år.

Har de misbrukt NTNU-tilknytning?

Redaktør Nina Kristiansen treffer selv spikeren på hodet når hun skriver:

" akademia er grensene ofte flytende på slutten av et engasjement eller stipendperiode. Lønna stopper, men forskeren eller stipendiaten er ikke ferdige med jobben de skal gjøre. For forskning er ikke ferdig før den er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Derfor er det ikke helt uvanlig at den tidligere ansatte får lov til å bruke sin gamle tittel ved publisering.

Men det finnes grenser for hvor lenge du titulere deg med en jobb du ikke lenger får lønn fra."

Teri Krebs var PhD-studerende ved NTNU frem til nyttår 2014 Alt hun har publisert har hun publisert i sammenheng med denne forskerposisjonen. Engasjementet løp ut da hun (som så mange andre PhD-studerende) har kombinert doktorgradsarbeidet med et par barnefødsler og neo annet arbeid. Hun er i dialog med NTNU om forlengning av doktorgradsperioden da svangerskapspermisjonene gir grunnlag for dette. Forskning.no publiserte hennes kronikk 1. april. Det tre måneder etter at PhD-perioden løp ut og i en situasjon hvor hun er i dialog med NTNU om forlengelse basert på svangerskapsforsinkelse av PhD-arbeidet. Det er godt mulig at Forskning.no mener at tre måneder overstiger grensene "for hvor lenge du kan titulere deg" med en slik tilknytning. Det mener åpenbart ikke NTNU. I alle fall ikke før det deres stipendiater skriver om blir kontroversielt. Pål-Ørjan Johansens tilknytnign til NTNU gikk ut i 2011. Likevel sender NTNU selv ut pressemelding 9. mars 2012, tre kvart år etter at hans tilknytning gikk ut hvor de skriver at:

"Now Teri Krebs and Pål-Ørjan Johansen, researchers at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), have taken a closer look at these experiments. Their results are being published in the Journal of Psychopharmacology."

NTNU konkluderer så pressemeldingen med å trykke Johansen til sitt bryst ved å slå fast at

"Krebs and Johansen are currently affiliated with the Department of Neuroscience at NTNU."

Hva skyldes så denne endringen i holdning til når man er "currently affiliated" og ikke? Kan det ha sammenheng med at forskerne i mellomtiden har blitt kontroversielle i offentligheten og NTNU ikke ønsker å assosieres med dem lengre? Ved å hoppe rett på NTNUs narrativ og ikke problematisere det hopper Forskning.no bukk over en utmerket anledning til å drive institusjonskritisk journalistikk. Jeg skal ikke legge meg på Forskning.nos insinuasjonsnivå og antyde at serviliteten kan skyldes at NTNU er en av Forskning.nos grunnleggere og største finansieringskilder. Her får leserne tenke selv.

 

Forholdet til forskningsrådet

Der Forskning.nos artikkel virkelig tar skrittet fra saksprosa til skjønnlitteratur er i omtalen av forskningsrådet. Her har journalisten åpenbart ikke fått det hun håpet på, men valgt å skrive det hun ville skrive uansett. Under den slående overskriften "Misbruk av forskningsrådets troverdighet" står det ...ingenting. I avsnittet over siteres Dag Bruusgaard på at han mener Forskningsrådet burde reagert mot en endring av forskningsfokus. Så kommer det:

"Det har ikke Forskningsrådet gjort. De har hele veien godkjent endringene i prosjektet, vel og merke frem til og med metastudien. De er derfor forsiktige med å kritisere ekteparet."

Med andre ord; alle endringer som er gjort frem til og med metastudien er godkjente. I tillegg har altså da Krebs/Johansen i perioden publisert to andre artikler som begge er basert på populasjonsstudier. Siden disse ble skrevet i prosjektperioden har Krebs/Johansen kreditert forskningsrådet. Dette gjør ifølge Forskning.no at Hilde Jerkø i Forskningsrådet "reagerer". Det er imidlertid ikke spesielt mye reaksjon å spore i det faktiske sitatet:

" Populasjonsstudiene er ikke en del av prosjektets opprinnelige eller justerte mål og er derved ikke en del av bevilgningen fra Forskningsrådet, sier Jerkø"

Javel ja. I stedet for reaksjon kan man vel også si at Jerkø kommer med en helt uomstridt og i realiteten ganske så selvsagt saksopplysning. Litt som Harvards John Halpern som tidligere i teksten kunne informere Forskning.no om at en ikke publisert tekst "obviously" ikke var ferdig.

