Move it

Blogg.no er egentlig en ganske drlig lsning. Virker drlig for folk som skal lese p mobil. Har derfor flyttet skriveriene over phttps://medium.com/@aftenstierne

forst helvete og fly blant engler

Black velvet and that little boy's smile
Black velvet with that slow southern style
A new religion that'll bring ya to your knees
Black velvet if you please



Pressens dekning av kulturelle fenomener faller innenfor en begrenset gruppe stereotyper. En av de klassiske formularene er "ekspert advarer mot ny TREND". Dette er formelen som brukes nr Dagbladet klarer finne en eller annen som har sprytet sement(!) inn i rumpa for se penere ut og finner en lege som (no shit Sherlock) forteller at det kanskje ikke er helt sunt.

I fjor ble formelen ogs brukt rundt det fenomen at en del nordmenn reiser til Sr-Amerika for religise opplevelser gjennom seremonier som involverer Ayahuasca. Ayahuasca er et brygg som inneholder en serie planter. Disse plantene virker sammen p den mten at det fra noen av dem er trukket ut DMT (et psykoaktivt stoff du selv produserer i konglekjertelen i hjernen) og at andre inneholder stoffer som hindrer DMT fra bli delagt i fordyelsesprosessen slik det ellers ville blitt.

Dagbladet fant seg en reiselege som advarer mot slike reiser basert p et sammensurium av en argumentasjon hvor kjernen synes ligge et sted rundt at man kan bli ranet i Peru (det har skjedd ogs med fulle folk), det var en dame som dde av dette (ved kombinere med store mengder kokain) og - viktigst - at han "er overbevist om at hallusinogener er farlig" fordi han kjente folk som brukte drugs i ungdomstiden og som det ikke gikk s bra med.

Reiselegensunderliggende argumentasjon finner man imidlertid best om man forflytter seg fra Dagbladet til hans egen nettside. Og den er prinsipielt spennende. Han skriver:

"De som deltar i slike seremonier fr sterke erkjennelsesopplevelser, det skal fles "som mte Gud", og det pvirker livssynet i ettertid.[...]Riktignok er religionsfrihet en menneskerett, men det er vanskelig respektere en religion som er skapt av kjemisk pvirkning av hjernen. [...] Jeg har diskutert med folk som har gjennomlevd slike seremonier, og deres holdning er at de vet noe som jeg ikke kan vite. Man inntar alts et religist standpunkt basert p erfaringen man har gjort i rus, og det fortoner seg som en ndelig virkelighet som er virkeligere enn den fysiske virkeligheten."

Teksten fortsetter i samme leiet. Etter ha karakterisert seg selv som "ikke-religis skeptiker" konkluderer han med at det at"helt friske mennesker inntar hallusinogener i sken etter mening med livet [...]kanskje [er] det mest ekstreme eksempelet p at folk i det intellektuelle tkelandskapet som kalles "New age" regner naturlige stoffer som gode for menneskene fordi de kommer fra naturen."

I mange religise praksiser har ulike strategier for bevissthetsendring en stor plass. Dette gjres p mange forskjellige mter. I Hinduistisk og Buddhistisk praksis har meditasjon og sult hatt betydelig pvirkning. I andre tradisjoner har holotropisk pusting hatt en plass. Slike pusteteknikker frigjr DMT (det samme aktive stoffet som er i Ayahuasca) som kroppen har laget selv. I katolsk og muslimsk tradisjon har smerte vrt brukt for bringe seg nrmere Gud. Og i en serie religise praksiser har da alts enteogener en sentral plass, bde historisk og den dag i dag. Hinduismen er p mange mter fundert p soma. Om man gr tilbake til rttene har ogs kristendommen hatt et s sterkt forhold til alkohol at den til og med s p vinen som kristi blod. Dette finner alts reiselegen vanskelig akseptere.

Slik starter religis forflgelse, og slik har den alltid foregtt. Ved nullstille andre menneskers religise opplevelser fordi man selv ikke har de samme, fratar man dem karakteren av vre religise og man kan fritt forflge dem. Ayahuasca og lignende enteogene stoffer har hatt en religis bruk i flere tusen r. Eksempler p stoffer som har vrt brukt er psykedelika som Peyote, Ayahuasca og psilocybin. I Afrika har disassosiativer som Iboga vrt brukt. I Brasil brukesgiften fra enkelte maurtyper. I Mexico har Salvia Divinorum vrt brukt. Listen er lang.Fellestrekket i bruken er at man benytter seg av bevissthetsendrende substanser med det forml pne sinnet for religise og spirituelle opplevelser.

Den ikke-religise kan ikke bestemme hva som er religion

Da en nesten enstemmig Amerikansk kongress - selv midt i den mest hysteriske narkotikakrigtiden i 1993 - aksepterte bruk av Peyote blant indianere gjennom Religious Freedom restoration Act (RFRA) var det fordi man inns at det er nettopp de religise praksiser som ikke flertallet bedriver som behver beskyttelse. Betegnende nok var det slik at da man gjorde opp status da loven fylte tyve r sto jder, muslimer og indianere - grupper som til sammen utgjr under tre prosent av religise i USA - for over 20% av sakene etter loven.

I 2006 fikk amerikansk Hyesterett foran seg en sak etter RFRA som ikke omhandlet tradisjonell indiansk bruk av Peyote, men derimot nyreligis bruk av Ayahuasca. Den brasilianske kirken Centro Espirita Beneficente Uniao do Vegetalble nektet importere Ayahuasca fra Brasil til bruk i nyreligise seremonier. Enstemmig besluttet hyesterett at ogs denne bruken var beskyttet. Land etter land har kommet til tilsvarende resultat. Ogs i Norge slr vr Grunnlov fast i 16 at "Alle innbyggere i riket har fri religionsutvelse" (selv om norsk Hyesterett neppe i npraksis ville kommet til samme resultat som i mer demokratiske land). Det relevante m vre om bruken er bona fide religis; ikke om den ikke-religise liker religionen.

Hva ligger i spirituellbruk av enteogener?

definere hva religion er kan vre vanskelig. Man kan definere religion bde substansielt (hva religionen er - dens trosinnhold), men ogs funksjonelt (hvilken funksjon religionen har og hvilke behov den dekker for individ og samfunn). Som Stle Anderstuen skriver i sin masteroppgave "Sakralisering av psykedelia: bruken av det psykoaktive stoffet DMT i en moderne vestlig kontekst"er en fordel med funksjonelle definisjoner "at de fanger inn religise kulturer i endring, som den moderne vestlige kultur."

En klassisk funksjonell religionsdefinisjon som stammer fra den amerikanske antropologen Clifford Geertz definerer religion som et symbolsystem som skaper mektige, gjennomtrengende og langvarige sinnsstemninger og motivasjoner i mennesker:

1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and longlasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic

Nr man ser p den kultur som har oppsttt rundt psykedelika er det liten tvil om at denne definisjonen er oppfylt ogs i en vestlig kontekst. Ikke bare har man samlingsplasser og tekster som eksempelvis Aldous Huxley's doors of perception og Alexander Shulgins PIKHAL , som har oppndd status som noe i nrheten av religise skrifter. Man har en klar felles forstelse av hvordan de ulike spirituelle opplevelsene skiller seg fra hverandre og ikke minst; opplevelsene forsts som genuint ekte.

Den spirituelle bruk av psykedelika m forsts som bde mystisk og hellig. Jeg skal ta dette i rekkeflge.

Opplevelsen er mystisk. Man kan definere mystiske opplevelser p mange ulike vis. En god definisjon kommer fra Antoon Geels som beskriver det slik (i Stle Anderstuens oversettelse fra svensk):

"Mystisk erfaring er erfaring i en religis eller en profan kontekst, som umiddelbart eller ved et senere tilfelle av den opplevde tolkes som et mte med en hyere eller ytterste virkelighet. Dette mtet skjer p umiddelbar, og iflge subjektet, p en ikke-rasjonell mte og med en dyp flelse av enhet og et inntrykk av at denne erfaringen ligger p et annet plan enn det vanlige, dagligdagse. Denne erfaringen medfrer vidtgende konsekvenser i individets liv."

Selv om hans ikke-religise skeptisisme gjr at han har problemer med gjenkjenne det er det nettopp en slik mystisk opplevelse reiselegen beskriver at hans pasienter har fortalt ham om. Deres liv har blitt forandret gjennom mte med noe de anser for vre p et annet plan enn det dagligdagse og vanlige - i en annen og sterkere virkelighet (eller "virkeligere enn den fysiske virkeligheten" som er ordene reiselegen benytter).

Denne mystiske opplevelse er bekreftet gjennom studier over 40 r. I 1962 gjennomfrte Walter N. Pahnkedet skalte "Good Friday Experiment". I eksperimentet ble religise med gitt psilocybin (den aktive ingrediensen i feks fleinsopp). Eksperimentet var dobbelt blindt hvor halparten fikk psilocybin og den andre halvparten aktiv placebo i form av niacin. Selv i oppflgingsstudien som ble gjennomfrt 25 r senere karakterisertesamtligeav de som hadde ftt psilocobyn opplevelsen som vre av"a genuine mystical nature and characterized it as one of the high points of their spiritual life". P Johns Hopkins ble det i 2002 gjennomfrt en tilsvarende studie med samme resultater. Over et r etter studien ranket over halvparten av deltagerne opplevelsen som en av de fem viktigste i deres liv og rapporterte om lange endringer i form av et bedre liv som et resultat av opplevelsen.

Opplevelsen kan vre hellig (psykedelika kan ogs brukes rekeasjonelt - akkurat som man kan g i kirken hovedsaklig for kirkekaffen). Det finnes mange mter definere det hellige p. Rudolf Otto beskriver det hellige som noe som er en individorientert, irrasjonellog helt annerledes erfaring. En erfaring som paradoksalt er farlig og forlokkende, skremmende og tiltrekkende p samme tid. Individet opplever st ansikt til ansikt med en hyere kraft. Ved DMT/Ayahuasca beskrives det ofte som en "gjennombruddsopplevelse". Brukerne beskriver dette som g eller flyte gjennom en vegg til en annen dimensjon. I denne andre dimensjonen mter man helt konkrete entiteter med fysisk manifestasjon. Disse entitetene snakker med brukerne og forteller dem ting bde om dem selv, meningen med livet og om sammensetningen av kosmos. Flere brukere rapporterer at de genuint tror p at disse entitetene er ekte og er bevisstheter som eksisterer p et annet dimensjonsplan. Andre fortolker opplevelsen dit hen at det er universet (eller Gud) selv som kommuniserer, og at entitetene er et slags pedagogisk verkty. For forst Guds kommunikasjon m vi ha noe kommunisere med. Her fyller entitetene litt samme funksjon som Moses brennende busk (en opplevelse som forvrig minner sterkt om en DMT-beskrivelse).

I motsetning til rusmidler som alkohol, cannabis, stimulanter og opiater snakker vi alts ikke her om en bruk hvor det er rusopplevelsen i seg selv som skes (for dempe angst, fungere som sosialt glidemidel eller tilfredsstille en avhengighet). Tvert i mot er det merkbart at man i sakrale psykedeliske miljer ofte ser ned p rusbruk fordi det ses som slve ned fremfor pne opp. Spesielt er dette merkbart i forhold til alkohol som av mange skys. Men det gjelder ogs andre stoffer. Anderstuen skriver feks "Flere av informantene gir inntrykk av at stoffer som hasj og marihuana nrmest er litt tabu. Med det menes at enkelte informanter fremstiller cannabis som ikke gi noen personlig eller ndelig vekst."

Vi snakker i stedet om en sken etter en mystisk og hellig opplevelse som den enkelte nsker ta med seg inn i sitt vanlige liv. Dette blir angrepet med stort alvor. Anderstuen beskriver at "I forhold til andre psykedeliske stoffer blir DMT ofte presentert som det ultimate hallusinogenet. En m vise at en behersker andre lavere stoffer, som LSD og sopp, fr en kan ta skrittet fullt ut og innta DMT. I flere tilfeller forteller informantene at det ikke er anbefalt g direkte til DMT, men heller ta veien om sopp og LSD, som en slags inngangsport til den virkelige, fullverdige (ndelige) erfaringen DMT er ment gi."

Utenfor vestlig "new age" - vestlig Buddhisme

Av mainstreamreligionene skiller p mange mter hinduisme og Buddhisme seg ut fra de andre hva gjelder forholdet til enteogener. Dette er store religioner med gjennomslag ogs i vesten. Spesielt Buddhisme har ftt tilhengere som ikke bare er innflyttere, men som er innfdte vestlige. Buddhismen har gjennom sin utpregede agnostisisme og fokus p det funksjonelle - den er vel s mye en praksis som en substansielt dogmatisk religion - breddet seg ut i to interessante retninger. For det frste har man kristne Buddhister spesielt katolske. Hvor man mener at man kan gjre begge deler samtidig. For det andre har man en utbredding av vestlig Buddhisme i retning av sekulr Buddhisme. Stephen Batchelors bok "Buddhism without belief" har blitten nrmest dogmatisk tekst innenfor noen av disse miljene.

En sekulr Buddhisme som tar opp i seg deler av den vestlige kristen-humanistiske arv er "one to watch" i de voldsomme endringene som skjer i det religise bildet i vesten. Da er det interessant se at det er akkurat i den vestlige Buddhismen den religise diskusjonen om bruk av enteogener og psykedelika n gr sterkest. I boken Zig Zag Zensom har vrt en bestselger blant vestlige Buddhister samles en serie essays fra tunge Buddhistiske lrde rundt temaet religis bruk av psykedelika. Det internasjonale Buddhistbladet Tricycle har dedikert et helt temanummer til diskusjonen. Det samme har the Journal of Buddhist ethics. Konsensus synes vre posltiv og at det benytte psykedelika / enteogener i sken etter opplysning ikke er anse som brudd p Buddhismens femte leveregel. Huston Smith skriver det greit i forordet "Entheogens have entered Buddhism to stay; there can be no turning back."

Videre

Religioner kommer og gr. Hvordan man finner spirituelle opplevelser kommer og gr. I et stadig mer sekulrt, materialistisk og hurtig samfunn er behovet for spirituelle opplevelser sterkt. Den voldsomme oppblomstringen av alt fra Yoga til mindfulness er eksempler p dette behovet. At psykedelika n er p vei tilbake i det religise og spirituelle liv etter 40 rs demonisering er det samme.

Grunnleggende er dette positivt, da sken etter mening er et av de helt fundamentale forhold som definerer oss som mennesker. Nr mennesker velger reise til Peru for Ayahuasca-seremonier (de trenger egentlig ikke reise s langt - holder med Nederland) er det fordi de genuint sker en opplevelse som er bra for dem. Intervjuer med deltagere viser som nevnt over i studie etter studie at opplevelsene er genuint livsforbedrende og positive.

Men viktigere er det at dette faktisk er religist (for mange av dem). Det m vi som sivilisert samfunn respektere og akseptere. Spesilt i forhold til dem som velger annerledes enn oss selv.

Det edle eksperimentet

Prohibition is an awful flop.
We like it.
It can't stop what it's meant to stop.
We like it.
It's left a trail of graft and slime,
It's filled our land with vice and crime,
It don't prohibit worth a dime,
Nevertheless, we're for it.

Slik oppsummerte Franklin P. Adams i New York World Wichkersham-kommisjonens utredning om kriminalitet i USA. I 14 delutredninger gikk kommisjonen gjennom omrde etter omrde hvor alkoholforbudet hadde medfrt en katastrofe for det amerikanske samfunnet. Men siden rapporten var bestilt av Herbert Hoover for peke p hvordan hndhevelsen kunne forbedres klarte de ikke peke p den penbare lsningen. Alkoholforbudet var forfeilet og mtte bort. Den politiske katastrofen mtte bli mye tydeligere fr USA klarte forsone seg med hvor stort feilgrepet var. P alle omrder gjorde det amerikanernes live verre.

Hvorfor var alkoholforbudet slik en total katastrofe?

Hovedmlet for forbudet var naturligvis f slutt p drikkingen. Samfunnet var utsatt for kostnader ved at fulle folk bde begikk kriminalitet, var uplitelige arbeidstagere og ledet familiene sine inn i fattigdom ved drikke opp lnningsposen. Dette var legitime problemer som mangeforskte gjre noe med. Klimaet bde i USA og i resten av vesten var p dette tidspunktet preget av det historikerne kaller den progressive ra. En tid peget av stor tro p at Staten kunne bruke sin makt for lede borgerne i riktig retning hva gjaldt livsfrsel. I dette klimaet fikk forbudsbevegelser som Anti-Saloon league noks fritt spillerom. Alkoholforbudet ble markedsfrt som "det edle eksperimentet". Edelt fordi mlene var holde familiene samlet og redusere drikkfeldighet med de sosiale og kriminalitetsmessige problemene det bragte med seg. Det var imidlertid noen klare problemer med dette.

Folk drakk likevel

Forbudet ga noen vesentlig reduksjon i alkoholforbruket. Alkoholforbruket hadde allerede begynt falle i forkant av forbudet med den kte bevissthet om alkoholens farevirkninger som var i samfunnet. Faktisk var det slik at forbruket av alkohol kte gjennom forbudstiden. rlig alkoholforbruk hadde falt siden 1910 og traff bunnen i 1921 (ret forbudet traff landet). Etter at folk hadde brukt et r p tilpasse seg begynte forbruket ke igjen allerede i 1922. Under forbudstiden fra 1921 til 1929 kte lkonsumet per innbygger med 463 prosent. Vinforbruket kte med 100 prosent.Slik trenden gikk ville forbruket sannsynligvis overgtt det det var fr forbudet trdte i kraft allerede i 1935 om ikke forbudet hadde blitt avskaffet i 1933.



Folk ble tvunget over p sterkere saker

Selv om forbruket av bde l og vin kte gjennom forbudstiden gjaldt forbudets jernlov ogs da. Amerikanske myndigheter gjorde det de kunne for hamre ls p hndhevelsen. Det rlige budsjettet til "Bureau of prohibition" gikk fra 4.4 millioner dollar i 1921 til 13,4 millioner dollar i 1929 (dette er MYE penger i 1920-talls standard). Den amerikanske kystvakten brukte i snitt over 13 millioner dollar hvert r p patruljere etter smugling. I tillegg kom store kostnader p delstatsniv.

Frem til forbudet hadde man en trend hvor amerikanerne ikke bare drakk mindre, men ogs kjpte merker av hyere kvalitet og med lavere alkoholinnhold. Da forbudet inntrdte brukte den gjennomsnittlige amerikaner like mye penger p henholdsvis l og sprit. Dette endret seg da forbudet kom. Nesten all produksjon - og derfor nesten alt som ble forbrukt - var sprit og sterkvin. l ble relativt dyrere p grunn av transportkostnader. kningen vi etterhvert ser av lforbruk skjer da fra et lavt niv og er stort sett et resultat av hjemmebrygging. Ogs let steg kraftig i alkoholinnhold. I boken How dry we were estimerer Henry Lee at l i snitt l p et alkoholinnhold p 19 prosent under forbudstiden. Effekten av forbudet synes meget godt p denne grafen.





Overgangen til sterkere saker med drligere kvalitetskontroll ble fulgt hnd i hnd av et tap av kontroll over hvor alkohol ble drukket. Frem til forbudet hadde lokale myndigheter kontroll gjennom skjenkebevillingssystemet og srget for at det ikke var alkoholservering nr skoler, kirker og midt i byen. Alkoholservering var mange steder forbudt p sndager og p valgdager. Forbudet fjernet muligheten for bruke slike virkemidler. Sm illegale klubber oppsto overalt. Henry Lee underskte Rochester, New York og fant der at det etter forbudet var dobbelt s mange illegale klubber etter forbudet som det var lovlige saloons fr forbudet. Resultatet var at det fall som hadde skjedd i alkoholrelaterte ddsfall gjennomfrste verdenskrig stoppet opp og at man gjennom forbudet kom opp p det samme niv som fr krigen.

Forbudet skapte voldsom kriminalitet

Et av hovedargumentene for forbudet var at man endelig skulle f bukt med alkoholrelatert kriminalitet. Vekkelsespredikanten Billy Sunday sa det slik i sin feiring av at forbudet var blitt vedtatt:

"The reign of tears is over. The slums will soon be a memory. We will turn our prisons into factories and our jails into storehouses and corncribs. Men will walk upright now, women will smile and children will laugh. Hell will be forever for rent"

Overraskende nok gikk det ikke helt slik. Tvert i mot. Gjennom slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet var det en gradvis nedgang i kriminalitet. Denne positive trenden ble delagt av forbudet. Mordraten kte fra 5,6 per 100 000 i 1910 til 8,4 per 100 000 om et resultat av de to forbudene mot alkohol og narkotika. Alkoholforbudets pvirkning p kriminalitet var slende og umiddelbar. Bare fra 1920 til 1921 kte kriminaliteten i amerikanske byer med 24 prosent. Arrestasjoner for offentlig fyll kte med 41 prosent og arrestasjon for fyllekjring med 81 prosent. Ran kte med 9 prosent og voldskriminalitet med 13 prosent. Alt dette p et r.

Utslagetvar ogs voldsomt p fengselsbefolkningen. Fr forbudet var antallet innsatte i fderale fengsler under tre tusen. I 1932 hadde antallet fderalt domfelte kttil 26 589. Andelen dmte for forbudsovertredelser kte med tusen prosent mellom 1925 og 1930. To tredeler av alle innsatte var i 1930 dmt for forbudsovertredelser. Voldelig kriminalitet og forbudsovertredelser fortsatte ke gjennom hele forbudstiden. I 1933 ndde mordraten nesten 10 per 100 000. Nr forbudet reverseres i 1933 snur trenden umiddelbart og mordraten fortsetter falle i ti r etterp.


Problemet var ikke bare at kriminaliteten kte. Kriminaliteten ble organisert. All voldelig kriminalitet falt p samme vis. Sosiologen John Pandani som ikke synes ha gjort koblingen med avsakeffingen av forbudet beskrev det slik "a major wave of crime appears to have begun as early as in the min 1920s [and] increased contnually until 1933 when it mysteriously reversed itself."

Hva kan vi lre av dette?

Forbudet mot alkohol var en katastrofe.P mange mter ligner det p forbudet vi i dag har mot narkotika. Det er imidlertid to strre forskjeller. For det frste er de negative effektene av narkotikaforbudet mye strre og for det andre er effektene internasjonalt sterkere knyttet til utbytting og urettferdighet. USA fikk i stor grad sine forsyninger av sprit fra Canada, Mexico og fra illegale destillerier i USA. Evnen til holde nabolandene i tylene var ikke p det niv vi har i dag. I narkotikakrigen har vesten i strre grad klart skyve kostnadene over p fattige produsentland. USA flyr over bndene i Colombia og sprayer kreftfremkallende gift p plantasjene deres. I Mexico harantallet drepte og savnede fra de siste tte renes narkotikakrig passert 150 000. Til sammenligning l antallet drepte i den syriske borgerkrigen p 190 000 p denne tiden i fjor.

For konsumentlandene gjelder det samme for narkotika som det gjorde for alkohol. Folk slutter ikke bruke stoffene. Tvert i mot ker bruken. Norge ker mye. Stoffene blir sterkere og farligere. I tillegg til at forbudet har medfrt mer potent cannabis har vi ogs n ftt en utfordring med syntetiske etterligninger som skaper helt undvendige ddsfall. Forbudet skaper bde kte kriminalitet og fyller opp fengslene. Nr en tredel av alle innsatte i Norge sitter med narkotikaovertredelser som hovedforbrytelse. 60 prosent av de innsatte har rus som en del av fengelsbildet sitt. Med en gjennomsnittlig dgnkostnad for en innsatt p 2480 kroner er kostnaden for samfunnet astronomisk. En vpenhvile i narkotikakrigen kunne finansiert bde hurtigtog til Kbenhavn, lrdagsombring av posten og flertallet av de nedleggingstruede lokalsykehus p en gang.

(Plagiatsdisclaimer; denne posten er heavy inspirert av en policy-report fra Cato Institute skrevet av Mark Thornton. Jeg har for eksempel stjlet grafene derfra, flere av resonnementene er hentet derfra og et par avsnitt synte jeg var s bra et de er p grensen til flatt oversatt. Ganske sikker p at DN ville vrt stolt av meg. )

Er legemiddelassistert behandling ingen mirakelkur?

I BT 23 Juli forsker sosialbyrd Silje Hjemdal svare p Ina Roll Spinnangrog Annette Svaes kritikkav Bergens ekskluderende og nedverdigende behandling av syke rusavhengige ved ppeke den selvflgelighet at heroinassistert behandling ikke er noen mirakelkur. Det finnes dessverre ikke noen mirakelkur i rusomsorg. Som land m vi derfor nye oss med velge blant de tiltakene som virker bede enn andre. Heroinassistert behandling er et av dem.

I Bergen kjres landets verste jernnevepolitikk. En poltikk hvor rusavhengige kjeppjages fra steder hvor de har mulighet til kunne f kontakt med dem som hjelper dem til et bedre liv. En politikk hvor ogs de som forsker hjelpe - i strid med norsk lov - blir jaget vekk. En politikk hvor politiet presser rusavhengige til godta bter de ikke skulle hatt. Og ikke minst en politikk hvor politiet gr straffeforflger folk som ikke har gjort noe ulovlig kun fordi de har uttalt seg negativt om dagens politikk.

Resultatet er som forventet ddsfall og overdoser.

Den Pryssiske politikken som kjres i Bergen er sterkt i strid med hvordan Norge nsker bli oppfattet internasjonalt. Norge har formannskapet i Europardets narkotikasamarbeid - Pompidou-gruppen - i perioden 2015 - 2018. Formannskapet forvaltes av Statssekretr Astrid Nklebye Heiberg. Da vi overtok formannskapet 19 november i fjor sendte departementet ut en pressemelding. I denne kunne vi lese at:

"Vi vil bruke formannskapet til lfte debatten om en fremtidsrettet og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i det internasjonale narkotikasamarbeidet [...]For Norge er menneskerettighetsperspektivet et retningsgivende utgangspunkt for narkotikapolitikken."

Byrdet i Bergen obviously didn't get the memo.

Nr byrden skal skal prve pakke inn sin fordrivelsespolitikk prver hun selge de jordbrene hun har. Frst kommer hun med det snodigste utsagnet mot heroinassistert behandling vi har lest p svrt lenge:

"Tvert i mot viser nyere forskning at legemiddelassistert rehabilitering nok gir et bedre liv p mange omrder, men kun et ftall kommer i arbeid, da den enkelte sliter med en rekke sammensatte problemer som ikke lses med legemidler.Tvert i mot viser nyere forskning at legemiddelassistert rehabilitering nok gir et bedre liv p mange omrder, men kun et ftall kommer i arbeid, da den enkelte sliter med en rekke sammensatte problemer som ikke lses med legemidler."

Javelja. Et bedre liv er alts et tvert-i-mot-argument? Det er selvsagt at ikke alle som er p legemiddelassistert behandling kommer i arbeid. Mange av disse har store problemer bde som en flge av langvarig rusbruk og - for noen - som en rsak til at de begynte ruse seg i frste omgang. tro at man kan behandle noen av dem nr folk er i en livssituasjon hvor det skaffe seg narkotika utgjr hovedaktiviteten de fleste av dgnets tider er ikke bare i strid med sunn fornuft. Det er ogs forskningsfornektelse som ikke str et hakk tilbake for de skalte klimaskeptikerne hennes parti ogs smykker seg med.

S forsker hun vise at de har en politikk for hjelpe folk. Det beste hun klarer komme opp med er:

"Ser en p tjenestene vi har i dag, er det tydelig at dette [rehabilitering] tas p alvor. Det er flere tilbud som arbeider for hjelpe deltagerne med finne aktiviteter som gir en meningsfylt fritid. Lavterskeltilbudene og de ideelle organisasjonene er ogs uhyre viktige."

Tiltakene byrden peker p og i praktisk politikk benytter er med all mulig respekt ikke blant dem som virker. Tvert i mot velger byrden benytte seg av de tiltak som passer hennes ideologiske agenda best og rusmisbrukerne drligst. Aktiviteter "som gir meningsfylt fritid" ser nok bra ut i byrdens handlingsplan, men det har begrenset verdi nr rusavhengigheten kommer i veien.

Legemiddelassistert behandling er den eneste behandlingsformen som reduserer narkotikaddelighet. Legemiddelassistert behandling reduserer ddeligheten med 70 prosent. For en sykdom som dreper 2-3 prosent av sine ofre rlig er det fantastiske tall. For Norge som dreper mellom 2 og 300 vre opiatavhengige i overdose hvert r - flest i Europa - skaper det en moralsk forpliktelse.

Ut over redusere ddelighet er det dokumentert at legemiddelassistert behandling reduserer kriminalitet, reduserer spredning av avhengighetssykdommen og ker andelen som er i jobb.

Kritikere av heroinassistert behandling blander sammen avhengighet med behov. Avhengighet er ikke kun at du behver noe for fungere, da ville vi alle vrt avhengige av mat og vann. Avhengighet betyr tvangsadferd p tross av negative konsekvenser. Du fortsetter skaffe deg en rus p tross av at det delegger livet ditt. Heroinassistert behandling erstatter avhengighet med et enkelt behov. Behovet for ta en medisin for unslippe abstinenser. Og det er ikke et problem s lenge man har en lovlig og trygg tilgang til medisinen sin.

Vi er AUFere og det er alle som vi kjenner

P denne bloggen har jeg hittil stort sett skrevet om drugs. Det er egentlig ikke fordi jeg er monomant opptatt av drugs som sdan. Den skalte krigen mot narkotika er et av verdenssamfunnets to strste og dyreste feilgrep de siste 70 rene. Det andre er mten vi har hndtert - eller snarere ikke hndtert - fremveksten av militant Islam. Grunnen til at det er viktig rette opp i dette er ikke frst og fremst for at folk skal f lov til "fathom hell or soar angelic" som Humphry Osmond uttrykte det. Grunnen til at det er viktig er at det internasjonalt delegger hele land, reproduserer fattigdomog slett ikke virker nr det gjelder f kontroll p forbruket. Nr det er viktig engasjere seg i dette s handler det om sosial rettferdighet. Det handler om skape et samfunn hvor vi ikke dreper flere hundre av vre svakeste hvert eneste r for opprettholde en illusjon om virksom politikk.

I en verden hvor en milliard mennesker er underernrte og hvor seksti millioner mennesker er p flukt fra sine hjem finnes det mange andre omrder ta ut sosialt engasjement p enn vre en del av narkotikakrigens fredsbevegelse.

I Norge er det lett. Norge er p mange mter et fint land. Vi kan skrive (nesten) hva vi vil uten risikere livet. Nr Statsministeren vr taper et valg erkjenner han umiddelbartnederlaget. Vi er s vant til at ting fungerer at vi noen ganger glemmer at det er viktigere for Norge at vi alle kan vre sikre p at vi flger spillereglene enn hvem som faktisk vinner valget.

Men dette kommer ikke av seg selv. Samfunnet vrt er avhengig av at folk engasjerer seg, stiller sprsml, utfordrer sannheter og hjelper folk rundt seg. Spesielt er vi dnn avhengige av at unge mennesker gjr det. Noen gjr det gjennom vre frivillige p leksehjelpen til rde kors, noen jobber med bryte ned etniske og religise skillelinjer og skape forstelse mellom folk. Og noen ungdommer engasjerer seg i politikk.

I dag handler det om de siste.

I dag for fire r siden fikk vi en pminnelse om at denne umistelige verdien ved vrt samfunn faktisk kan mistes. I to angrep mot Oslo og Utya var det nettopp disse verdiene som ble satt under angrep. Angrepene mot Regjeringsapparatet var ille nok. En kraftfull terrorhandling. Angrepet mot Utya var en tragedie av internasjonalt format. Det er publisert mange bilder - noen sterke og noen vakre -. For meg er det denne lille Instagram-posten som oppsummerer det hele best i sin meningslse brutalitet.



Det ungdommelige engasjementet gjerningsmannen angrep er kjernen av det samfunn vi nsker bygge. Et samfunn hvor engasjementet utves p sommerleir og i studiesirkler istedet for i voldelige demonstrasjoner. Et samfunn hvor de personlige motsetningene mellom partiene ikke er sterkere enn at det er utbredt kryssekteskap p tvers av bde politiske og religise skiller.

Skal vi vinne mot det gjerningsmannen sto for m vi trre ta debatten. Ikke den debatten om hvem som gjr hva galt og hvordan de p den andre siden av gjerdet ikke er noe samle p, men den andre debatten. Den om hva det er som samler oss. Debatten om hvordan vi kan holde nivet av tillit og engasjement spass hyt i samfunnet vrt at ogs neste generasjon av 14-ringer drar p sommerleir, enten p Utya med AUF, p Hove med Unge Hyre eller hvor n enn det skulle vre. Vi m ta debatten om hvordan vi kan sikre at ogs neste generasjons politikere er vanlige folk som har funnet venner, lst verdensproblemer og kanskje brutt et og annet ikke spesielt alvorlig straffebud sammen med likesinnede i stedet for reproduserte privilegerte som du finner i s mange andre land i verden.

Samfunnet blir aldri bedre enn hvor bra det klarer gjre sine unge.

Derfor er det vi som gjennom livet har kranglet med AUFere p stand, vrt i skoledebatter med AUFere, vrt p fest med AUFere (og av og til ftt lov til bli med hun ste fra AUF hjem fra festen), skrevet debattinnlegg mot AUFere og til slutt sett AUFere vokse opp til bli voksne politikere som tar ansvar bde for byene de bor i og landet de bor p en dag som dette sier at vi alle er AUFere p tross av alt rart organisasjonen til tider kan finne p si. Og akkurat derfor br alle andre akkurat i dag si det samme.

Dden kommer til Namsos

S har det skjedd i Norge ogs. I Namsos er n en 22 r gammel gutt dd av det media velger kalle syntetisk hasj. Begrepet syntetisk hasj er misvisende. Internasjonalt snakker man om synteiske cannabinoider, Dette fordi stoffet som produseres ikke er syntetisk fremstilt cannabis (hverken i marihuana- eller hasjform) men er syntetiske stoffer som knytter seg til Cannbinoidreseptorene i hjernen. Stoffet gir slik en rusvirkning som minner om Cannabis-rus, men har lite til felles rent kjemisk.

Det stoffet 22-ringen dde av er et designerdop kalt MDMB-CHMICA. Stoffet skaper rusvirkning gjennom pvirke Cannabinoidreseptor 1. Voldsom aktivering av CB1 kan lede til farlig lavt blodtrykk under ruspvirkningen og ogs bldninger. Det er derfor ekstra viktig passe p dosering om man finner p bruke stoffer som pvirker disse reseptorene. Ved vanlig Cannabis er dette ikke et praktisk problem. Det er ikke fysisk mulig ryke nok til at belastningen skal medfre en farlig effekt. Underlaget fra legaliseringen av Cannabis i Oregon sier dette p en grei mte:

"In summary, enormous doses of Delta 9 THC, All THC and concentratedmarihuana extract ingested by mouth were unable to produce death or organ
pathology in large mammals but did produce fatalities in smaller rodentsdue to profound central nervous system depression.The non-fatal consumption of 3000 mg/kg A THC by the dog and monkeywould be comparable to a 154-pound human eating approximately 46 pounds(21 kilograms) of 1%-marihuana or 10 pounds of 5% hashish at one time. Inaddition, 92 mg/kg THC intravenously produced no fatalities in monkeys.These doses would be comparable to a 154-pound human smoking at one timealmost three pounds (1.28 kg) of 1%-marihuana or 250,000 times the usualsmoked dose and over a million times the minimal effective dose assuming50% destruction of the THC by smoking.

Thus, evidence from animal studies and human case reports appears toindicate that the ratio of lethal dose to effective dose is quite large.

This ratio is much more favorable than that of many other commonpsychoactive agents including alcohol and barbiturates (Phillips et al.1971, Brill et al. 1970).

Ved syntetiske stoffer som pvirker reseptorene er forholdene helt annerledes. Stoffene kan pvirke enkeltreseptorerhardt i stedet for ha en systemisk effekt. I tillegg er dosering vanskelig da stoffene varierer kraftig i renhet kombinert med at de er virksomme i svrt sm mengder. Stoffene har derfor vrt involvert i flere ddsfall og mange sykehusinnleggelser. Stoffet er ogs kjent for kunne utlse psykotiske episoder, tvangstanker og paranoia. For gjre en kort historie lang; du vil ikke ha dette i kroppen din.

Likevel ker bruken av disse stoffene kraftig over hele Europa og i Russland. Hvorfor? Svaret er som alltid at Kids wanna get high. En drlig regulert farmasytisk industri i Kina produserer stadig nye stoffer. Stoffer som marginalt er forskjellig fra de som er forbudt slik at de kan sende dem til Europa med pklistret merke "Research Chemical - Not for human consumption". Nr stoffene har kommet til Europa spres de rundt. EMCDDA (European Monitoring Centre for Drug and Drug Addiction) beskriver det slik:

"Nye syntetiske cannabinoid-produkter som har dukket opp den senere tid, har tilfrt cannabismarkedet en ny dimensjon. Mer enn 130 ulike syntetiske cannabinoider er pvist ide senere r. De fleste av disse stoffene ser ut til vre produsert iKina. Kjemikaliene sendes ipulverform til Europa, for s blandes med plantemateriale og pakkes for salg som ?legal high?-produkter"

Stoffene er billige kjpe. De er lette smugle (ekte Cannabis tar plass og avgir en ganske lett gjenkjennelig lukt). Nr brukerne velger bruke disse stoffene er det ikke fordi de er frstevalget, men fordi de er det som er tilgjengelig og brukerne har ikke nok kunnskap om skadevirkningene.

Det som gjr dem tilgjengelig er mangelen p regulering av markedet - de steder hvor ekte Cannabis er greit tilgjengelig er bruken vesentlig lavere. Det som gjr at brukerne ikke har nok kunnskap er at svartmaling og propaganda i s mange r har sttt i veien for nktern informasjon. Vi har ropt ulv s mange ganger at nr det de faktisk farlige stoffene kommer er det ingen som hrer lengre.

Budskapet vi har gitt vre unge i snart frti r er at Cannabis er like farlig som alle andre narkotika. Nr da ungdommene finner ut sannheten, nemlig at Cannabis ikke er spesielt skadelig, har vi plassert oss selv i en situasjon hvor argumentet kjres i revers. Vr informasjon til unge mennesker om Narkotika har vrt en katastrofe. MDMA er ikke spesielt skadelig (likevel har myndighetene kjrt kampanjer om at det lager hull i hjernen din), LSD og andre psykedelika kan vre sunt (likevel har myndighetene psttt at man blir gal og hopper ut av vinduet)og selv kokain er ikke s avhengighetsskapene eller skadelig som vi har psttt. Verdens helseorganisasjon oppsummerte p en grei mte hvordan vr narkotikainformasjon har vrt i en rapport (som USA fikk stoppet publiseringen av ved true med trekke all funding til WHO om den ble publisert):

""Most programmes do not prevent myths, but perpetuate stereotypes and misinform the general public. [...]Such programmes rely on sensationalised, exaggerated statements about [drugs]which misinform about patterns of use, stigmatise users, and destroy the educator's credibility."

Denne undergravingen av egen troverdighet myndighetene har bedrevet og - om om man ser p FHIs behandling av LSD for eksempel - fortsatt bedriver tler ikke den nye virkeligheten. Antallet nye psykoaktive substanser er n i s stor vekst at dette er et tog som har forlatt platformen. EMCDDA sier det slik;

"Dagens europeiske narkotikamarkeder er irask endring. Det skjnner vi av det faktum at det i2014 ble oppdaget over 100 nye psykoaktive stoffer. [...]EUs system for tidlig varsling overvker for tiden mer enn 450 nye psykoaktive stoffer."