Når Hilde Jerkø i Forskningsrådet endelig får anledning til å besvare litt mer utfyllende er det ikke mye "reagerer" å spore da heller:

"Prosjektet har vært underlagt faglig vurdering og saksbehandling i henhold til praksis. Det ble gjennomført et prosjektlederskifte for dette prosjektet omtrent ett år etter oppstart. I den forbindelse ble prosjektet evaluert på nytt av fagkomiteen og besluttet videreført med ny prosjektleder og med noen krav knyttet til videreføringen. Vi mener med bakgrunn i dette at saken har vært håndtert tilfredsstillende fra Forskningsrådets side."

Et avsnitt uten fnugg av kritikk fra Forskningsrådet med en tittel som fastslår "misbruk" med bred pensel kunne man jo forventet fra Finansavisen. Fra Forskning.no er det ikke bare skuffende. Det er åpenbart injurierende og sannsynligvis straffbart.

 

MAPS - Du skal dømmes på hvem dine venner er

Forskning.no bruker så veldig mye plass på en marginal støtte paret har fått fra den amerikanske organisasjonen Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) som er de som gjennomførte det opprinnelige MDMA-forsøket og var i besittelse av kildematerialet. MAPS ga altså Johansen/Krebs en engangsstøtte på 9 000 USD til prosjektakvisisjon. Noe som med dagens dollarkurs er i underkant av 70 000 kroner. Dette ble ikke kreditert i artikler etter at det hadde gått to år. Samtidig som Forskning.no sterkt problematiserer at forskerparet førte opp kreditering til forskningsrådet for en stor støtte på 3.5 millioner på to artikler som ble muliggjort av bevilgningen selv om de ikke var omfattet av den problematiserer da altså Forskning.no like sterkt at de ikke krediterte en minimal bevilgning på ca 2% av det samme beløpet på artikler som ikke var omfattet av scope for støtten. Det er godt mulig at Forskning.no kan argumentere for en av de to kritikklinjene. Å forstå hvordan begge kan fremføres av samme organ i samme artikkel er noe i nærheten av umulig. Iflge Forskning.no finnes det da altså ingen korrekt måte å kreditere på.

Alt er kritikkverdig om Forskning.no vil ta deg.

 

Bring de skyldige inn

Midt oppe i korstoget sitt snubler Forskning.no over noe som faktisk er alvorlig og som har potensielt store konsekvenser for den trygghet samfunnet kan føle til forskning og forskningsetikk i Norge. Dag Bruusgaard, leder i Den nasjonale etikkomité for medisin og helsefag er en rettssikkerhetsrisiko for alle forskere og uegnet i sin stilling. 

Det er vanskelig - om ikke umulig - å finne tilsvarende eksempler på forhåndsdømming fra en komitéleder som siden skal behandle en sak omhandlende enkeltpersoner i sin egen komité. 

Først fastslår Bruusgaard at 

"NEM har et overordnet ansvar for å holde et kritisk øye med det som foregår, så dette er en sak vi vil følge opp"

So far so good. Og så kommer det på løpende bånd.

Først en tydeliggjøring av konklusjonen sånn før saken i det hele tatt ligger på nemndas bord:

"Denne saken inneholder klare brudd på forskningsetiske prinsipper, sier Bruusgaard"

Deretter en tydeliggjøring av at lederen for vår nemnd om forskningsetikk mener at forskeres private politiske synspunkter skal være et kriterium ved tildeling av midler fra forskningsrådet:

"Jeg syns det er merkelig at Forskningsrådet kan gi så mye penger til en gruppe som på forhånd har vært ute offentlig og markert at de jobber for å legalisere disse stoffene. Har ikke NFR vært klar over det? spør Bruusgaard."

Hvilke andre politiske synspunkter er det etikkeksperten mener skal gjøre forskere uegnede til å motta støtte til sine faglige prosjekter? Kan han nevne noen land hvor slike politiske filtre er etablert? Er det land vi liker å sammenligne oss med?

 

Heksejakt i bruddstykker

Det er ikke stort igjen av svartmalingen fra bladet når man leser alle artiklene samlet, legger dem ved siden av hverandre og krysskjører informasjonen. Forskning.nos metode har vært å angripe hvert punkt løsrevet. På den ene siden er det galt å kreditere. På den andre siden er det galt å ikke gjøre det. Det er galt å kalle seg forsker tre måneder etter at PhD-stipendiatet går ut, men det gjør ikke noe at institusjonen gjør det samme med en helt annen tidsplan. 