Det er umulig hndtere dette uten snakke sant til brukerne. Skal vi stoppe ddsfallene m vi trre si "ikke bruk ulovlige stoffer, men om du frst skal gjre det er disse noks trygge". Vi m g fra nullvisjon til skadereduksjon. Norge er dessverre verstingen i klassen p dette omrdet. Derfor dreper vi ogs flest. Bare de siste par rene har 30 mennesker ddd etter ha inntatt PMMA i den tro at de har ftt Amfetamin eller Ecstacy. Dette er fullstendig undvendige ddsfall. Hvert eneste ett av dem er fullstendig undvendige. P Ebay kan brukerne lett kjpe testkits hvor de p et par sekunder kan f svar p om stoffet de har kjpt er rent. Dette redder liv, men vi forteller ikke om det fordi det er forlate nullvisjonen. P festivaler i sentraleuropa setter skadereduksjonsgrupper opp egne telt hvor folk som har kjpt piller uten risiko for pgripelsekan komme bort og f pillene testet for innhold. Derfor dr ikke folk p festivaler i Portugal eller Nederland. Hos oss jager politiet istedet vekk folk fra tilsvarende skadereduksjonsorganisasjoner nr de prver hjelpe heroinister over fra farlig sprytebruk til tryggere heroinryking. Derfor har vi i Norgede hyeste overdoseddsfallene i Europa.

Egil Andr Kvelstad Myhre ble 22 r. Han var ingen tung rusmisbruker p vei mot LAR. Han var en vanlig gutt med livet foran seg. Det var ingen grunn til at han som en 22 r gammel gutt p fest skulle d. Hadde han ryket cannabis p festen ville han vrt i live og kunne startet opp de studier p HiNT som han hadde opptak p til hsten. Vi har ikke ftt vite livssituasjonen til de 30 som har omkommet av PMMA de siste par rene, men vi vet fra andre land hvem de ofte er. De er folk som 18-rige Ana Hick som bare skulle ut for feire. Feire at hun var ferdig med frste ret p universitetet. Om Myhre og Hick og hvem som helst av de 30 navnlse PMMA-ofrene hadde visst hva de tok og dosen p det de tok ville de alle vrt i live i dag.

Overlege Andreas Westin har helt rett nr han til Aftenposten sier at de nye syntetiske stoffene kommer til medfre mange ddsfall i Norge i fremtiden. Du komer til lese om flere som Egil Andr og Ana i rene fremover. Nr du gjr det skal du huske at hvert eneste av disse ddsfallene kunne vrt unngtt ved gjennomfre de samme skadereduserende tiltak som man gjr i for eksempel Portugal. Det er ikke narkotikaen som dreper disse unge menneskene. Det er vr ideologisk forblindede narkotikapolitikk som gjr det. Det er undvendig. Det er trist. Det er opprrende. Og det er som Thorvald Stoltenberg og Magnus Stre sier det menneskeofring.

Turn on. Tune in. Drop out.

Jeg har tidligere skrevet om skadevirkningene og forsiktighetsregler ved bruk av MDMA. oppsummert kan man si at MDMA ikke er farlig (i en normal betydning av ordet - alle menneskelige aktiviteter brer i seg risiko) ved normal og ansvarlig bruk. Tidligere myter om at MDMA skader hjernen har stort sett blitt tilbakevist eller trukket tilbake av de originale forfatterne. Tilbaketrektningen ble forvrig av Nature karakterisert som"one of the more bizarre episodes in the history of drug research". For dokumentere at Ecstacy var farlig sprytet forskeren (som hadde bygget hele sin karriere p dokumentere at forskjellige drugs var farlig og s selge resultatene til amerikanske myndigheter) forsksdyrene fulle med ekstremdoser av Metamfetamin, et helt annet og svrt farlig stoff. Nr han da ble oppdaget sa han "ups jeg hadde visst byttet om p eskene.

Denne falske studien som umiddelbart ble brukt for lose gjennom den amerikanske Anti-Ecstacy loven.Dette fikk Nature til p lederplass stille store sprsml rundt amerikanske helsemyndigheters "ability to maintain its independence in the face of the immense pressures brought to bear by those who stand behind America's interminable 'war on drugs'." Gitt at dette ike var den eneste episoden hvor helsemyndighetene hadde latt seg misbruke mente Nature at de - for opprettholde sin troverdighet - "needs to safeguard its independence, rather than pander to the Bush administration's jihad against recreational drug use."

Vi har den siste tiden i Norge hatt anspor av en lignende debatt. Folkehelseinstituttet publiserer skalte faktaark om forskjellige typer rusmidler. Instituttest faktaark om LSD fremstr slett ikke som et evidensbasert informasjonsgrunnlag utgitt av en offentlig institusjon, men er til forveksling likt propagandamaterialet til Forbundet mot Rusgift og andre ekstremistorganisasjoner.

Oppsummert synes FHI tro at:

- LSD er avhengighetsskapende (det er internasjonal enighet om at LSD ikke er avhengighetsskapende overhodet)

- LSD gir risiko for langvarig psykose (dette er en urban legend fra 70-tallet uten fnugg av dokumentasjon)

- LSD gir flashbacks definert av FHI som "en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak" (dette er i stor grad en myte. HPPD finnes kanskje, men det er noe annet som jeg kommer tilbake til under.)

-Bruk av LSD under svangerskapet synes vre forbundet med en kt risiko for spontanabort og en hyere hyppighet av misdannelser hos fosteret. (Dette er fri diktning. Det finnes s og si ikke studier p bruk av LSD under svangerskap. Det som finnes konkluderer med at "animal studies on LSD have not shown adverse effects on pregnancy". Uansett; dette er ikke et poeng for si at du skal trippe nr du er gravid. Graviditet og rus hrer ikke sammen. Snipp snapp. End of story. Det hadde bare vrt fint om FHI kunne komme med det poenget uten ljuge.)

Konfrontert med kritikk fra Andreas Wahl Blomqvist og Halvard Hrklau rrer FHI noe voldsomt i sitt svar.

For komme seg rundt avhengighetssprsmlet velger FHI frst definere avhengighet som "fortsatt bruk til tross for negative konsekvenser", en definisjon som plasserer alle som har gjort noe dumt i fylle men likevel tar en l igjen ved en senere anledning som "avhengige". Jeg m som forfatter av denne bloggen under FHIS definisjon rett og slett da komme ut av skapet som alkoholavhengig. Etter frst ha beredt grunnen med det utvidede avhengighetsbegrep snur s FHI bevisbryrden p hodet. Det er ikke nok at det ikke finnes fnugg av dokumentasjon p at avhengighet kan oppst. Det er tilstrekkelig for konkludere med fare for avhengighet i et faktaark at det ikke er vitenskapelig dokumentert at ikke avhengighet "kan oppst". Vitenskapsteoretisk er dette s far out at det hrer hjemme p alternativmessa p Lillestrm. Det er like umulig dokumentere at avhengighet ikke kan oppst som det er dokumentere at man ikke kan bli avhengig av roselukting, turging eller tennis. Bertrand Russel (1872-1970) ble kjent i filosofikretser for avkle denne strmannsargumentasjonen ved pst at det flyter en tekanne et sted i rommet mellom jorden og mars. Det er penbart at det er den som fremmer en slik ekstraordinr pstand som m ha bevisbyrden, ikke den som er skeptisk til eksistensen av tekannen. Gitt at vi n har mange titalls millioner LSD-brukere over snart femti r ta av og fortsatt ikke har et eneste dokumentert avhengighetstilfelle er det de som hevder at avhengighet kan forekomme som m kunne substantiere en slik pstand.

Men det ordentlige rotet starter frst nr de skal respondere p det at flashbacks knaptforekommer de virkelig viser at de ikke vet hva de prater om. Lillana Bachs og Vigdis Vindenes fra FHI skriver flgende:

"Wahl Blomkvist og Hårklau påstår videre at forekomsten av unskede flashbacks hos friske individer er rliten. Den er i hvert fall hyppig nok til at den har fått en egen kode i det internasjonale diagnosekodesystemet DSM IV som hallusinogen persisting perception disorder."

Flashbacks og HPPD er ikke det samme. Her har de alts sltt opp i et referanseverk, funnet noe som ligner p det de har skrevet om og tenkt "jaja - det var sikkert det vi mente". Men det var det ikke. Flashbacks har FHI korrekt definert i faktaarket sitt som"en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak". Dette vil de mtte lete seg bde grnne og bl i litteraturen for finne troverdig dokumentasjon p. HPPD som er definert i DSM IV er en tilstand hvor man etter bruk av psykedeliske stoffer i en tid etterp endrer sin persepsjon p enkelte omrder (farger kan bli sterkere, man kan se geometriske figurer om man lukker ynene og konsentrerer seg etc). Dette er milde ettereffekter som de fleste vil oppleve som positive og bevissthetsutvidende. De kommer ikke plutselig, de kommer ikke lenge etterp og de gr som oftest over etter et par dager. Det er uenighet i faglitteraturen om HPPD reelt finnes, eller om det vi egentlig har er en situasjon hvor folk gjenkaller minner etter en god opplevelse. Alts en mild form for dagdrmming. Uansett er det ikke farlig og gr over av seg selv.

FHI er ikke alene. Den offentlige helseinformasjon rundt rusmidler er generelt preget - ikke bar i Norge - av et lavt kunnskapsniv kombinert med hy skrsikkerhet og dommedagstenking. De fleste ler i dag av filmen Himmel og helvete fra 1969 hvor et trekk Cannabis medfrer at ungdommen umiddelbart reiser til Kbenhavn for hoppe fra hustak i LSD-rus. Men den offentlige informasjonen har ikke beveget seg stort lengre. Jeg skal derfor her forske gi en rundown p 1)hvor farlig er LSD, 2)Hvordan virker LSD og 3)Hva kan man bruke LSD til?

Hvor farlig er LSD? P en skala fra 1- 10: Null

La oss gjre dette kort, greit og enkelt med konklusjoen frst: LSD er ikke farlig (SE EDIT 1 UNDER). Null niks. Zap. Zip. Den Stratosen du sitter og spiser mens du leser dette innlegget? Way more dangerous. Legg den vekk! Kaffe fra Starbucks? I en helt annen liga.

Det er umulig peke p et annet rusmiddel som er mindre skadelig (med et unntak og det er Psilocybin som er i samme kategori psykedelika).

Da jeg skrev om MDMA la jeg inn noen forsiktighetsregler bde hva gjaldt bruksfrekvens og under konkret bruk. Med LSD kan du fint se bort fra disse.

Bruksfrekvens / avhengighet

Bruksfrekvens er sjelden en utfordring for noen brukere (med et mulig unntak av John Lennon som etter sigende skal ha tatt 1000 LSD-doser p noen f r, p de annen side m han tilgis det da bdeWorking Class Hero, Imagine og flere andre klassikere ble skrevet med LSD-hjelp). rsaken til at bruksfrekvens ikke er en utfordring er flere. For det frste tar en LSD-tripp 12 timer. Det gjr at du m sette av dagen til trippen. Selv om mange andre rusmidler kan plassere deg i russituasjon i opptil 12 timer skjer dette ofte gradvis (kom igjen gutter; vi tar en l/joint/pille til). Her m man ha bestemt seg i forkant for sette av 12 timer til en LSD-opplevelse. For det andre er brukerne klare over at LSD-opplevelsen sterkt pvirkes av omgivelsene (kommer tilbake til det under). Det innebrer at risikoen for "kjellerstuebruk" er lav i motsetning til feks Cannabis. Folk planlegger i forkant og drar p hytta eller lignende. For det tredje har LSD en voldsom toleranseutvikling. Etter ha tatt LSD m du ha noen dagers pausefor f effekt av det igjen. Dagen etter m du ta nesten tre ganger s mye. Denne grafen viser det greit:

I praksis betyr dette at folk ikke utvikler et problematisk forbruk av LSD. Virkemten i seg selv motvirker det. Nr man da legger p at LSD ikke fungerer slik at det utlser fysisk avhengighet/craving (Avhengighet er et komplisert tema for en annen post, men om du vil lre litt og har et par dollar til overs kan du kjpe dette kurset som gir en grei primer; en kjapp teaserreklame her) kan du anse LSD som totalt frikjent p bruksmnstersiden.


Fare for overdose / forgiftning
La meg gjenta: LSD er ikke farlig. Man mler ddelighet av et stoff i LD50 - alts den dosen som skal til for drepe halvparten av dem som fr dosen. Infographicen under setter LD50 i perspektiv ved vise den for noen ting vi ofte putter i oss:


Det har ikke vrt mulig finne LD50 for LSD. Det er s godt tolerert av kroppen at man har kunnet pse p med doser som ligger p en annen planet fra normal brukerdose uten at brukeren hverken dr eller fr andre negative effekter. En vanlig 2015-brukerdose av LSD ligger p 100 microgram. Folk bruker rekreasjonelt opptil 10 ganger dette nivet uten problemer (kommer tilbake til bruk under). Det hyeste dokumenterte tilfelle av LSD-bruk i historien var 8 personer (4 menn og 4 kvinner) som sniffet LSD i pulverform i den tro at det var kokain. Ikke bare overlevde alle sammen, men "without residual effects". De kunne g hjem selv. Ingen vet eksakt hvor mye de fikk i seg, men basert p blodprver som viste "plasma levels of 1000 - 7000 μg per 100 mL blood plasma" kan vi regne med at de l p ca 250 milligram(!) per person. Dette tilsvarer tjuefemtusen ganger vanlig brukerdose. Om vi krysskjrer rusmidler og sierat en vanlig kveld ute inneholder 5 l og at det tilsvarer 100 microgram LSD tilsvarer dette at du skulle kunne drikke 125 000 pils p en kveld og likevel ta taxi hjem 12 timer etterp. Utenfor den vitenskapelige litteratureneksisterer det ogs fortellinger om skalt Thumbprinting. Mye av LSD i USA ble i en periode distribuert av miljet rundt Grateful Dead (For mer info les denne boken) . For komme inn i de "innerste gemakker" i distribusjonsringen mtte man ta et skalt thumbprint. Det innebar at man stakk tommelen oppi en boks med LSD i krystallform slik at man fikk et tynt lag med LSD p tommelen som man slikket av. Det gir et LSD-inntak p ca 20-40 milligram, alts opp til fire tusen ganger vanlig dose. Dette var en svrt effektiv mte forhindre politiinfiltrasjon. Distributrene hadde eksperimentert nok til vite at det var ufarlig. Ingen fra law enforcement turde p noe tidspunkt ta en slik dose for vise seg verdige da de trodde det ville drepe dem.

I kontrollerte apeforsk har man injisert med spryte 1mg LSD per 1 kilo kroppsvekt (alts ca 100 mg LSD) "without any lasting somatic effects". Den eneste gruppen dyr man klarer f til d noe srlig av LSD synes vre kaniner. Selv de har en LD50 p 0,3 milligram per kilo kroppsvekt. Om en sunn kanin veier ca 2 kilo innebrer det at du m opp p 6 ganger vanlig menneskelig dose for kverke halvparten av dem. Oversatt til alkohol igjen ca 30 halvlitereper kanin. Skl.


langtidseffekter / kognitive problemer

Der alkohol kan gi demensog sigaretter i tillegg til kreft, kols og annet svineri ogs kan gi kognitive problemerer det ikke dokumentert slike negative langtidsrisiki ved LSD-bruk. Tvert i mot er LSD assosiert med etterflgende kt kreativitet (tenk John Lennon igjen) og problemlsing(tenk Steve Jobs). p populasjonsniv堠er det slik at man kan si at mennesker som har en LSD-historie har noe lavere risiko for psykiske problemer enn mennesker som ikke tar det.

Hvordan virker LSD?

S. N nr vi har ryddet LSD-propagandaen ut av veien og er enige om at stoffet ikke er farlig kan vi snu oss litt rundt til hvordan det virker og hva det faktisk er. Jeg skal ikke g gjennom hele historien. Den er s fascinerende at den krever en egen post.

LSD er en syre som ble oppdaget av Albert Hoffman i 1938. Det tok noe tid (til 19. april 1943) fr han skjnte hvordan det virket. I pvirket tilstand syklet han hjem. Dagen kalles derfor fortsatt for sykkeldagen.

LSD binder seg til Serotoninreseptorene i hjernen. I MDMA-posten beskrev jeg hvordan disse virket. Merk at LSD ikke gjr som MDMA og forrsaker utlsing av serotonin. LSD legger seg selv inni stedet for serotonin i reseptoren. Byggeklossen passer. Man bruker derfor ikke opp noe av kroppens serotoninlagre ved LSD-bruk.

Jeg skal forske gi en kort forklaring p hvordan LSD virker p hjernen. (SE EDIT 3 UNDER - Vitenskapen beveger seg fort.)Robert Carhart-Harris(merk dette navnet; nobelpris in the making)ved Imperial College i London driver akkurat n MR-basert forskning for f enn mer kunnskap. (En fin gjennomgang av forskningen hans her). De gir pasienter LSD og legger dem inn i MR-maskiner som ser p hvordan hjernen jobber annerledes under pvirkning av LSD vs normalt.

Kort fortalt har hjernen flere seksjoner med distinkte oppgaver. Prefrontal cortex oganterior cingulate cortex jobber for regulere vr adferd og sortere vre sanseinntrykk. Fungerer disse omrdene drlig er det assosiert med adferdsproblemer.Barn med ulike nevropsykiatriske tilstander, som for eksempel ADHD, risikoatferd og atferdsproblemer, har ofte avvik der. Utfordringen gr imidlertid ogs andre veien. Vi utsettes for s mye sanseinntrykk at disse omrdene sorterer mesteparten bort. Med et bilde er disse omrdene portvaktensom jobber med srge for at ting fungerer omtrent som i gr og at ingen ting skjer som rokker med det vante. Nr LSD binder seg til serotoninreseptorene i hjernen medfrer dette redusert aktivitet i disse to omrdene. Portvakten blir slvere. Dette igjen medfrer (om man ser p forelesningene til Carhart-Harris har han noen fine slider om dette) at deler av hjernen som vanligvis ikke snakker s mye sammen fr kontakt igjen. Sannsynligvis skjer dette fordi man tilnrmer seg sanseinntrykk med nysgjerrighet. Portvakten sitter ikke der for fortelle deg at "dette s du i gr, dette er bare et tre" - du m finne det ut p nytt. Man introduserer alts en ptvunget kreativ tilstand. leve snn hele livet ville vrt voldsomt slitsomt. ha det slik noen timer pner opp for muligheten til se verden fra en litt annen vinkel enn det man vanligvis gjr.

Hvordan bruke LSD

Rekreasjonelt/festligheter

De fleste bruker LSD p gy. De fleste bruker de fleste rusmidler p gy. Selv om MDMA kan hjelpe mot PTSD vil de fleste bruke det for ha det gymed vennene sine. Det er helt fint. Om man bruker LSD p moro br man likevel vre oppmerksom p noen forhold, hovedsakelig, set, setting og dose.

Begrepene Set and setting ble introdusert av den amerikanske Harvardpsykiateren Timothy Leary for beskrive bruk av psykedelika. (SE EDIT 4 UNDER) Hans hypotesevar - og Carhart-Harris sin forskning sttter opp om det - at det LSD og andre psykedelika gjr kun er pne opp (i moderne terminologi alts dempe aktiviteten i prefrontal cortex og anterior cingulate cortex). I ppna landskap kan sinnet g i mange retninger. For sikre at opplevelsen er postitiv m man ha kontroll p sin egen innstilling til opplevelsen (set). og sikre at man har hyggelige og gode omgivelser (setting). Tar man LSD med et positivt sinn, sammen med folk man liker og i omgivelser man synes er hyggelige er man nesten garantert en hyggelig opplevelse som man kan se tilbake p med glede. Tar man LSD i kjipe omgivelser, med sure folk og med en drlig innstilling er det en risiko for at hjernen nr den skal nyfortolke sanseinntrykk gjr det p en negativmte. Verden kan oppleves truende og man kan bli redd eller lei seg. Dette er det man historisk har kalt bad trips. Kommer man i den situasjonen m man da erindre disse ordene "set" og "setting" og forske endre p det ved for eksempel g en tur eller minne seg selv p at det bare er LSDen som gjr at man opplever ting slik man gjr det akkurat n. De fleste klarer bytte retning p sin trip slik at opplevelsen blir positiv likevel ved gjre dette.Selv for dem som ikke klarer det med en gang vil det som oftest vre slik at det kun er en liten stund p virkningsplat man har det slitsomt. Den siste delen av turen er man uansett bare glad og fornyd - LSD har ogs en oppstemthetsvirkning. Virkningsgraden ser omtrent slik ut (varierer selvsagt litt fra person til person):



Nr det gjelder dose er dette et sprsml om hvilken virkning man nsker oppn. Som nevnt over er ikke LSD farlig uavhenging av dose. Man kan stappe i seg nesten hva som helst uten at det er giftig. MEN: rusvirkningen kan vre noks forskjellig basert p dose. Den normale 2015-dosen p 100 mikrogram er s lav at problemstillingen bad-trip i realiteten er ikke eksisterende (SE EDIT 2 UNDER - ikke eksisterende er litt voldomt. Uvanlig vil vre et bedre ord.). P internet verserer denneoversikten av de forskjellige dosenivene. Siden den kun er basert p subjektive erfaringer fra en poster og s spredd er det umulig g god for det som skrives. Imidlertid refereres den til mer eller mindre overalt p internet og gs "god for" av andre erfarne brukere. Man kan slik sett si at den har gjennomgtt en slags brukerbasert peer review. Skal man tro den kan man oppleve noen relativt tffe opplevelser p veldig hye doser. Det samme rdet gjelder derfor her som det gjr med alle andre drugs; start low and take it slow. Frste gang br vre en lav dose (maks 110 microgram) slik at man venner seg til en rus som er annerledes enn den alkoholrus man tidligere har opplevd. S kan man t ade derfra. nsker man eksperimentere med hye doser br man ha noen sammen med seg som ikke har tatt noe og som kan passe p en om opplevelsen blir tff og vanskelig (brukerchartet anbefaler en slik "sober sitter" fra 400 microgram. Dette handler ikke om de urbane legendene om folk som tror at de kan fly og hopper ut av vinduer og slikt (dette er bare spryt og har s vidt vi vet aldri skjedd), men mer om at man kan bli redd og lei seg om man bommer p "set" og "setting" og p grunn av den hye dosen kan ha litt problemer med hente seg inn en liten stund. Da kan det vre greit ha noen holde i hnda en times tid til det gr over. Er man kun ute etter rekreasjonell gy er det egentlig ikke noen vits i g opp p slike doser uansett. Man klarer seg fint med opp til 200 mikrogram hvor man vil kunne ha opplevelser av kt kreativitet, hyere forstelse av musikk, etc etc uten risikere tffe ting.

Meditasjon/spirituell vekst

De rekreasjonelle brukerne av LSD kan deles i to grupper. Gruppen over er nok den strste. De vil ha det fint p en festival eller oppleve nye ting med vennene sine. Mange opplever imidlertid at dette ikke er nok. Den effekt LSD har p hjernen kan p mange mter sammenlignes med den effekt man vil f av dyp meditasjon.Jeg skal ikke skrive "F**k mindfulness", men det er liten tvil om at effekten man fr av LSD brukt riktig overstiger den positive effekt man kan f av meditasjon, om man ikke da velger dedikere livet sitt til bli Buddhistisk munk, med liten innsats og lav risiko. Forresten, nr det gjelder Buddhistiske munker s er det n en stor debatt gende i Buddhistiske miljer i verden rundt psykedelika. En god bok p dette er Zig Zag Zen. The dirty secret er nemlig at du har gjort deg fortjent til finnerlnn om du klarer finne en vestlig Buddhistisk lrd som ikke benyttet psykedelika i form av LSD, DMT eller andre ting for komme seg til det nivet vedkommende er p n. Det skal ikke s mye mer enn en liten titt p Tibetansk Buddhistisk kunst og hvilke stoffer plantene som vokser i regionen nneholder for legge to og to sammen nr det gjelder hvor Dalai Lamaens innsikter kommer fra.

Dalai Lamas gamle livvakt og favorittmunk Sam Harris sier det slik:

Many people wonder about the difference between meditation (and other contemplative practices) and psychedelics. Are these drugs a form of cheating, or are they the only means of authentic awakening? They are neither. All psychoactive drugs modulate the existing neurochemistry of the brain?either by mimicking specific neurotransmitters or by causing the neurotransmitters themselves to be more or less active. Everything that one can experience on a drug is, at some level, an expression of the brain?s potential. Hence, whatever one has seen or felt after ingesting LSD is likely to have been seen or felt by someone, somewhere, without it.

However, it cannot be denied that psychedelics are a uniquely potent means of altering consciousness. Teach a person to meditate, pray, chant, or do yoga, and there is no guarantee that anything will happen. Depending upon his aptitude or interest, the only reward for his efforts may be boredom and a sore back. If, however, a person ingests 100 micrograms of LSD, what happens next will depend on a variety of factors, but there is no question that something will happen. And boredom is simply not in the cards. Within the hour, the significance of his existence will bear down upon him like an avalanche. As the late Terence McKenna[4] never tired of pointing out, this guarantee of profound effect, for better or worse, is what separates psychedelics from every other method of spiritual inquiry."

Harris har ogs en interessant betraktning rundt Psykedelika/LSD-bruk vs andre drugs i forhold til akkurat dette med spirituell vekst og det bli voksen.

I have two daughters who will one day take drugs. Of course, I will do everything in my power to see that they choose their drugs wisely, but a life lived entirely without drugs is neither foreseeable nor, I think, desirable. I hope they someday enjoy a morning cup of tea or coffee as much as I do. If they drink alcohol as adults, as they probably will, I will encourage them to do it safely. If they choose to smoke marijuana, I will urge moderation. Tobacco should be shunned, and I will do everything within the bounds of decent parenting to steer them away from it. Needless to say, if I knew that either of my daughters would eventually develop a fondness for methamphetamine or crack cocaine, I might never sleep again. But if they don?t try a psychedelic like psilocybin or LSD at least once in their adult lives, I will wonder whether they had missed one of the most important rites of passage a human being can experience."

Dette fr meg til erindre en samtale jeg en gang hadde med Dr. Amrito, den Indiske guruen Oshos personlige lege. Han sa til meg at "You know [Aftenstierne], this is humanitys dark secret. We all walk around half asleep. And we never talk about it. When was the last time someone walked up to you on the street and asked - are you sleeping to? Are you to walking through life without experiencing it?." Det ble en lang samtale. Slik som vre liv har blitt med tidsklemme og onlinetid, fritidsaktiviteter og jobb flyter vi gjennom livet uten egentlig leve? De som velger bruke LSD (og andre psykedelika) spirituelt bruker det for i seg selv en periodisk oppvkning. De bruker det alts p samme mte som menneskeheten i alle r har brukt religion, bnn og meditasjon.

Behandling

Jeg har ofte betraktet de tidligere alkoholikere i evangeliesenteret og frelsesarmeen og tenkt at behandlingen de har ftt rett og slett har vrt gi dem noe annet enn alkohol som har vrt viktig i livet deres. Gitt psykedelikas spirituelle - tilnrmet religise - natur er det derfor ikke rart at LSD er voldsomt effektivt ved behandling av avhengighetslidelser som for eksempel alkoholisme. Bare en behandling med LSD har strre trrleggingseffekt (ca halvparten) enn noen av de behandlingsprogram som brukes i dag til voldsom kostnad (ca en fjerdedel). I Acid Testbeskriver Tom Schroder hvordan skillet mellom den halvparten som lot seg trrlegge og den andre var om de hadde hatt en eksistensiell opplevelse da de tok stoffet. Gitt dosechartet over og hvor trygt det er er den logiske konsekvensen at store deler av den andre halvparten ogs kan trrlegges om man ker dose og antall behandlinger.

Depresjon virker p mange mter. En av dem er at "portvaktene" i hjernen lser seg fast. De har vent seg til fortolke sanseinntrykk negativt og fortsetter med det. Alt blir trist. Nr LSD lar oss gi portvakten litt ferie og slik sett reorganisere hvordan vi fortolker virkeligheten er LSD og andre psykedelika noe av det mer lovende vi har for behandling av depresjon.

En av de tffeste tingene som skjer med oss her i verden er d. Etterhvert som befolkningen blir eldre kommer vi i den situasjonen at flere vil mtte konfrontere dden. Vi dr saktere enn fr. Der du tidligere klappet sammen med hjertefeil p gata fr du n vite at du har et r igjen leve. Forskning gjort p psykedelika viser at det er det aller mest lovende vi har for hjelpe folk mte dden. The New Yorker har beskrevet det slik i intervju med en av forskerne:

"I don?t want to use the word ?mind-blowing,? ? Griffiths told me, ?but, as a scientific phenomenon, if you can create conditions in which seventy per cent of people will say they have had one of the five most meaningful experiences of their lives? To a scientist, that?s just incredible.?

Incredible indeed. N som den frste generasjonen av narkokrigere er pensjonister og snart dde kan vi igjen begynne se rasjonelt p disse substansene. LSD er i strid med faglig konsensus plassert p niv 1 i FNs psykotropkonvensjon (noe som fikk psykiatere verden over til grte av fortvilelse da de mistet det eneste stoffet som faktisk hjalp pasientene i stedet for slve dem ned). Dette har i over 30 r vanskeliggjort forskning. Den nye generasjonen av fagfolk aksepterer ikke det lengreog en reklassifiserign kan kanskje komme allerede i 2016.

I mellomtiden: Turn on. Tune in. Drop out.

----------------------------------------

EDIT ETTER FEEDBACK:

Som alltid nr jeg skriver om konkrete substanser kommer det inn en del tilbakemeldinger. Akkurat som ved MDMA kommer de fra folk som har erfaring med substansene og som synes jeg kan vre mer nyansert. Her har det vrt noen gode poenger.

1. LSD er "ufarlig". Ufarlig er et skummelt ord. Ingenting i verden er ufarlig. I en kronikk i VG oppsummerer forskerne Teri Krebs og Pl-rjan Johansen p en god mte det jeg mener med ufarlig: "Eksperter på feltet er enige om at psykedelika ikke forårsaker avhengighet, eller skader hjernen eller andre deler av kroppen.".I lekmannstermer oversettes det til "ufarlig". S er det slik at alle menneskelige aktiviteter brer i seg risiko. Man kan ha ubehagelige opplevelser p LSD. Spesielt flsomme kan oppleve at minnet om en slik ubehagelig opplevelse er noe de synes er slitsomt bre med seg.

2. Dosering. Jeg skriver over at dosering under hundre mikrogram br gjre at du neppe kommer i en situasjon med negative opplevelser. Det er likevel ingen 100% garanti. Brukere deler erfaringer p nettsteder som Erowid, Shroomery og andre. Det at det knapt deles negative opplevelser p et s lavt doseniv innebrerikke at det ikke kan forekomme. Det skal brukere vite.

3. Virkemte: Vi er begynnelsen av skikkelig skjnne hvordan LSD virker p hjernen i detalj. Det er et felt under stadig utvikling. Den forklaringsmodell jeg viser til kommer fra Imperial College i London. Den har ikke en 100% oppslutning blant alle vitenskapsfolk enn og har ikke et omfang studiemessig som gjr at man kan sette 2 streker endelig under svaret. Her m man stay tuned. Om fem r kan forklaringsmodellen vre vesentlig revidert eller endog forkastet. (Dette er noe av det som gjr vitenskap gy!)

4. Tim Leary; Leary er en rd klut for mange. Han var en raring som med sin personlige stil fikk mange mot seg. P et tidspunkt ble han endog utropt til vre den farligste mannen i USAav President Nixon. Mange ansvarlige brukere av LSD fler at referanser til ham er referanser til en uansvarlig kultur de ikke opplever vre en del av. De bruker LSD for ke sitt velvre, ha gode opplevelser og styrke sin mentale helse. Jeg ser et poenget. Nr jeg referer til ham er ddet mest p gy. Fyren er en del av vr historie og en fascinerende karakter. Men ta ham for det han var.

Kringsatt av fiender - g inn i din tid!

I lpet av de siste rene har det vrt en fantastisk utvikling for LHBT-personers rettigheter. I land etter land gis LHBT-personer samme rettigheter som straighte. Til og med i katolske Irland stemte velgerne tidligere i r s kraftig for like rettigheter at likestillingsministeren sendte ut flgende p Twitter:


Nringslivsledere som for eksempel Tim Cook har endelig funnet det trygt komme ut offentlig med sin legning. Den offentlige aksepten av homofili har kommet s langt at selv KrF her hjemme p berget har beveget seg fra skamlst mobbe sin egen ungdomspartileder ut av partiet da han sto frem som homofil i 1992 til n ha en ungdomspartileder som pent sttter homofiles rett til bde ekteskap og adopsjon.

Og forrige uke brast endelig demningen i USA. Og den brast skikkelig. Amerikansk hyesterett hadde foran seg en sak hvor to homofile som kom fra Ohio hadde giftet seg i Maryland hvor homofile ekteskap var tillatt. Da den ene dde av ALSnsket den andre ha sitt navn p ddsattesten. Dette ble han nektet. Prosessen endte opp i Court of Appeals for the Sixth Circuit hvor konklusjonen ble at det ikke var ndvendig etter Grunnloven for Ohio respektere Marylands ekteskapslovgivning. Hyesterett kunne valgt en mellomvei hvor man sa at stater er forpliktet til respektereekteskap inngtt i andre stater. Det ville for alle praktiske forml medfrt legalisering av homofile ekteskap i USA. Men Hyesterett valgte i stedet hoppe over gjerdet der hvor det var hyest. I stedet for gjre dette til en sak om delstatenes plikt til godkjenne hverandres rettsavgjrelser (som ville vrt den fderalistiske lsningen) valgte retten g rett inn og erklre forbud mot likekjnnet ekteskap som diskriminering i strid med helt grunnleggende individuelle rettigheter,

Nr Hyesterett da skal begrunne sin avgjrelse blir det nesten poetisk:

The centrality of marriage to the human condition makes it unsurprising that the institution has existed for millennia and across civilizations. Since the dawn of history, marriage has transformed strangers into relatives, binding families and societies together. Confucius taught that marriage lies at the foundation of government. [...]The nature of marriage is that, through its enduring bond, two persons together can find other freedoms, such as expression, intimacy, and spirituality. This is true for all persons, whatever their sexual orientation.

No union is more profound than marriage, for it embodies the highest ideals of love, fidelity, devotion, sacrifice, and family. In forming a marital union, two people become something greater than once they were. As some of the petitioners in these cases demonstrate, marriage embodies a love that may endure even past death. It would misunderstand these men and women to say they disrespect the idea of marriage. Their plea is that they do respect it, respect it so deeply that they seek to find its fulfillment for themselves. Their hope is not to be condemned to live in loneliness, excluded from one of civilization?s oldest institutions. They ask for equal dignity in the eyes of the law. The Constitution grants them that right.

The judgment of the Court of Appeals for the Sixth Circuit is reversed. It is so ordered.

Dette er etter alle solemerker slutten p diskusjonen i den vestlige verden. Noen land vil fortsatt bruke litt tid, men historien er ikke p deres side. diskriminere mot homofile er n klart plassert sammen med all annen rasisme der det hrer hjemme.

Det var interessant i etterkant flge reaksjonene. Nesten alle store Amerikanske selskaper skiftet logoene sine over til bli regnbuefarvede. Gikk man inn p Facebook kunne man se at halve vennelista hadde regnbuefargede profilbilder. Flott. Alle som gjorde dette denne uken skal f et klapp p skulderen for det. Det er riktig, det er bra og det viser at man str p riktig side av historien.

Men likevel.

Det er et men. Jeg dumpet tilfeldig over en bloggpost fra Scott Aaronson i gr. Han skriver:

[S]eeing my Facebook page light up with an endless sea of rainbow flags and jeers at Antonin Scalia, there?s something that gnaws at me. To stand up for Alan Turing in 1952 would?ve taken genuine courage. To support gay rights in the 60s, 70s, 80s, even the 90s, took courage. But celebrating a social change when you know all your friends will upvote you, more than a decade after the tide of history has made the change unstoppable? It?s fun, it?s righteous, it?s justified, I?m doing it myself. But let?s not kid ourselves by calling it courageous.

Do you want to impress me with your moral backbone? Then go and find a group that almost all of your Facebook friends still consider it okay, even praiseworthy, to despise and mock, for moral failings that either aren?t failings at all or are no worse than the rest of humanity?s. (I promise: once you start looking, it shouldn?t be hard to find.) Then take a public stand for that group.

Aaronson har penbart rett. Den holdningsmessige utviklingen har vrt s sterk i den vestlige delen av verden at det moralske kompaset har skiftet retning. Det vre for homofile rettigheter har skiftet fra vre aksepterende i mte med en avvikende og potensielt samfunnsnedbrytende livsstil til vre en som ikke vil vre slem mot folk. vre pro rettigheter har havnet i samme kategori som kildesortering, vre mot rasisme og snill med dyrene. (By all means; dette gjelder ikke utenfor vr helt spesifikke vestlige sfre. Man trenger ikke dra lengre enn til Russland eller Tyrkia for se forferdelig undertrykking og Pride i Latvia mtte ha politibeskyttelse mot fysiske angrep.)

Men i vrt vestlige hjrne er skiftet komplett. Den fantastiske Nate Silver har en god gjennomgang av holdningsendringene (i USA, men det han skriver fremstr noks alment ogs for Europa). I 1989 stttet 12% homofile ekteskap. I dag ligger sttten i USA p 60%. Denne grafen viser godt hvordan stemningsskiftet har vrt:



Dette er et for stort skift til kunne forklares med at gamle forstokkede folk dr og blir erstattet av yngre og mer liberale mennesker. Det har selvsagt ogs skjedd, men folk har massivt skiftet oppfatning. Silver er fdt i 1978. En som ham ville hatt 45% sannsynlighet for sttte homofile ekteskap i 2004. I 2014 vil en fdt i 1978 ha 63% sannsynlighet for det samme.



Etterhvert som dette toget ruller fremover vil sttten i befolkningen re s stor at det vil vre umulig g til valg nasjonalt i USA uten sttte homofile ekteskap. Moderate republikanske kandidater som Jeb Bush og Marco Rubio veier sine ord p gullvekt vel vitende om at 2016 er det siste valget de kan ha det standpunkt de n har.

Tilbake til Aaronson. Hva er vr tids LHBT-personer? Hvem befinner seg n i 1989 og venter p skiftet hvor vi endelig skal begynne behandle ogs dem med den respekt og verdighet de fortjener?

Ole Martin Moen, filosof p Universitetet i Oslo foreslo p Facebook flgende:

"You might start with non-offending pedophiles, sex sellers, sex buyers, people into BDSM, Illegal immigrants, human trafficking organizers, organ traders, low IQ people, illegal medical practitioners, and recreational drug users."

Alle disse gruppene er gode kandidater. Antar Moen har et lite bias for ikke-overgripende pedofile siden han har investert tid i skrive en eminent artikkel om emnet. (Den tabloide VG-versjonen; folk som er fdt med en legning som gir dem store utfordringer her i livet og som velger hndtere det p en mte hvor de ikke skader barn, men i stedet lever normalt i samfunnet fortjener vr respekt og vr sttte - ikke vr fordmmelse.Et argument det er fryktelig vanskelig vre uenig i.)

Jeg velger ta tak i hans siste gruppe - "recreational drug users". Vi har vrt samfunn en betydelig minoritet som er rekreasjonelle brukere av andre stoffer enn alkohol. Denne minoriteten er fortsatt i en absurde situasjon at den straffeforflges for sin personlige livsutfoldelse. Merk; jeg snakker ikke her om de narkomane. Flere og flere har over de senere rene blitt enige i at det straffeforflge narkomane for deres rusbruk er straffeforflge helseproblemer. Nei; jeg snakker om dem som bruker andre rusmidler enn alkohol p samme mtesom majoriteten bruker alkohol.