Til sammen blir det vanskelig å se eksakt hva de to er anklaget for, men det etterlatte inntrykket for alle som ikke har LSD-debatt på Forskning.no som sin primærinteresse blir at det er noe muffens her. Ingen røyk uten ild. Slik ødelegger man liv og karrierer.

 

Det er grunn til å anta at denne saken kommer til å få et etterspill, både i PFU og rettslig. Dagbladet ble for ikke lenge siden dømt i en sak angående en ambulansesjåfør. I den saken gjorde Høyesterett følgende klart:

"Den foreliggende saken gjelder grove beskyldninger [...]. Dette skjerper kravet til det faktiske grunnlaget disse bygger på. For at avisens fremstilling skal være vernet av ytringsfriheten, må journalisten ha handlet «in good faith in order to provide accurate and reliable information in accordance with the ethics of journalism»"

Når Høyesterett konkluderer med at Dagbladet ikke har agert med god og ansvarlig journalistikk skriver de blant annet:

"Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått, [...] avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt."

Her har forskning.no på meget tynt grunnlag brukt uforbeholdne store ord. Johansen og Krebs skal ha "misbrukt", "trikset" og "lurt". De skal ha "latt være å publisere resultater" og så videre. Når man bruker så store ord må man knne føre sannhetsbevis for dem. Det skal det bli spennende å se Forskning.no forsøke over de neste månedene.

 

12 kommentarer

Norweed

03.06.2015 kl.18:43

Vi har også fulgt debatten som en pingpong ball fra forskning.nos skribenter, og kan ikke si annet enn at siden fremstiller seg som tvilsom i "kritikkverdig journalistikk". Det er godt å se at heksejakten får søkelys og fulgt opp til vurdering av presseetikken. Forskerparet har fulgt reglene etter boka og fremstår som klare i sin sak. Det er trist å se at når status quo utfordres, så starter en agendadrevet(?) kamp om å undertrykke forskerparets arbeid.

Parets arbeid er høyst verdsatt verden over i profilerte aviser, og vi blir stolt av at Norge fremstår som pioneerer i arbeidet om å strekke seg ut offentlig (sammen med kolleger fra The Beckley Foundation), som ser ut til å kunne påvirke, og forhåpentligvis forandre, moderne psykologi for alltid for det bedre.

Godt reflektert innlegg her, med god fremstilling av saken! Takk for det :)

Skuffet forskning.no-leser

03.06.2015 kl.20:40

Takk.

Nyskjerrig

03.06.2015 kl.21:49

Forfatteren av denne teksten har åpenbart undersøkt langt grundigere, og fremfører langt mer sammenhengene konklusjoner en det forskning.no's journalist gjør. Skuffende å oppdage at det står så dårlig til med forskning.no's journalistiske ferdigheter.

Denne saken har vært en øyeåpner. Bra vi har større, internasjonale vitenskapsformidlere med mer faglig troverdighet enn den vi har observert fra forskning.no de siste dagene.

Jan i Skogen

04.06.2015 kl.00:31

Åh, dette praktverk av en analyse gjorde godt, etter en ukes vantro lesning fra fryktens katedral= forskning.no. Takk skal du ha, Aftenstierne!

Den paniske avstandstagen fra alt som dette ekteparet har tatt i og stått for har vært en patetisk øvelse i Ruspolitisk Korrekthet. Denne kategorismen har økt betraktelig de siste par år, sannsynligvis som taktiske mottrekk til liberaliseringsdebatten som pågår. Selv forskere som eksplisitt ikke forsker på rus blir mistenkeliggjort og behandlet som tabubelagt minefelt.

Jeg venter spent på fortsettelsen av dette tragiske drama, og forventer vel at etikkomitèens leder trekker seg etter en helvetes oppvask i PFU. Forskning.no's redaktør burde vel også gå noen runder i og med seg selv og sin samvittighet, synes nå jeg, da.

Mange liknende saker venter i kø, men de får vente til vi får i gang en Sannhetskommisjon som kan røske opp i nasjonens kollektive frykt for det ukjente, hat mot det uvanlige, og sneversynte fordommer mot de som går litt på tvers av strømmen. -Kanskje om et par års tid?