Denne gruppen har noen kjennetegn iflge Eus overvkingsenter for narkotika. Kjennetegn som tyder p at rekreasjonell narkotikabruk er en viktig del av det bli voksen for en gruppe av befolkningen som ligger p rundt 10% (alts samme strrelse som den homofile minoriteten). Det er den samme gruppen som velger g mye ut i ungdomstiden."Surveys carried out in nightlife settingshave shown lifetime prevalence forecstasy as high as [...]85 % in London. (Vi har ikke tilsvarende tall for Norge, men kloakkanalysene tyder p at MDMA-bruken er hyere i Oslo enn i London)" Nr man har funnet ut av sin identitet og skal over til ta ansvar for hjem og familie faller bruken. Overvkingsorganet skriver:

"Surveys in a number of EU MemberStates consistently reveal that mostrecreational drug use is part of a balancedconsumer lifestyle ? and limited to aparticular phase in a young person?s lifebefore work and family responsibilitiestake over"

Det er alts en betydelig gruppe mennesker (i strre grad menn enn kvinner og med hovedvekt p perioden fra 20-30) som bruker psykoaktive stoffer i sin identitetsdanningsprosess. De bruker det som sosialt glidemiddel (MDMA gjr at du jevnt over blir pnere for kontakt med nye mennesker og slik kan knytte nye vennskap) og de bruker det i sken etter opplevelser med mening i en stadig mer rasjonalistisk og sekulr verden.

Denne sken etter lykke gjennomfres uten bruk av vold, skjer p steder kulturens medlemmer selv aktivt oppsker (festivaler eller MDMA-vennlige klubber etc) og har vesentlig frre helseproblemer tilknyttet seg en for eksempel den homofile kulturen hadde for 30 r siden Fallet i helseproblemer tilknyttet homsekulturen har forvrig sterksammenheng med at den har kommet opp fra undergrunnen, slik at de gode diskusjonene om kondombruk og helse har kunnet bli tatt uten skam. En tilsvarende diskusjon med den psykoaktive kulturen er vanskelig da myndighetene her i stedet satser p skrekkpropaganda og moralsk fordmmelse.

Det er vanskelig forst med hvilken moralsk rett samfunnet - med trussel om straffeforflgelse - kan forflge disse menneskene kun basert p at de har valgt en minoritetsvei til voksenlivet.

Noen avsnitt over den panegyriske hyllesten til ekteskapet skriver Amerikansk hyesterett et avsnitt som p mange mter er viktigere juridisk.

Frst slr den fast at"The Constitution promises liberty to all within its reach, a liberty that includes certain specific rights that allow persons, within a lawful realm, to define and express their identity. (min understreking). og at "Under the Due Process Clause of the Fourteenth Amendment, no State shall "deprive any person of life, liberty, or property, without due process of law." The fundamental liberties protected by this Clause include most of the rights enumerated in the Bill of Rights.[...]. In addition these liberties extend to certain personal choices central to individual dignity and autonomy, including intimate choices that define personal identity and beliefs. (min understreking igjen).

Samfunnet har ikke kommet dit enn at vi respekterer at valg om bruke psykoaktive stoffer i prosessen med bli voksne er ligger innenfor hver enkelts "individual dignity and autonomy" og er et "intimate choice that define personal identity and beliefs". Et valg hver enkelt m kunne ta for selv kunne "define and express their identity."

Det betyr ikke at vi ikke kommer dit. Det mest spennende og juridisk nyskapende utsagnet i hele dommen kommer et par avsnitt lengre ned. Dommer Kennedy skriver i sitt flertallsvotum at:

"The nature of injustice is that we may not always see it in our own times. The generations that wrote and ratified the Bill of Rights and the Fourteenth Amendment did not presume to know the extent of freedom in all of its dimensions, and so they entrusted to future generations a charter protecting the right of all persons to enjoy liberty as we learn its meaning. When new insight reveals discord between the Constitution?s central protections and a received legal stricture, a claim to liberty must be addressed."

Amerikansk Hyesterett har aldri tidligere s tydelig sagt at rettighetene skal ses som en rettslig standard som vil vre i utvikling over tid. En gang i fremtiden nr vi ikke lengre er i 1989, men har kommet til 2015 hva gjelder ogs denne minoritetens rettigheter kan en fremtidig Amerikansk Hyesterett komme til trekke frem dette utsagnet og sl ned p narkotikaforbudet for det det egentlig er; usaklig forflgelse av en minoritet.

Do it again

Forskning.no forsker redde stumpene etter ha bisttt NTNUs historieforfalsking i en serie tendensise artikler. Uten bli helt revet med i Ecstacypopulrkulturen var det en og samme sang som nynnet i bakgrunnen

Forskning.no har kt lengden p artiklene sine gjennom serien, men innholdet har ikke blitt forbedret. Der innholdet mangler velger man rope hyt samtvre gjentakende og sprklig retorisk p en mte Martin Kolberg kan lre av.

Metodikken er den samme som tidligere; det sls fast med hyt patos at ting er svart/hvitt og voldsomt kritikkverdig tidlig i teksten, nr man da skal backe dette opp med fakta lengre ned (i en tekst som er s lang at journalisten hper de fleste har sluttet lese p det tidspunktet) blir ting plutselig veldig tvetydig og wishy washy. Det er av Forskning.no begtt mange presseetiske overtramp i denne serien. Det mest gjennomgende er imidlertid forholdet til Vr Varsom Plakaten punkt 4.4 "Srg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke gr lenger enn det er dekning for i stoffet." Her beveger ikke Forskning.no seg p kanten av stuypet, men befinner seg helt nederst i Grand Canyon.

Et typisk eksempel p retorikken:

"Det viser seg at ingen egentlig hadde kontroll p den frste statsfinansierte MDMA-studien.Ikke Forskningsrdet som til tross for flere advarsler likevel ga 3,5 millioner kroner til studien. Ikke Institutt for nevromedisin ved NTNU som var ansvarlig for kvaliteten og fullfringen av prosjektet. Ikke prosjektlederne. Ikke Psykologisk institutt der studentene som skulle jobbe med datainnsamlingen, var rekruttert fra. Og ikke Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), der slike studier skal meldes inn og godkjennes."

Nuvel. Utenfor settingen "politiske kamptaler" har denne typen retorikk lite for seg. Men journalisten kunne vel til en viss grad tilgis 1. mai talen sin om hun hadde hatt grunnlag i sitt eget materiale for si at det manglet kontroll. Det har hun alts ikke.

Som prosjektleder Are Holen selv aller ndigst fr lov til si langt nede i artikkelen "Jeg ser ikke at problemet i denne saken er manglende kontroll. Den siden av saken er blst for mye opp."

Ikke s rart, for det eneste Forskning.no pviser er at studiet burde hatt en godkjenning (som ikke ville pvirket prosjektet, som kun var en formalitet og som med sikkerhet ville blitt gitt) fra Regional Etisk Komite (REK). Den nye helsepersonellloven var akkurat trtt i kraft da studien ble gjennomfrt. Siden studien ikke involverte pasienter i Norge (det var en videogjennomgang av amerikanske pasienter) var det uklart om det overhode var ndvendig med en slik godkjenning. NTNUs prosjektleder kontaktet derfor REK og fikk beskjed om at det ikke var ndvendig. Som det ofte er med regelverksutvikling ker forstelsen gjennom praksis. Derfor uttaler sekretariatsleder Hilde Eikemo i REK at "Denne studien skulle vrt skt inn hos oss, slik jeg forstr det n." Men, og det er poenget; ikke slik hun forsto det da.

Videre avslrer Forskning.no at man ikke gikk gjennom ledelsen p Psykologisk da man rekrutterte studenter til delta i studien men i stedet lyste dette ut i studentmassen for f sknader. Gratis tips til Forskning.no; her har dere grunnlag for avslre hver eneste studie med bruk av forskningsassistenter siden universitetet ble grunnlagt. Dette er ikke dokumentasjon p manglende kontroll fra noen, men rett og slett p at man har fulgt alminnelig praksis.

For vise manglende kontroll tar ogs Forskning.no igjen opp at det ble gjort " en mindre metaanalyse p LSD og alkoholisme. Den ble publisert i Journal of Psychopharmacology og er alts resultatet av Forskningsrdets bevilgning p 3,5 millioner kroner." At dette skiftet av noe fokus skal underbygge totalt manglende kontroll blir litt svakt nr vitenskapsdirektren i Forskningsrdet svarer at "endringen ble forelagt fagkomiteen, som anbefalte at prosjektet skulle viderefres"

Resten av artikkelen er i hovedsak kommentarer til sitater fra en jente, Silje Srb, som var student tilknyttet prosjektet. Hun innleder med presisere at "hun ikke nsker kritisere noen."Sammen med tre medstudenter satt Srb vinteren 2010 og kodet forsvarsmekanismer fra pasientopptakene p fritiden. Det var en betalt deltidsjobb som strakk seg over et halvt r. Srb uttrykker at hun er glad for at studentene satt i grupper og kunne snakke om det pasientene de kodet fortalte om. Hun forteller videre at hun kunne tenkt seg en debrief etter prosjektet som ikke ble noe av. Iflge forskerne var det alts slik at flere av studentene flyttet ut av byen etter avsluttede studier og at det derfor ble praktisk vanskelig samle til en debrief.

Alts For understtte den dramatiske overskriften "Ecstasy-studie uten kontroll" med tilhrende kampretorikk anfrer alts Forskning.no:

1. Det foreligger ikke godkjennelse fra REK - en godkjennelse som det var uklart om var ndvendig, og som ikke ville pvirket prosjekteteller kontrollaktivitetene tilknyttet prosjektet p noen mte.

2. Studentene som skulle delta var i trd med vanlig praksis rekruttert gjennom utlysning og ikke utplukking fra fakultetet sitt

3. Studiet gjennomgikk et fokusskifte,som blegodkjent av Forskningsrdets fagkomite

4. En debrief som ikke ble lovet og ikke var beskrevet i utlysningsteksten ble heller ikke gjennomfrt.

Hva var det Robyn sang igjen?

Do it again.

Farlige MDMA

Nr politiet i Bergen ikke bruker tiden sin p henlegge drap som overdose eller barneselvmordtenker de en del p narkotika. Der resten av verden har beveget seg videre til en skadereduskjonstilnrming holder Bergenspolitiet fortsatt nullvisjonen hyt hevet. Dette fr noen rare utslag. Bergenspolitiet jager svake grupper rundt og gir narkomane bter p mange tusen kroner kun for bruk av rusmidlene sine - bter det er god grunn til tro at er ulovlige. N er jo dette med rettssikkerhet og lov og orden og slikt noe Bergenspolitiet generelt har et noks frirettslig forhold til. Etter frst lovstridig ha bortvist folk fra FHN, ftt knallhard kritikk for dette og s vrt ndt til innrmme at det var en feilvurderings gjr de det igjen.

Oppryddingen i den omfattende ukulturen i Bergenspolitiet er et tema for politikerne. Det er imidlertid noe generelt nevrotisk med debatten i regnbyen. N i juni er dette fint illustrert ved pressedekningen av Bergensklinikkens rusrapport (Fre Var) for 2015 som kom n i juni. Denne rapporten viser at det har vrt en klar kning i bruken av MDMA p bekostning av andre rusmidler spesielt Amfetamin hvor tilgjengeligheten har gtt ned i samme periode som MDMA-bruken har gtt opp. p samme tid gr bruken av Xanax og Valium ned. I media presenteres dette selvsagt som "rusforskerne frykter ddelige doser". I virkeligheten er dette meget gledelige nyheter. Ikke minst om vi gr bak tallene og ser p hvorfor MDMA-bruken ker.

Risikoprofilen ved MDMA vs andre rusmidler

Enhver bruk av rusmidler brer i seg risiko for skade. S ogs med MDMA. MDMA er heldigvis et av de best studerte midlene som finnes. Vi kan derfor si ganske s mye om skadevirkninger bde p lang og kort sikt ved MDMA-bruk. Jevnt over kan vi si at det knapt finnes et middel det er tryggere for mennesker putte i seg om de holder seg til en relativt ansvarlig bruk. The Economist oppsummerte for noen r siden de ulike rusmidlenes skadevirkninger i en graf basert p forskning publisert i the Lancet.


Ecstacy (som Economist valgte kalle MDMA) hviler helt nederst p skadeskalaen. Nesten helt nede sammen med LSD og sopp (eller rettere sagt Psilocybin som er virkestoffet i magisk sopp). Enhver rusmiddelbevegelse nedover denne skalaen har en folkehelsegevinst. Nr da Bergenserne flytter seg ned fra Amfetaminer og Benzodiazepener (Xanax / Valium) til MDMA er det et varsel om frre rusmiddelrelaterte skader i Bergen.

Om ungdommer i tillegg velger redusere alkoholforbruket sitt fordi de velger benytte MDMA som sosialt glidemiddel i stedet for l (rapporten viser til at en Russebuss har kalt seg for Molly) er den eneste taperen p det Hansa bryggerier.I tillegg til ha en betraktelig mildere risikoprofil for den enkelte bruker enn det alkohol har er MDMA til motsetning fra alkohol et utpreget prososialt middel. MDMA er et empathogen. Det ligger i stoffets virkemte at brukerne blir minde agressive, bedre konfliktlsere og tar bedre vare p hverandre den tiden rusen pgr. Enhver som har sttt i en taxik 03:30 p en fredagskveld vet at alkohol ikke alltid har den effekten. Dette, og det at stoffets virkemte ogs for de fleste rett og slett medfrer impotens akkurat mens rusen pgr gjr at MDMA - i motsetning til alkohol - ikke er knyttet til voldtekt og annen vold mot kvinner. Heldigvis viser rapporten at kningen av bruk har skjedd mest hos unge menn.

I risikobildet ligger ogs at MDMA ikke er avhengighetsskapende. Dette skyldes virkningsmten. Det Britiske statlige Advisory Council on the Misuse of Drugs skriver i den strste uavhengige gjennomgangen av MDMA og skadevirkninger som noensinne er gjort at:

" The relative lack of dependence liabilityprobably reflects the significantly different pharmacology of MDMA to otherstimulants; MDMA has more effect on brain serotonin and less effect onbrain dopamine function. "

Absolutt risiko ved MDMA - virkemte

Aller frst hvordan funker egentlig MDMA?

Selv om noe er mindre farlig enn andre ting betyr det ikke at det ikke skal behandles med respekt. Ogs MDMA har sine potensielle skadevirkninger. For forst disse br man forske forst hvordan stoffet virker og hvilken effekt denne virkemten har p kroppen.

MDMA pvirker hjernen. Skummelt ikke sant? En liten hemmelighet fr vi gr videre;alt du stapper i deg pvirker hjernen. Alkohol pvirker hjernen. Sjokolade pvirker hjernen. Meditasjon pvirker hjernen. Inni hjernen din sitter en haug med hjerneceller. De ser slik ut:



Hjernecellen bestr av en cellekropp som lagrer DNA og resten av det hjernecellen trenger for gjre jobben sin. Dendritter mottar kjemikalier fra andre celler og et axon som transporterer elektriske signaler fra cellekroppen til noen kontakter ytterst som vi kan kalle axonterminaler. Axonterminalene inneholder noen kjemikalier som vi kaller for nevrotransmittere. Disse kjemikaliene er beskjedsendere. Et av de kjemikaliene (alts nevrotransmitterne) er Serotonin.


Nr to hjerneceller snakker sammen sender den til venstre sine nevrotransmittere over til cellen til hyres dendritter (husker dem fra rett over?). MDMA fr de cellene som sender ut nevrotransmitteren Serotonin til sende ut en hel haug (alt de har om du tar skikkelig mye).

Flesteparten av serotoninproduserende celler ligger i et omrde av hjernen vi kaller raphe nuclei. Dendrittene er her og cellekropen er her, men de har veldig lange axoner (eller ledninger om du vil) som kryper inn i alle andre deler av hjernen. De er faktisk s lange at omdu skulle strukket ut et serotoninaxon p bordet foran deg ville det kunne vre like langt som foten din, men s tynt at du ikke ville vre i stand til se det.Grunnen til dette er at serotonin har en viktig rolle i gi hjernen beskjed om hvordan den skal regulere humr, matinntak, svn fle smerte og en hel masse annet.

MDMA fr som nevnt serotonincellene dine til sende ut en masse serotonin som ligger lagret i nevronene. Om du ser p de gule streken p illustrasjonen under ser du hvordan dette skjer. Serotonincellene i hjernestammen nederst har axontrder ut i hele hjernen og treffer alle andre omrder nr beskjedene skal gis.

Det er her det begynner bli gy for brukerne. P andre siden har dendrittene reseptorer som tar i mot serotonin. Det finnes reseptorer for mange forskjellige nevrotransmittere. Et serotoninmolkeyl passer fint inn i en serotoninreseptor, men vil ikke passe inn i en reseptor for feks dopamin (tenk at hjernen her spiller tetris). Nr et serotoninmolekyl binder seg til en reseptor sender reseptoren kjemisk informasjon ned i dendritten til cellekroppen som basert p den informasjonen bestemmer seg for om den skal sende ut sin neurotransmitter ned sitt axon. Dette er mten hjernen din kommuniserer p hele tiden.

Humr og velvre pvirkes blandt annet av nivet av Serotoninbinding i reseptorene. Litt tabloid kan man si at mye serotonin i reseptorene betyr glad og fornyd og lite betyr deppa.Positive hendelser i livet ditt (som finne en kjreste, vinne i Lotto eller se Brann tape i fotball) medfrer kt frigjring av serotonin med kt opptak i reseptorene. Nr du tar MDMA kickstarter du den prosessen uten at du trenger lever inn noen lottokupong. Etter en stund vil reseptoren slippe serotoninmolekylet. Axonet i den frste cellen har da en gjenopptaksmekanisme i axonet og kan pushe molekylet tilbake for gjenbruk eller destruering gjennom skalt monoamin oksidase (mange antidepressive virker p den mten at de demper dette gjenopptaket i hp om at serotoninmolkeylet skal binde seg til reseptoren igjen og ke happyflelsen).

Nr du tar MDMA fr du alts en real serotonindusj i hele hjernen. Dette medfrer at du blir glad, fr redusert appetitt, ser andre mennesker p en positiv mte, blir pnere p hva du syns det er greit snakke om (derfor brukes det i behandling av folk som har depresjon / har opplevd traumatiske ting i livet), fr bedre evne til verdsette sanseinntrykk etc. Opp til et dosepunkt blir du alts rett og slett en bedre versjon av deg selv. over et visst dosepunkt blir effektene s kraftige at du vil ha problemer med fungere normalt. Alt er s flott og fint og fantastisk at du blir overveldet av lykkeflelsen. Dette er basisen for at stoffet i sin tid fikk navnet Ecstacy - folk ble ekstatisk lykkelige.

So far so good - det finnes ingen gratis lunch; hva er baksiden av medaljen?

Serotoniner er lreite chems. Det er kjekt ha en del av dem tilgjengelig. Som jeg skrev over blir frigjorte serotoniner til slutt destruert av kroppen. S; om du da tenker "slipp serotoninene fri det er vr" har du etterhvert ikke s mange igjen. Dette er en utfordring. Fra ha vrt oppe p den hye lykketind kan du havne ned i en dyp dal. Der alkoholhangover gir deg hodepine, og generell uggenhet er MDMA-hangover, eller comedown som brukerne pleier kalle det, en tilstand av fle seg litt melankolsk. Kari Bremnes beskriver det godt i Cohen p norsk nr hun synger at "Aillegr fl s ganske ute som om hunden eller far'n va d". Jo mer du tok og hyere opp du var (og slik forbrente mer serotonin) jo tffere comedown fr du. Kroppen bruker noe tid p bygge opp igjen serotoninlagrene til normalt niv. Dette gjr at det ikke er anbefale bruke MDMA (teksten er noe justert basert p bedre kunnskap - se fotnote nederst)hver helg flere ganger i uken. Effekten er spass uttalt at brukerne regulerer dette selv. De frreste bruker MDMA noe srlig mer enn en gang i mneden. Brukere som har lest seg godt opp p effektene tar kosttilskudd som stimulerer kroppens serotoninproduksjon slik at man raskere kommmer opp p niv. Dette gjelder spesielt kosttilskuddet 5-HTP som er et forstadium til serotonin. Ogs trening, bra kosthold, gode svnvaner og forsiktighet med alkohol vil hjelpe. (Edit; se 3 under):Det m ogs presiseres at det ikke kan isoleres noe comedowneffekter snakke om av normal enangsbruk (opptil 200 mg fordelt over en session). Nr man opplever comedown etter en isolert MDMA-sesjon vil det som utgangspunkt skyldes at man 1)har tatt ekstremt hye doser og/eller 2) har drevet helgefesting kombinert med alkohol og lite svn.

OK - det var hangover / comedown - men hva med mens det pgr. Jeg har hrt at man kan d?

Ingen rusmidler er trygge. Det har vrt rapportert om MDMA-relaterte ddsfall. Skal man hodle seg trygge for disse m vi vite hva de er. I media blir dette ofte presentert som overdoser. Det er tull tys og forbasket dikting. Det finnes nesten ingen eksempler p overdoser av MDMA. Ddsfall relatert til Ecstacy faller i to grupper. Ddsfall reelatert til faktisk MDMA-bruk og ddsfall relatert til andre drugs folk har puttet i seg i den tro at det er MDMA. Vi tar det siste frst.

Pass deg for farlige stoffer

Ecstacy kan vre farlig. Du vet ikke hva du putter i deg og det finnes kyniske drittsekker der ute som stapper piller fulle med ting som ikke er MDMA, men som er lettere smugle eller billigere produsere. Verst av disse er PMMA (ParaMetoksyAmfetamin). folk dr av PMMA. Forrige gang det var en runde med dette i Norge var i 2011. Da dde det 12 stykker. MDMA har en comeup etter ca 30 minutter.PMMA virker langt saktere (opptil 90 minutter fr comeup). Folk tar dette, merker at de ikke fr effekt, tar mer og gr over i PMMA-overdose (stoffet er GIFTIG). Selv om det er en stund siden vi har hatt problemet i Norge er det ikke lst. Senest i mai i r dde 18 r gamle Ana Hick etter ha tatt PMMA i Dublin.

Det er to mter du kan beskytte deg mot dette (ut over holde deg unna rusmidler og begynne i Ten Sing kors). For det frste br du ikke si ja til piler p byen (no shit Sherlock). Det har vrt et voldsomt fall i Europa av drlig vare fordi mye av handelen har flyttet over til nettet. P nettbutikker hvor man kan handle fr selgere reviews p varene sine og de mister kunder veldig fort om de selger drlig vare. Ting som er kjpt p nett av serise leverandrer er stort sett trygt. UK Psychedelic Society har laget en guide for netthandel(Denne fremmer en side som heter Nucleus som er veldig populr i UK. Det finnes mange andre som feks Agora som etter sigende er mer populr i Norge)de som er interesserte kan bruke. Vr oppmerksom p at dette kjpet fortsatt er ulovlig. Se ikke p dette som en oppfordring til kjpe eller bruke, kun som en henvisning til hvordan det kan gjres tryggere om man frst gjr det.

Finn ut hva du har kjpt

OK. Du har da skaffet deg (i pulver, krystall eller pilleform) noe du tror er MDMA. Du hrte ikke p det jeg skrev over for han kule fyren p klubben sa at det var HELT rent. S da er det vel bare kjre p? Nei. Du M vite at det du fr i deg ikke er skumle greier. Dette gjr du relativt enkelt ved teste. P nett kan man kjpe MDMA test kits. Dette er sm flasker med kjemikalier som endrer farge nr de utsettes for ulike drugs. Man skraper av en liten bit av pillen eller man legger litt pulver/krystall et sted, s drypper man en liten drpe fra flasken ned p stoffet. Er det det han kule fyren sa det var s blir det svart. Blir det ikke svart har du blitt lurt og det du har i hnda er potensielt farlig. P kontinentet hvor man har kommet lengre p skadereduksjon enn vi har her hjemme er det to slagord som brukes p festivaler og annet. Om du skal huske to ting fra dette blogginnlegget husk de to slagordene:

"Don't ingest it before you test it"

og

"If it doesn't turn black - give it back"

Uansett hvor trygt MDMA er som sdan handler du i et ulovlig marked. Du er utsatt for slusker og slasker som prver lure deg. Dette er ikke annerledes enn dem som prver kjpe smuglersprit. Det er en risiko for vkne opp blind dagen etterp fordi fyren hadde fylt metanol p flaska.

Risiko ved ekte MDMA

Det har ogs vrt sykehusinnleggelser (og faktisk et par ddsfall)ved ekte MDMA. Disse faller i flgende kategorier (merk at risikoen her er ekstremtlav, spesielt vannforgiftning er s sjeldent at det er p grensen til kunne karakteriseres som urban legend. De fleste akuttmedisinere vil g gjennom en hel karriere uten se et enestetilfelleav vannforgiftning,hverken med eller uten MDMA - se punkt fire under p svar p innspill):

a. Heteslag / dehydrering; heteslag er den vanligste helseproblemstillingen ved MDMA i festsetting. MDMA-bruken i seg er da kun en medvirkende rsak (MDMA kan ke kroppstemperatur opp til en grad og begrenser til en viss grad kroppens evne til temperaturregulering). Dette kombinert med veldig varme og tette danseomrder hvor folk danser hele natten kan f vanskelige flger. Folk klapper sammen av hetelsag p konsert ogs uten MDma, men siden du fort vekk tar dette fordi du har lyst til danse og sl deg litt ls m du vre oppmerksom. G ut. F luft. Ta pauser. Slapp av.

b. Hjertesykdom; MDMA ker hjerterytmen og blodtrykket moderat. For mennesker som har pvist hjertesykdom kan dette vre farlig. Selv i vanlige doser kan MDMA vre fatalt for mennesker med forstrret hjerte. Gr du p hjertemedisin hold deg unna MDMA. (Hold deg ogs unna alle andre rusmidler).

c. Vannforgiftning; yeah really. Mange har hrt om risikoen for dehydrering (som jo egentlig ikke er et resultat av MDMA, men av ha danset hele natten og glemt drikke) s de btter nedp med vann. Vel, en av effektene av MDMA er at du ikke tisser s mye. Nr du da drikker veldig mye kan kroppen rett og slett fr for masse. Dette er en strre risiko hos kvinner enn hos menn da strogen spiller en klar rolle i fordelingen av vann i kroppen. Etterhvert som man har blitt mer klar over dette har DanceSafe som er den beste skadereduserende organisasjonen i verden endret sitt vannrd fra "remember to drink water" til "remember to drink water, but don?t drink too much water, and Gatorade or sports drinks with electrolytes are better".

Hva da med dosering? Hvor mye kan jeg ta?

Grunnen til at MDMA er i vekst som rusmiddel er blant annet at netthandel som beskrevet over drastisk har redusert risikoen for at det du fr egentlig er et annet middel som er farlig. Det har imidelrtid ogs en annen effekt du m vre oppmerksom p. Ikke bare utblanding med farlige stoffer har falt, men ogs utblanding med fyllstoff for drye stoffet har det blitt mindre av. MDMA som selges p nett holder n regelmessig 84% renhet (som er det praktisk maksimale) og pillene som kjpes inneholder n mer MDMA per pille enn tidligere. Fra et helseperspektiv er dette strlende nyheter, men om du er langvarig bruker av MDMA m du vre oppmerksom p dette. Effekten du tidligere trengte 180 milligram for f fra din forrige leverandr kan n komme p bare 100 milligram. Det er derfor lett ta for mye frem tuil man har vent seg til den nye og bedre markedssituasjonen. I UK er det derfor i disse dager lansert en meget god kampanje som heter Crush-Dab-Wait. Hovedtakeaway: 1)Ha respekt for stoffet, ikke ta for mye og 2)vent minst 1-2 timer fr du fyller p

Alt dette hres skummelt ut!

Sikkert. Ingenting er risikofritt. Men om du synes dette hres skummelt ut ville du virkelig ikke likt lese artikkelen om alkohol. MDMA er noks ufarlig om du bruker det fornuftig. (Aller frst; ikke ta det i det hele tatt - det er jo ulovlig, men s om du velger gjre det:) Ikke ta for mye. Ikke ta for ofte. Pass p kroppen din mensdu tar det. Pass p kroppen din mellom de gangene du tar det. Pass p vennene dine om de tar det.

Og; ikke drikk alkohol. Det er farlig.

----------------------------------------------------------------------------------------------

EDIT: BRUKERINNSPILL

---------------------------------------------------------------------------------------------

Man behver ikke gjre mer enn ta en titt rundt p en del av forumene hvor folk deler erfaringer for se at MDMA-brukere har et ganske s realistisk og godt bilde av risikoprofilen ved egen bruk. Dette kan jo selvsagt skyldes (som noen studier peker p) at MDMA-brukere jevnt over har et hyere utdanningsniv enn brukere av andre rusmidler. Som de konkluderer med i en studie fra Iran "Higher educational levels and higher ages in boys were related to higher substance use.".

Det er derfor ikke s rart at jeg har ftt en del kunnskapsbaserte innspill til teksten fra MDMA-brukere. Noen av dem gjr at jeg m gjre noen justeringer i teksten, noen av dem svarer jeg bare p under.

Frste innspill: Du burde nevne at det ogs er noen legemidler / kosttilskudd som ikke gr bra sammen med MDMA slik som SSRI og MAOI midler.

penbart en riktig kommentar. Kun utelatt av plasshensyn. Det korte svaret er at SSRI-baserte legemidler (lykkepiller som feks Prozac) vil redusere selve MDMA opplevelsen. Dette litt p samme mten som Prozac flater ut alt annet. (P siden: Serist, ikke bruk Prozac. Livet ditt ble lagd for at du skulle kunne fle bde dybder og daler. Er det stort sett daler s deal med grunnen til det; ikke bli en Zombie.). Nr det gjelder MAOI-preparater som Nardil og Marplan (det samme gjelder for dem forvrig, slutt med dem - de er farlige, de slver deg ned, de er avhengighetsskapende og de reduserer livskvaliteten din) er det korte svaret mer alvorlig; disse er en kotraindikasjon. De virker p en slik mte at de forhindrer den nedbrytingen av Serotonin jeg beskrev i virkemten over. Man risikerer derfor f for mye Serotonin i hjernen, noe som i ekstreme tilfeller kan vre farlig. (Smak p den; om du spiser disse spiser du alts piller som gjr det farlig vre glad!). (kun svart her - ikke endret teksten)

Andre innspill: Savner at du klargjr at det ikke er gjort noen studier som viser effekten av DMA p svrt unge tenringer. Man kan derfor ikke si at MDMA er ufarlig for dem.

Herved gjort. Det finnes ikke (av naturlige rsaker) studier som viser at MDMA er ufarlig ogs for mindrerige. Det kan man derfor ikke si. Virkemten gjr at det har formodningen mot seg at det er skadelig, men du har kun en hjerne s ikke test dette ut. Hjernen til unge tenringer er fortsatt i utvikling, og man kan ikke si med 100% sikkerhet hvordan eksterne stimuli vil virke. S; er du under 18, hodle deg hjemme og spill rollespill. Forhpentligvis klarer du da lure din religise tante til tro at du har blitt satanist eller noe slikt, s kan du ta ut ungdomsopprret ditt p den mten i stedet. (kun svart her - ikke endret teksten)

Tredje innspill: Teksten er nok OK, men det etterlatte inntrykket er at du overdriver Serotonindepletion etter kun litt bruk (se vedlagte studier)

Jeg skriver litt tabloid og maler derfor med noks bred penn. Det er penbart at en runde med Serotoninbruk medfrer et kroppslig behov for bygge opp lagrene igjen. Det er likevel slik at vi alle har en ganske god buffer. Nr man har testet 125 milligram MDMA (en noks voksen dose) med pfyll p 50-75 milligram litt senere tatt p morgenen har manikke sett "comedown blues"etc dagen etterp. Mange ganger faktisk motsatt. Man fr ikke nedtur, men lever veldig godt p den positive opplevelsen man har hatt slik at brukere snakker om "afterglow" i stedet for "comedown". Tff comedown er assosiert med at man bringer seg ned til et niv av serotonin som ligger under det kroppen liker ha. Det krever at man enten gr berserk med dosen om vi snakker en gang (det er igjen vanskelig mle - da de som gr berserk ofte gjr det p natt i helg, kombinert med andre rusmidler og lite svn slik at det blir vanskelig isolere comedown fra bare dagen derp) eller at man har s hyppig bruk (flere ganger i uken) at man forbruker mer per kveld enn kroppen klarer bygge opp i lpet av tiden mellom bruk. Det m jo ogs presiseres med det at det da bare er ta et par ukers pause. (jeg ser at den opprinnelige teksten er litt alarmistisk s jeg har lagt inn en demping).

Fjerde innspill: Dehydrering og vannforgifting er anekdotiske eksempler, man kan ikke knytte dette direkte til MDMA

Dette er et korrekt innspill. For det frste har folk flere ganger i forbindelse med konserter blitt innlagt eller ddd av bde dehydrering/heteslag og vannforgifting helt uten at det har vrt fnugg av rusmidler til stede. En ekstremt varmkonserteller storfest er mer enn tilstrekkelig. For det andre har det i de unskede hendelsene som har skjedd vrt vanskelig isolere ut MDMA som noen rsaksfaktor fordi alle de andre faktorene har vrt tilstede (varmt, crowded, hele natten etc etc). Vil derfor presisere at jeg ikke sier at MDMA medfrer kt risiko for dehydrering eller vannforgiftning, kun at vi ikke kan utelukke at detgjrdet. Da blir det et skadereduseringssprsml hva rdet er. Er rdet potensielt skadelig skal man unng gi det om forbindelsen mellom rusmiddelet og den negative effekten er s svak som det den er her. Her er imidlertid rdet "husk drikk vann, men ikke for mye". Dette rdet er lurt uansett MDMA eller ikke om du er p fest (det er jo egentlig lurt ogs p dagen nr du er p jobb). Det er derfor - slik jeg ser det - innafor fortsette gi dette rdet i MDMA-sammenheng. Andre vil kanskje mene at det er med p gi MDMA et ufortjent drlig rykte (og kan jo kanskje ha rett i det). Velger likevel opprettholde rdet. (Har ikke endret teksten over, men lagt inne en referanse til at man br supplere med teksten p dette punktet).

Intet nytt under solen

Jeg har tidligere skrevet et par ord om kampanjejournalistikken til Forskning.no. Det er det flere som har gjort. Dagbladets Aksel Sterrihar en noks knusende gjennomgang av dekningen i sin artikkel Mislykket attentat p LSD forskere.Sterri oppsummerer sakens kjerne ganske godt nr han skriver:

"Men ser vi nrmere p bevisene som ligger til grunn for anklagene som er rettet mot Johansen og Krebs, er det snarere journalistene, Bruusgaard og NTNU som har grunn til skamme seg. Angrepet p forskerparet likner p et mislykket attentat, som belyser strre forskningspolitiske problemstillinger enn denne saken alene."

Sterri peker deretter p de virkelige alvorlige tingene som har kommet frem i saken - verst av dem alle at lederen for forskningsetisk komit bde tar til orde for politisk forhndssensur av forskning, men ikke minst at han allerede p forhnd konkluderer i en sak han senere skal ha ansvaret for saksbehandle. Begge deler burde for dekningen vre mye strre saker enn saken om Krebs/Johansen isolert.

Sterris innlegg falt redaktren i Forskning.no tungt for brystet. Hun gjorde det derfor klart p Twitter at mye av det Sterri og en eller annen blogg (med blogg antar jeg hun mente denne) skrev ikke stemte:

Heldigvis for oss alle gjorde hun det ogs klart at det skulle komme et svar.

Svaret skulle alts bde vise at det var "my feil" her og i Sterris kommentar samt dokumenter det de hadde skrevet. yensynlig fordi Dagbladet ville ha innlegget tryket ogs p papir tok det et par dager fr det bebudede svaret kom. Og det var jo massivt. Massivt underveldende. Siden det penbart bde var vanskelig dokumentere pstandene og det heller ikke var mulig ta Sterri i faktafeil velger redaktren gjre to ting.

1) Gjenta pstandene fra Forskning.no i forkortet form. Denne forkortingen medfrer at pstandene kommer tydeligere frem. Der man i de opprinnelige artikkelen brukte "Kari Jaquesson metoden" med liksom bare stille sprml konkluderes det n med bred penn. Et talende eksempel er dette: I den opprinnelige artikkelen skriver de at det "kan virke som tilknytningen til Harvard var heller tynn". I Dagbladet-kronikken har dette n blitt til at "Det veide tungt at prosjektet skulle ha faglig samarbeid med Harvard University i USA. Dette samarbeidet skjedde ikke." Det har alts n ikke vrt noe samarbeid med Harvard overhodet. Noe som jo stiller det at Forskning.no selv navngir John Halpern som den samarbeidet skjedde med og til og med siterer ham i en av sine artikler i et snodig lys. Om hun ikke har gjort det fr i dekningen (noe hun nok har) bikker redaktren i alle fall over i det klart injurierende her. Det er umulig se for seg at denne saken ikke skal f et rettslig etterspill for forskning.no.

2) Angripe Sterri p det eneste han ikke kan fre sannhetsbevis for; hans subjektive vurdering av at Krebs/Johansens forskningsfelt skal ha hatt en innvirkning p dekningen. Det er klokt av redaktrer forske holde fokus p det fremfor de etterprvbare deler av saken. Ingen kan si at den tidligere forkvinnen i kvinnefronten har en politisk agenda nr hun selv sier at hun ikke har det.

Det hun derimot ikke klarer er g i rette med Sterris fakta. Som hun med brask og bram karakteriserte som "lite solide":



Etter ha blitt pushet litt p Twitter fra flere hold innser yensynlig selv redaktren at det hun har skrevet ikke egentlig peker p noe som helst som faktisk var galt i det Sterri skriver.



Etter noen timer med redigering kom da et lengre innlegg p trykk hos Forskning.no selv. Det har dessverre ogs kun form av gjenta det Forskning.no allerede har skrevet. Det er heller ikke fra den lange teksten mulig forst hva redaktren mener Sterri har skrevet som er feil (bortsett fra at hun bedyrer at hun ikke har en politisk agenda). Det nrmeste hun kommer er anklage ham for ha "slukt med hud og hr pstandene i tilsvaret og p en anonym blogg, det er ikke god kildekritikk". Pstandene i tilsvaret kan ikke jeg ta ansvar for. Nr det gjelder "pstandene" p denne anonyme bloggen deler de seg i to a)etterprvbare referanser til offentlig tilgjengelige kilder hvor jeg har lenket. For disse er det revnende likegyldig om leser kenner min identitet da primrkilden ligger der; b) mine subjektive vurderinger av disse pne kilder. Her kan leseren fint danne seg sine egne synspunkter. Det jeg som anonym ikke kan gjre er bruke min journalistiske troverdighet (for jeg har ingen) til si "jeg har kilder p at slik og snn - trust me". Det gjr jeg heller ikke. Det finnes slik sett ingen "pstander" p denne bloggen. Kun "fakta" og "synspunkter".

Nr vi s gr inn i rettferdiggjringen Nina Kristiansen forsker seg p fortsetter hun det Forskning.no har gjort i hele denne saken. Drar kildene s langt at hennes konklusjon ikke str.

La oss ta en rask gjennomgang. Kristiansen skriver at "forskning.no har pekt p flgende kritikkverdige forhold":

"En tidligere forsker ved NTNU, Pl-rjan Johansen, har i helsedebatter og intervjuer i mediene uberettiget brukt sin gamle tittel, i 2,5 r etter at han sluttet der. Hans ektefelle, Teri Krebs, har i en kortere periode gjort det samme."