(For øvrig er jeg spent på om månedens utgave av National Geographic kommer usensurert i den norske versjonen...gjør den det, svelger jeg med glede min skepsis og vantro!)

gjest

04.06.2015 kl.13:22

Dette innlegget burde du korte ned til en kronikk og snarest sende til forskning.no

Morten Alme

04.06.2015 kl.22:52

Har en kommentar til Forskning.no's tendensiøse urederlighet som bekrefter ditt angrep på dem.

De skrev en artikkel som het "tenker bedre med cannabis" om schizofreni. De så en korrelasjon mellom psykiske lidelser og bruk av cannabis. Det som mange har trodd at cannabis forårsaker schizofreni har nå vist seg å være feil. Og forskning.no mislykkes å sette likhetstegn med cannabis som selvmedisinering (som fungererer) mens de fortsetter sin forvirring mellom korrelasjon og kausalitet, og klør seg i hodet over hvordan de ikke får sine regnestykker til å gå opp i opp.

En kommentator påpekte nettopp dette, og den direkte svakheten i deres vitenskapelige metoder. Metoder som er sterkt styrt av ideologi og skattekroner og ikke nødvendigvis vitenskap.

Dag-Are

04.06.2015 kl.23:20

Håper det kommer noen konsekvenser av disse feilgrepene som er blitt gjort.

S.Alexander

05.06.2015 kl.05:05

Det er en fryd å lese dette innlegget. Jeg fulgte en link fra Dagbladet, hvor jeg ble fortalt i artikkelen der, aat denne blogger gikk grundigere til verks. Og overraskende nok, siden det kom fra dagbladet, har de helt rett. Det er derimot svært trist å lese. At forskere skal bli hetset på denne måten, på grunnlag av gammeldagse meninger om disse stoffene. Hvorfor skal det Være tabu, når det potensielt kan hjelpe så mange. Jeg kjenner dessverre flere personer som lever med PTSD, og man vet ikke hvor omfattende det er før man har tilbrakt tid med en person med lidelsen, om man i det hele tatt kan forstå det, uten selv å være rammet.

Uansett har det vært en fornøyelse å lese innlegget ditt, og er resten av innleggene dine like interessante og veldreide i skrivemåten, så har du nok fått en ny fast leser.

Takk Aftenenstjerne og god morgen!

Tidligere NTNU stipendiat

06.06.2015 kl.12:44

Denne saken er ganske skremmende med tanke på både endring av gamle pressemeldinger (dette er arkivverdig materiale som ikke kan endres) og det som oppleves som et angrep på den akademiske friheten. Den akademiske friheten står utrolig sterkt og er lovfestet og den må ikke tukles med - da blir vi på linje med land vi absolutt ikke vil sammenligne oss med. "Akademisk frihet innebærer at forskere skal kunne formidle idéer eller fakta, også slike som er ubehagelige for myndighetene eller politiske grupperinger, uten å bli utsatt for noen form for sanksjoner i form av undertrykkelse, tap av arbeid eller fengsling." Det er også verdt å merke seg at 1.4.2015 har Teri Krebs et innlegg på forskning.no hvor hun mener at mennesker må ha rett til å bruke LSD, basert på sin forskningsbakgrunn og en ny artikkel i Lancet Psychatry. Uavhengig av hva man tenker om Krebs og Johansen sin forskning og resultater, så er det utrolig viktig at de kan mene dette helt uten konsekvenser. Verden har bare gått fremover fordi noen har turt å utfordre vedtatte sannheter.

Geir Aaslid

06.06.2015 kl.21:21

Interessant at det dukker opp enda en sak som viser at det ikke står særlig bra til hos forskning.no

Ragnar

12.06.2015 kl.11:00

Man kan jo lure på hvem som egentlig har en politisk agenda her. Forskning.no klager på at disse ikke er "ekte forskere", men er egentlig forskning.no "ekte journalister"?

Tommy

10.07.2015 kl.21:52

Veldig bra arbeid! Tusen takk for at du bruker tid på å få frem detaljene i dette. Jeg føler med Krebs og Johansen som må stå i disse grove beskyldningene. Dette kunne ha vært en case der jeg var stolt av å tilhøre et opplyst samfunn - men jeg er bare flau. Jeg deler ikke Krebs og Johansens politiske syn, men jeg håper at de får muligheten til å finanisere og publisere i fremtiden også. Dette er et felt hvor vi trenger mye mere kunnskap. Ser frem til å følge fagfeltet fremover!

Skriv en ny kommentar

Aftenstierne

Aftenstierne

51, Oslo

Blogg om samfunnsforhold og ymist anna

Kategorier

Arkiv

hits