Dette er korrekt og kan ogs ha vrt klnete i deres samfunnsdebattantrolle. Det har imidlertid ingenting med deres forskning gjre, er i trd med langvarig praksis hos NTNU hvor forskere omtaler seg med tilknytning ogs etter at de har gtt ut der hvor de snakker om forskning de gjorde ved NTNU, og i dette konkrete tilfellet understttet av NTNU selv som har omtalt dem som forskere over en lengre periode. Det som har forandret seg her synes ikke vre noe annet enn at prodekan Bjrn Gustaffson ved det medisinske fakultet har rykket opp til fungere som dekan. Han har penbart et annet syn p praksis enn sine forgjengere.

"Ekteparet fikk 3,5 millioner i forskningsmidler av Norges forskningsrd i 2008, for underske om ecstacystoffet MDMA kan hjelpe personer med posttraumatisk stresslidelse. Det veide tungt at prosjektet skulle ha faglig samarbeid med Harvard University i USA. Dette samarbeidet skjedde ikke."

Her sls det alts fast at samarbeidet ikke skjedde. I den opprinnelige artikkelen var problemet at deres "kontaktperson p Harvard, professor John Halpern" hadde "nre bnd til MAPS" (MAPS var organisasjonen som gjorde primrstudien og som eide underlagsmaterialet) og at "verken Halpern eller andre Harvard-forskere har vrt medforfattere p noen av Krebs og Johansens publikasjoner." Det er et ganske langt stykke fra ppeke at samarbeidet ikke har bret frukter til sl fast at det aldri har funnet sted.Enn mer spesielt blir det nr Halpern faktisk har svart Forskning.no i en epost hvor han skriver "Obviously, these visiting fellows did not complete that project". Man trenger ikke doktorgrad i tekstanalyse for lese ut fra denne mailen at han anerkjenner de to som "these visiting fellows" (samarbeidet har funnet sted) som har hatt et konkret prosjekt ("that project") som dessverre ikke ble fullfrt "did not complete". Basert p materialet Forskning.no selv har lagt frem fremstr redaktrens bastante konklusjon som fri diktning.

"Studien de fikk penger til, ble aldri publisert, til tross for sterk anbefaling om gjre det fra deres prosjektleder. "

Igjen trekker Forskning.no kildene sine in absurdum. Det prosjektlederen faktisk sier er "Jeg mente det ville vre av interesse publisere, men motivasjonen hos forskerne var ikke til stede." (Forklaringen p dette fra forskerne er som det har vrt dokumentert flere ganger at AV-kvaliteten p materialet ikke var godt nok.). Forskning.no gjr det de kan for presse ut en uttalelse og presser p om det ikke var forskningsetisk ille ikke publisere. Det eneste sitatet de fr om prosjektlederens syn p det er"[J]eg har ikke lyst til uttale meg om det. Jeg kunne jo ikke tvinge dem. Dessuten er det ikke lett f publisert resultater som ikke viser noen effekt." Ordene "sterk anbefaling" har ikke grunnlag i det faktiske materiale saken bygger p.

"Forskningsrdet fikk meget sterke advarsler om prosjektet fra NTNU fr og underveis, prosjektlederen skrev til Forskningsrdet i : ?I dette tilfellet opplever jeg at mine samarbeidspartnere har frt meg bak lyset og vist manglende vilje til fremskaffe den dokumentasjonen jeg mener jeg trenger for vite at prosjektet gjennomfres p et lovlig vis.?

Det er ikke korrekt at "NTNU" advarte kraftig.Det Forskning.no har avdekket er at Krebs/Johansen l i konflikt med sin tidligere prosjektleder tidlig i studiefasen. Det ble da gjort et bytte av prosjektleder. Den nye prosjektlederen har ikke advart mot prosjektet, men har tvert i mot frt det i havn p vanlig mte. I forbindelse med konflikten har da Forskningsrdet valgt viderefre prosjektet selv om de har vrt klar over at den forrige prosjektlederen lagde noe sty. Jeg holder meg kun til pne kilder s jeg kan ikke si noe om hvorfor. Men det er ikke umulig tenke seg at Forskningsrdet satt p bakgrunnsinformasjon om brevskriverens beveggrunner. Forskningsrdet synes ogs ha tatt innvendingene noenlunde med ro. Avdelingsdirektr Hilde Jerk beskriver det greit i sin epost i selve saken"Prosjektet har vrt underlagt faglig vurdering og saksbehandling i henhold til praksis. Det ble gjennomfrt et prosjektlederskifte for dette prosjektet omtrent ett r etter oppstart. I den forbindelse ble prosjektet evaluert p nytt av fagkomiteen og besluttet viderefrt med ny prosjektleder og med noen krav knyttet til viderefringen. Vi mener med bakgrunn i dette at saken har vrt hndtert tilfredsstillende."

Slik fortsetter det. Det er ingen nye pstander i utlegningen. Det er ingen pvisning av faktiske feil i kritikken. Det er kun gjentagelse av allerede tilbakeviste pstander.

Bedre lykke neste gang.

Skal vi prve vre kunnskapsbaserte?

Narkotika og narkotikapolitikk er vanskelige emner skrive om. Beveger man seg inn p omrdet risikerer man bli idiotforklart som Niels Christie ble i sin tid, man utsettes for kraftige angrep p sin faglige integritet som Pl-rjan Johansen og Teri Krebs nylig opplevde eller man utsettes for regelrett forflgelse fra politiet som Stortingsrepresentant Erik Skutle. Politiet har faktisk gtt s langt som i sin "Strategi for bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 2011 - 2015" sl fast at:

" Politiet br vre oppmerksomme p debatter og opptreden som er egnet til skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis."

I et slikt debattklima er det ikke rart at diskusjonen reelt har kommet kort i Norge. Det er synd, for internasjonalt er det n et klart skifte p vei i hndteringen av narkotika og andre bevissthetsendrende substanser.

I USA har n 23 delstater legalisert Cannabis til medisinske forml. I tillegg har 16 delstater tillatt bruk av CBD oljer. Fire delstater - Alaska, Colorado, Oregon og Washington - har legalisert Cannabis fullt ut og behandler det som alkohol. I 2016 kommer California, Maine, Massachusets og Nevada til ha folkeavstemminger om gjre det samme. I den amerikanske kongressen er det n tverrpolitisk sttte for stoppe Drug Enforcement Agency fra blande seg inn i statlig lovgivning p omrdet. Uansett hvem som velges som president i 2016 er Cannabis for alle praktiske forml legalisert i USA ved utlpet av hans eller hennes frste presidentperiode. USAs kursendring p narkotikaomrdet begrenser seg ikke til Cannabis. Nr n flere og flere land i Latin-Amerika tenker nytt velger USA st helt p sidelinjen. Da Colombia i forrige mned valgte stoppe sprayingen av Coca-plantasjer - et grep som for kun f r siden ville skapt en krise i relasjonen mellom landene velger William R. Brownfield, den Amerikanske Stassekretren med ansvar for kampen mot ulovlig narkotika og internasjonal organisert kriminalitet svare slik:

"?I believe we?re at a transition point right now, [...] We are effectively in the middle of this discussion,[...] we should be talking about considering and where appropriate adopting moderate and reasonable reforms to international drug control policy.?

Dette synspunktet - "i believe we are at a transition point now" finner man igjen overalt i den internasjonale debatt. I 2016 kommer FN til ha en spesialsesjon i Generalforsamlingen hvor mlsettingen er f FNs 193 medlemsland til tenke nytt om narkotikapolitikk. Sesjonen skulle egentlig vrt holdt i 2019, men i 2012 ba Guatemala, Mexico og Colombia om en internasjonal konferanse om reform av narkotikapolitikken. Basert p dette fikk Mexico med seg 95 andre land p fremskynde spesialsesjonen. Internasjonal konsensus er at det haster med justere politikken. Da FNs generalforsamling ga konferansen mandat ble det gjort klart at den skulle forberedes sammen med ikke-statlige organisasjoner og ta opp i seg bde staters rett til treffe sine egne politiske avgjrelser p temaet og menneskerettighetsaspektene ved hndhevelsen. Dette flges opp av FNs narkotikakommisjon som aktivt sker ut liberale stemmer i forberedelsene. Et godt eksempel er spesialsesjonen 12 februar hvor de inviterte talerne var H.E. Mr. Jorge Sampaio, Portugals tidligere president, og Professor Michel Kazatchkine, fra Global Commission on Drug Policy. Deres frste powerpointslide ser slik ut:
- Drug policies must be based on solid empirical and scientific evidence
- Drug polices must be based on human rights and public health principles
- Development and implementation of drug polices should be a global shared responsibility, but must take into consideration local realities
- Drug policies must be pursued in a comprehensive manner, involving all the stakeholders
- Break the taboo: the war on drugs has failed
- Replace criminalization and punishment with the offer of health and treatment
- Encourage experimentation of legal regulation of drugs

Om vi ser til Europa handler debatten her (ja bortsett fra i Norge da) mer om en bevegelse mot avkriminalisering og og flytting av fokus fra straff til behandling. Det er naturlig at debatten er mer avdempet p vrt kontinent. Vi har ikke blitt omgjort til en krigssone p grunn av narkotikakrigen slik deler av Latin-Amerika har. Det europeiske senter for overvking av narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA) er et av EUs desentraliserte byrer og er den sentrale kilden for og selve autoriteten nr det gjelder narkotikarelaterte sprsml i Europa. I over 20 r har EMCDDA samlet inn, analysert og formidlet vitenskapelig holdbar informasjon om narkotika og narkotikaavhengighet og konsekvensene av dette og gitt et evidensbasert bilde av narkotikasituasjonen p europeisk plan. De har nylig offentliggjort den 20. rlige analysen av narkotikasituasjonen i Europa i form av Europeisk narkotikarapport 2015. Som en flge av ES-avtalen finansierer jo Norge det meste av det EU driver med. S ogs EMCDDA. Rapporten finnes derfor ogs p norsk.

Leser man 2015 rapporten grundig er det umulig ikke sitte igjen med inntrykket av at Europeisk narkotikapolitikk har feilet, den har feilet mest i Nord-Europa og den har krasjet totalt i Skandinavia og til en viss grad Baltikum (som har fulgt den Skandinaviske politikken). Det frste vi kan merke oss er at den norske narkotikapolitikken dreper. Og den dreper mange:

"Gjennomsnittlig ddelighet som flge av overdoser i Europa i 2013 er estimert til 16 ddsfall pr. million innbyggere i aldersgruppen 15?64 r. [...] Ddelighetstall p over 40 ddsfall pr. million ble rapportert av syv land, og de hyeste tallene ble rapportert av Estland (127 pr. million), Norge (70 pr. million) og Sverige (70 pr. million)"

La oss oversette dette. I Norge dr 70 personer per r av overdose per r i snitt i aldersgruppen 15-64. Med vre innbyggere i det aldersspennet vil det si 232 overdoseddsfall per r. Om vi hadde vrt p gjennomsnittet av EUville vi hatt ca 50 ddsfall. 195 mennesker for mye dr alts rlig av overdose sammenlignet med gjennomsnittet. Men det blir verre. Som vi ser er vi og vre naboland ekstremtilfeller. Vi dreper flest med vr politikk og trekker derfor snittet opp. Om vi i stedet sammenligner oss med de som er har skadeforebygging og ikke straff som sin tilnrming blir det dystert for oss. I Portugal som har avkriminalisert allbruk av narkotika er antallet dde tre - 3 -. Tre er en statistisk blipp. Ingen dr i Portugal. Alle vre overdosedde dde undvendig og p grunn av politikk.

Washington Post har laget en ganske bra grafikk av tabellen og jeg lner den her. Se hvor vi str og hvor vre naboland str. Skandinavia er skrekklandene.




Ser man videre gjennom rapporten er ikke bildet noe srlig penere, hverken for forbudspolitikken generelt eller Norge spesielt.

Forbudspollitikken gir sterkere og farligere narkotika

Rapporten ppeker at "rlig rapporteres rundt en million narkotikabeslag i Europa. De fleste av disse gjelder sm mengder narkotika som beslaglegges hos brukere" En million slike beslag er et svrt hyt tall. Nr da rapporten skal (side 20) trekke frem land som beslaglegger mye ppekes ikke overraskende Spania (transport fra Marokko kommer inn dit) og Storbritannia som de to hovedland.Deretter trekkes det frem at "men ogs Belgia, Tyskland, Italia og de fire nordiske landene rapporterte om betydelige beslagstall." Belgia er et viktig transittland midt i Europa, Italia er sammen med Spania inngangsport for smugling fra Nord-Europa. Tyskland er Europas strste marked. Vi er et sluttbrukerland. Cannabis importeres til Norge for konsumeres i Norge. Nr vi bokser langt over vr vektklasse i antallet beslag betyr det at vi i stor stil beslaglegger sm kvanta hos rekreasjonelle brukere.

Nr man slr dette sammen med at bruken jevnt over er i vekst og at "Indekserte trender for cannabisrelaterte narkotikalovbruddi EU viser [...] en sterk kning i perioden 2006?2013"blir effekten forutsigbart nok. Incentiver virker. Som rapporten ppeker responderer markedet ved f opp kraftigheten / intensiteten p produktene samt produsere syntetiske materialer. Dette er rasjonelt bde for brukerne og smuglerne. Nr du m gjemme ting vil du gjerne at de skal ta minst mulig plass. Effekten er slende:

"Nye syntetiske cannabinoid-produkter som har dukket opp den senere tid, har tilfrt cannabismarkedet en ny dimensjon. Mer enn 130 ulike syntetiske cannabinoider er pvist i de senere r. De fleste av disse stoffene ser ut til vre produsert i Kina. Kjemikaliene sendes i pulverformtil Europa, for s blandes med plantemateriale" (side 21)

og

"Analyser av indekserte trender fra de landene som detfinnes sammenhengende data fra, viser en kraftig kningi styrkegrad (innholdet av tetrahydrocannabinol, THC) "i bde marihuana og hasj fra 2006 til 2013."

Skadevirkningene av rekreasjonell Cannabis-bruk er relativt moderate. De nye stoffer som n skyller inn som en respons p forbudsregimet er tildels meget skadelige. Det har vrt rapportert flere ddsfall de siste par rene. Til sammenligning har det ikke vrt dokumentert et eneste ddsfall fra Cannabis internasjonalt noensinne. Ogs i Norge har syntetisk cannabis skapt problemer. Som beskrevet av Strand mfl. i Tidsskrift for Norsk legeforening er problemene relatert til at stoffene "varierer i potens, renhetsgrad og nr det gjelder hvilke stoffer og antall stoffer som er tilsatt. Dette gir risiko for utilsiktet overdose." Ddsfall og psykoser relatert til - potensielt svrt skadelig - syntetisk cannabis er en direkte konsekvens av den militante politikken mot ekte - og i liten grad skadelig - vare.

Det samme ser vi p andre substanser. MDMA er ikke skadelig ved vanlig bruk. Den strste gjennomgangen som er gjort av MDMA internasjonalt ble gjort av det britiskeAdvisory Council on the Misuse of Drugs - et offentlig organ hjemlet i den britiske Misuse of Drugs act fra 1971. Etter ha gtt systematisk og vitenskapelig gjennom all forskning om skadevirkninger var konklusjonen tydelig og komiteens leder uttalte offentlig at det ta MDMA ikke er farligere en ri p en hest. Siden politikerne ikke likte rapporten fikk kommisjonens leder sparken og vitenskapsfolkene i komiteen trakk seg i protest mot det. Senest i mai dde en Irsk jente etter ha tatt det hun trodde var MDMA p fest, men som viste seg vre PMMA. Et farlig stoff som tar mindre plass og derfor er lettere smugle.

Det hjelper ikke - folk bruker det uansett

Man kan kanskje argumentere for at en s hard politikk, selv med alle ddsfall og kriminalitet den medfrer vil kunne forsvares om den virker. Problemet er bare at det gjr den ikke. De land som roer ned forbudslinjen rapporterer ogs om synkende bruk. Rapporten er tydelig: "Befolkningsunderskelser i Tyskland, Spania og Storbritannia rapporterer om synkende eller stabile prevalensniver for cannabis det siste tiret. (side 40)" Alle de nordiske landene rapporterer om ktbruk. For Norge sls det fast at "I tillegg rapporterer Norge om en kning til rekordhye 12 % i sin seneste underskelse". Rapporten har et godt kart over Europa som viser at Norge slett ikke lykkes. Vi er helt oppe p det nest hyeste nivet i Cannabis-bruk.



Portugal med sin fulle avkriminalisering ligger langt under vr bruk. Spania som n tar en mer rolig tilnrming enn oss faller. Vi ker.

Narkotikadebatten i Norge synes vre delt mellom dem som fortsatt roper Nancy Reagan aktige "Just say no" besvergelser, alternativister i hempskjorte som lett kan beskyldes for vre ute etter legitimere egen rusbruk og en del som er genuint bekymret for de negative helseeffektene rusmisbrukerne pfres av narkotikapolitikken og nsker tale brukernes sak. Det rusmiddelpolitiske gr videre enn disse perspektivene og dreier seg om fundamentale forhold rundt vr samfunnsorganisering. Jeg hper flere tar seg tid til lese gjennom denne rapporten slik at vi kan srge for at diskusjonen skjer s kunnskapsbasert som overhodet mulig.

NTNUs historieforfalsking

Jeg skrev i gr om Forskning.nos merkverdige kampanjejournalistikk. Et av de vesentlige poengene synes vre at forskerne ha jukset ved pberope seg en tilknytning til NTNU som ikke har vrt der. Jeg ppekte da at det jo er noe snodig siden NTNU selv jo har fremhevet forskerne som NTNU-forskere i pressemeldinger og annet.

NTNU arbeider n hardt for distansere seg fra forskerne.I Universitetsavisa sier Dekan Bjrn Gustafsson tydelig at:

"- Teri Krebs har aldri vrt ansatt som forsker p NTNU, sier fungerende dekan Bjrn Gustafsson ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

- Er man ikke forsker om man driver med forskning i en stipendiatstilling?

- Nei. Da er du i utdanning for bli forsker, sier Gustafsson."

NTNU forsker ogs trekke en linje i sanden i 2011 og si at de ikke str bak noe Johansen har drevet med etter dette. Gustafsson sier det slik:

"- Det de driver med er ikke noe NTNU str bak. Johansen har ikke vrt tilknyttet DMF siden 2011."

NTNUs problem er selvsagt at deres egne arkiver viser at de frem til Gustafsson syntes de ble for kontroversielle og lenge etter 2011 har trykket dem begge til sitt bryst. I sine pressemeldinger har de begge to konsekvent blitt omtalt som forskere og deres funn har blitt sendt ut i verden som "Forskning ved NTNU".

Det forsker NTNU n gjre noe med gjennom forfalske sitt eget arkiv. NTNUs problem er bare at Internett husker.

P NTNUs nettside ligger det ute pressemeldinger hvor arbeidet til forskerne trekkes frem. I disse pressemeldingene presiseres hvilket forhold Krebs/Johansen har til NTNU.

I pressemelding fra 19. august 2013 str det n med min understreking (aksessert 4. juni 2015 09:03):

"PhD Teri Krebs and clinical psychologist Pl-rjan Johansen, former employee at the Department of Neuroscience, used data from a US national health survey to see what association there was, if any, between psychedelic drug use and mental health problems."

Slik s imidlertid ikke teksten ut fr NTNU bestemte seg for si offentlig at Krebs/Johansen benyttet seg av NTNU-navnet uten at NTNU var enige i det. Om vi gr p nett og trekker frem den samme pressemeldingen p den samme nettsiden slik den s ut 31.1.2015 str det en annen tekst:

"Researcher Teri Krebs and clinical psychologist Pl-rjan Johansen, from the Norwegian University of Science and Technology's (NTNU) Department of Neuroscience, used data from a US national health survey to see what association there was, if any, between psychedelic drug use and mental health problems."

NTNU har alts i lpet av de siste par dagene retroaktivt fjernet Johansens tilknytning til NTNU. Historieforfalskning er jo spesielt i seg selv. Nr sakens kjerne er om de har brukt NTNU-navnet i forstelse med NTNU eller ikke er dette en skandale.

Det er gjennomgende.

I den norske versjonen av pressemeldingen er teksten n (aksessert 4. juni 2015 09:15):

"Stipendiat Teri Krebs ved Institutt for nevromedisin og klinisk psykolog Pl-rjan Johansen, tidligere ansatt ved samme institutt, har analysert data fra en amerikansk, nasjonal underskelse om rusmidler og helse."

Den samme pressemeldingen slik den ld for noen dager siden (10.02.2015)har imidlertid denne teksten:

"Stipendiat Teri Krebs og klinisk psykolog Pl-rjan Johansen, begge ved Institutt for nevromedisin, NTNU, har analysert data fra en amerikansk, nasjonal underskelse om rusmidler og helse."

I den opprinnelige pressemeldingen er det lagt ved lenke til tidligere arbeid og bde Krebs (ikke overraskende) og Johansen oppgis det kontaktinformasjon p som inkluderer en fungerende ntnu.no adresse:

"Kontakt:

Pl-rjan Johansen: pal.johansen@ntnu.no, tlf: 922 93 108

Teri S Krebs: krebs@ntnu.no 934 89 848

Les om tidligere forskning av forfatterne om temaet "LSD behandler alkoholisme": www.ntnu.edu/news/2012-news/lsd"

I den versjon som n ligger p nett er bde lenken til tidligere forskning og alle spor av at det fra NTNUs side i 2013 ble oppgitt kontaktinformasjon p begge som forbeholdslst fremstilte dem (ogs Johansen) som NTNU-forskere sporlst forsvunnet.

Fortsatt str det i pressemeldingen fra 2012 at Johansen er "currently affiliated" med NTNU selv om de n i det offentlige rom hevder ikke ha hatt noe med ham gjre siden 2011. Det rakk de penbart ikke endre i gr. Nr de gjr det er internettets hukommelse kjekk ha.

Forskning.nos moralske kollaps

Det har penbart lenge plaget redaktren i Forskning.no at forskningsjournalistikken ikke er mer kritisk og underskende. I sin leder12 februar slr hun fast at "mediene mangler det kritiske blikket". Det har hun sikkert rett i. Det er synd bde for henne selv og bladet hun er redaktr for at hennes frste forsk p kritisk journalistikk skulle ende med voldsomt presseetisk overtramp. Neste gang br hun kanskje vurdere overlate den kritiske journalistikken til noen som kan det.

I en serie med artikler (her, her, her,herog sist her) har Forskning.no forskt kaste et kritisk lys p forskningen til Pl_rjan Johansen og Teri Krebs. Et stykke gjennom arbeidet m de ha skjnt at de ikke hadde s mye g p. I mangel av substans har bladet i stedet henfalt til insinuasjoner, beviselig feilaktige pstander, overfortolking av sitater og "jeg bare spr jeg" utsagn i beste Kari Jaquesson stil.

Hovedpoengene til Forskning.no synes vre at forskerne ikke er forskere, at de har lyet om institusjonstilhrigheten sin og at de bare publiserer det som passer dem basert p deres politiske synspunkter. Ut fra det materiale Forskning.no har bragt frem stemmer ingen av delene.

Det er litt vanskelig navigere i beskyldningene, da Forskning.nos metode er si ting halvt ut og la det henge i luften at her er det juks ute og gr. La oss likevel forske navigere i deres landskap.

Ingen effekt - publiserer ikke

Den frste beskyldningen synes vre at forskerparet ikke har publisert resultatet av den studien de samarbeidet med forskningsrdet om fordi de ikke likte utfallet av studien. Studien handlet om hvorvidt MDMA kan redusere det psykologiske forsvaret hos behandlingsresistente pasienter med PTSD. Forskning.no slr med bred penn fast i sin overskrift "Ingen effekt - publiserer ikke." for den alminnelige leser vil dette leses som at man gjennom forskningen fant at MDMA ikke hadde effekt og at man derfor valgte ikke publisere. Forskning.no beskriver det selv slik:

"Hypotesen var at MDMA ville gjre pasienten tryggere og gjre det lettere pne seg for den flelsesmessige lringen som trengs for bli bedre.

Slik gikk det ikke. "

Til sttte for dette trekker bladet frem en epost fra professor John Halpern ved Harvard som skriver at "Obviously these visiting fellows did not complete that project." ikke fullfre et prosjekt er noe helt annet enn konkludere p et niv og s unnlate publisere disse konklusjonene. rsaken til at det ikke var mulig konkludere gjemmer seg godt nede i artikkelen. Studien de to skulle gjennomfre baserte seg p gjennomgang av et video og lydmateriale innsamlet fra et MDMA-forsk gjort med 19 forskspersoner i USA. Ut fra dette skulle man fortolke forskspersonenes emosjonelle respons i selve behandlingssituasjonen. Dette audiovisuelle materialet holdt for lav kvalitet og en slik meningsfull fortolkning var ikke mulig.

Siden Forskning.no p forhnd har bestemt seg for at resultatene ikke ble publisert fordi konklusjonen ikke stttet bruk av MDMA ved behandling av PTSD velger man presentere dette i en journalistisk kontekst hvor begrunnelsen fremstr som noe man har diktet opp for kunne ha et svar nr Forskning.no ringer:

"Da vi frst spurte Pl-rjan Johansen om hvorfor det ikke ble publisert noe fra selve MDMA-studien, benektet han at resultatene var negative og at det ikke ble publisert p studien. Han viser til at andre studier ekteparet har publisert, om andre temaer rundt LSD og MDMA som han mener ogs faller inn under prosjektet. Han viser ogs til at det amerikanske forskerparet Mithoefer har gjort studier som viser at MDMA virker.

Men etter gjentatte sprsml om hvor det ble av ekteparets egen MDMA-studie, fr vi etter noen dager svar: Lyden p det amerikanske datamaterialet var for drlig."

Etter noen dager kom de alts p dette svaret siden de ikke hadde noe bedre komme opp med. Eller, vent n litt. Litt lengre ned i artikkelen kommer det plutselig frem at prosjektlederen for forskningsprosjektet "forteller at han godtok ekteparets vurderinger av funnene og skrev en rund formulering i sluttrapporten om at hypotesen ikke ble bekreftet." Sluttrapporten er fra 2012. Det at den audiovisuelle kvaliteten p materialet ikke var bra nok til kunne trekke de ndvendige konklusjoner var alts ikke noe nytt forskerne kom opp med "etter noen dager". Det har vrt en tydelig premiss siden senest 2012. Muligens lengre. Denne mten skrive p er betegnende for hvordan Forskning.no har tilnrmet seg hele vinklingen. Det er liten eller ingen grunn til tvile p at det tar et par dager fra Forskning.no ringer til de fr en begrunnelse for hvorfor det ikke har vrt publisering. Spesielt siden det tydelig fremgr av artikkelen at det de frst har spurt om er hvorfor de ikke har publisert de "negative" resultatene og Johansen p dette har besvart benektende p at resultatene har vrt negative. Noe de da - om man legger prosjektlederens forklaring til grunn - heller ikke har vrt.

Mistenkeliggjringen kommer i et ekstra spesielt lys nr Forskning.no etterhvert flger opp med en annen vinkling (forskerpartets konflikt med sin frste prosjektleder - en konflikt som medfrte bytte av prosjektleder og at Forskningsrdet vedtok fortsette studien) et par dager senere og "plutselig" er klar over at Forskningsrdet allerede i 2009 ble gjort klar over at lydkvalitet p opptakene var en risiko ved prosjektet. Da Forskningsrdet valgte fortsette var det alts med kunnskap om at lydkvaliteten kunne bli et problem.

Men: Kan det vre at forskerne lyver? At MDMA egentlig ikke har noen effekt ved PTSD og at det hele er en dekkhistorie de har holdt fast p siden 2012. Det er selvsagt mulig, men det er svrt lite trolig. Hvorfor det? Jo fordi akkurat denne MDMA studien har vrt forsket p av flere forskjellige med ulike tilnrminger.

Mithoefer mfl. skriver i 2011 i journal of Psychopharmacology at (Forskning.no har ikke klart finne og lenke til denne - selv om Johansen/Krebs referer til den i teksten. De har i stedet lenket til en annen studie av samme forfattere om samme emne.):

"The primary outcome measure was the ClinicianAdministered PTSD Scale, administered at baseline, 4 days after each experimental session, and 2 months after the second session. Neurocognitivetesting, blood pressure, and temperature monitoring were performed. After 2-month follow-up, placebo subjects were offered the option to re-enroll in the experimental procedure with open-label MDMA. Decrease in Clinician-Administered PTSD Scale scores from baseline was significantly greater for the group that received MDMA than for the placebo group at all three time points after baseline. The rate of clinical response was 10/12 (83%) in the active treatment group versus 2/8 (25%) in the placebo group. There were no drug-related serious adverse events, adverse neurocognitive effects or clinically significant blood pressure increases. MDMA-assisted psychotherapy can be administered to posttraumatic stress disorder patients without evidence of harm, and it may be useful in patients refractory to other treatments."

Dette er en meget sterk konklusjon hva gjelder resultatet av studien. Urelatert til Krebs/Johansens forskning er det verdt merke seg at en oppfgingsstudie fra de samme konkluderte med at effektene holdt seg ogs etter flere r og at en studie som fulgte en tilsvarende gruppe i Sveits ogs rapporterte om signifikant bedring av selvrapportert tilstand.

Dette beviser p ingen mte at resultatene fra Krebs/Johansens studie ville vrt positive om datagrunnlaget hadde vrt sterkt nok. Men det at alle andre har ftt positive resultater nr de har vurdert det samme materialet gjr i alle fall at det kan vre lurt holde litt tilbake fr man med bred penn konkluderer med at de ikke publiserte fordi de -som Forskning.no skriver - fant "ingen effekt" nr de selv har en annen historie som de har hatt i over tre r.

Har de misbrukt NTNU-tilknytning?

Redaktr Nina Kristiansen treffer selv spikeren p hodet nr hun skriver:

" akademia er grensene ofte flytende p slutten av et engasjement eller stipendperiode. Lnna stopper, men forskeren eller stipendiaten er ikke ferdige med jobben de skal gjre. For forskning er ikke ferdig fr den er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Derfor er det ikke helt uvanlig at den tidligere ansatte fr lov til bruke sin gamle tittel ved publisering.

Men det finnes grenser for hvor lenge du titulere deg med en jobb du ikke lenger fr lnn fra."

Teri Krebs var PhD-studerende ved NTNU frem til nyttr 2014 Alt hun har publisert har hun publisert i sammenheng med denne forskerposisjonen. Engasjementet lp ut da hun (som s mange andre PhD-studerende) har kombinert doktorgradsarbeidet med et par barnefdsler og neo annet arbeid. Hun er i dialog med NTNU om forlengning av doktorgradsperioden da svangerskapspermisjonene gir grunnlag for dette. Forskning.no publiserte hennes kronikk 1. april. Det tre mneder etter at PhD-perioden lp ut og i en situasjon hvor hun er i dialog med NTNU om forlengelse basert p svangerskapsforsinkelse av PhD-arbeidet. Det er godt mulig at Forskning.no mener at tre mneder overstiger grensene "for hvor lenge du kan titulere deg" med en slik tilknytning. Det mener penbart ikke NTNU. I alle fall ikke fr det deres stipendiater skriver om blir kontroversielt. Pl-rjan Johansens tilknytnign til NTNU gikk ut i 2011. Likevel sender NTNU selv ut pressemelding 9. mars 2012, tre kvart r etter at hans tilknytning gikk ut hvor de skriver at:

"Now Teri Krebs and Pl-rjan Johansen, researchers at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), have taken a closer look at these experiments. Their results are being published in the Journal of Psychopharmacology."

NTNU konkluderer s pressemeldingen med trykke Johansen til sitt bryst ved sl fast at

"Krebs and Johansen are currently affiliated with the Department of Neuroscience at NTNU."

Hva skyldes s denne endringen i holdning til nr man er "currently affiliated" og ikke? Kan det ha sammenheng med at forskerne i mellomtiden har blitt kontroversielle i offentligheten og NTNU ikke nsker assosieres med dem lengre? Ved hoppe rett p NTNUs narrativ og ikke problematisere det hopper Forskning.no bukk over en utmerket anledning til drive institusjonskritisk journalistikk. Jeg skal ikke legge meg p Forskning.nos insinuasjonsniv og antyde at serviliteten kan skyldes at NTNU er en av Forskning.nos grunnleggere og strste finansieringskilder. Her fr leserne tenke selv.

Forholdet til forskningsrdet

Der Forskning.nos artikkel virkelig tar skrittet fra saksprosa til skjnnlitteratur er i omtalen av forskningsrdet. Her har journalisten penbart ikke ftt det hun hpet p, men valgt skrive det hun ville skrive uansett. Under den slende overskriften "Misbruk av forskningsrdets troverdighet" str det ...ingenting. I avsnittet over siteres Dag Bruusgaard p at han mener Forskningsrdet burde reagert mot en endring av forskningsfokus. S kommer det:

"Det har ikke Forskningsrdet gjort. De har hele veien godkjent endringene i prosjektet, vel og merke frem til og med metastudien. De er derfor forsiktige med kritisere ekteparet."

Med andre ord; alle endringer som er gjort frem til og med metastudien er godkjente. I tillegg har alts da Krebs/Johansen i perioden publisert to andre artikler som begge er basert p populasjonsstudier. Siden disse ble skrevet i prosjektperioden har Krebs/Johansen kreditert forskningsrdet. Dette gjr iflge Forskning.no at Hilde Jerk i Forskningsrdet "reagerer". Det er imidlertid ikke spesielt mye reaksjon spore i det faktiske sitatet:

"Populasjonsstudiene er ikke en del av prosjektets opprinnelige eller justerte ml og er derved ikke en del av bevilgningen fra Forskningsrdet, sier Jerk"

Javel ja. I stedet for reaksjon kan man vel ogs si at Jerk kommer med en helt uomstridt og i realiteten ganske s selvsagt saksopplysning. Litt som Harvards John Halpern som tidligere i teksten kunne informere Forskning.no om at en ikke publisert tekst "obviously" ikke var ferdig.

Nr Hilde Jerk i Forskningsrdet endelig fr anledning til besvare litt mer utfyllende er det ikke mye "reagerer" spore da heller:

"Prosjektet har vrt underlagt faglig vurdering og saksbehandling i henhold til praksis. Det ble gjennomfrt et prosjektlederskifte for dette prosjektet omtrent ett r etter oppstart. I den forbindelse ble prosjektet evaluert p nytt av fagkomiteen og besluttet viderefrt med ny prosjektleder og med noen krav knyttet til viderefringen. Vi mener med bakgrunn i dette at saken har vrt hndtert tilfredsstillende fra Forskningsrdets side."

Et avsnitt uten fnugg av kritikk fra Forskningsrdet med en tittel som fastslr "misbruk" med bred pensel kunne man jo forventet fra Finansavisen. Fra Forskning.no er det ikke bare skuffende. Det er penbart injurierende og sannsynligvis straffbart.

MAPS - Du skal dmmes p hvem dine venner er

Forskning.no bruker s veldig mye plass p en marginal sttte paret har ftt fra den amerikanske organisasjonen Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) som er de som gjennomfrte det opprinnelige MDMA-forsket og var i besittelse av kildematerialet. MAPS ga alts Johansen/Krebs en engangssttte p 9 000 USD til prosjektakvisisjon. Noe som med dagens dollarkurs er i underkant av 70 000 kroner. Dette ble ikke kreditert i artikler etter at det hadde gtt to r. Samtidig som Forskning.no sterkt problematiserer at forskerparet frte opp kreditering til forskningsrdet for en stor sttte p 3.5 millioner p to artikler som ble muliggjort av bevilgningen selv om de ikke var omfattet av den problematiserer da alts Forskning.no like sterkt at de ikkekrediterte en minimal bevilgning p ca 2% av det samme belpet p artikler som ikke var omfattet av scope for sttten. Det er godt mulig at Forskning.no kan argumentere for en av de to kritikklinjene. forst hvordan begge kan fremfres av samme organ i samme artikkel er noe i nrheten av umulig. Iflge Forskning.no finnes det da alts ingen korrekt mte kreditere p.

Alt er kritikkverdig om Forskning.no vil ta deg.

Bring de skyldige inn

Midt oppe i korstoget sitt snubler Forskning.no over noe som faktisk er alvorlig og som har potensielt store konsekvenser for den trygghet samfunnet kan fle til forskning og forskningsetikk i Norge. Dag Bruusgaard, leder i Den nasjonale etikkomit for medisin og helsefag er en rettssikkerhetsrisiko for alle forskere og uegnet i sin stilling.

Det er vanskelig - om ikke umulig - finne tilsvarende eksempler p forhndsdmming fra en komitleder som siden skal behandle en sak omhandlende enkeltpersoner i sin egen komit.

Frst fastslr Bruusgaard at

"NEM har et overordnet ansvar for holde et kritisk ye med det som foregr, s dette er en sak vi vil flge opp"

So far so good. Og s kommer det p lpende bnd.

Frst en tydeliggjring av konklusjonen snn fr saken i det hele tatt ligger p nemndas bord:

"Denne saken inneholder klare brudd p forskningsetiske prinsipper, sier Bruusgaard"

Deretter en tydeliggjring av at lederen for vr nemnd om forskningsetikk mener at forskeres private politiske synspunkter skal vre et kriterium ved tildeling av midler fra forskningsrdet:

"Jeg syns det er merkelig at Forskningsrdet kan gi s mye penger til en gruppe som p forhnd har vrt ute offentlig og markert at de jobber for legalisere disse stoffene. Har ikke NFR vrt klar over det? spr Bruusgaard."

Hvilke andre politiske synspunkter er det etikkeksperten mener skal gjre forskere uegnede til motta sttte til sine faglige prosjekter? Kan han nevne noen land hvor slike politiske filtre er etablert? Er det land vi liker sammenligne oss med?

Heksejakt i bruddstykker

Det er ikke stort igjen av svartmalingen fra bladet nr man leser alle artiklene samlet, legger dem ved siden av hverandre og krysskjrer informasjonen. Forskning.nos metode har vrt angripe hvert punkt lsrevet. P den ene siden er det galt kreditere. P den andre siden er det galt ikke gjre det. Det er galt kalle seg forsker tre mneder etter at PhD-stipendiatet gr ut, men det gjr ikke noe at institusjonen gjr det samme med en helt annen tidsplan.

Til sammen blir det vanskelig se eksakt hva de to er anklaget for, men det etterlatte inntrykket for alle som ikke har LSD-debatt p Forskning.no som sin primrinteresse blir at det er noe muffens her. Ingen ryk uten ild. Slik delegger man liv og karrierer.

Det er grunn til anta at denne saken kommer til f et etterspill, bde i PFU og rettslig. Dagbladet ble for ikke lenge siden dmt i en sak angende en ambulansesjfr. I den saken gjorde Hyesterett flgende klart:

"Den foreliggende saken gjelder grove beskyldninger [...]. Dette skjerper kravet til det faktiske grunnlaget disse bygger p. For at avisens fremstilling skal vre vernet av ytringsfriheten, m journalisten ha handlet in good faith in order to provide accurate and reliable information in accordance with the ethics of journalism"

Nr Hyesterett konkluderer med at Dagbladet ikke har agert med god og ansvarlig journalistikk skriver de blant annet:

"Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begtt, [...] avisen handlet ikke i aktsom god tro nr den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt."

Her har forskning.no p meget tynt grunnlag brukt uforbeholdne store ord. Johansen og Krebs skal ha "misbrukt", "trikset" og "lurt". De skal ha "latt vre publisere resultater" og s videre. Nr man bruker s store ord m man knne fre sannhetsbevis for dem. Det skal det bli spennende se Forskning.no forske over de neste mnedene.

hits